Noen for meg?

[Gjest Krimsky]

I disse tider hvor det jaktes på kjærlighet på tv og “alle andre” tusler rundt arm i arm og titter i butikkvinduer mens snøen laver ned, begynner jeg å lure på hvilken særing jeg må være. Jeg er en gutt på 24 år som aldri har vært sammen med noen, knapt nok kysset ei jente. Tror jeg vet bedre enn gjennomsnittet av nordmenn hvordan kvinnen er skrudd sammen, likevel skjønner jeg ikke hvordan hun fungerer.

Tross min relativt lave alder, har jeg fått meg noen smeller i livet, og kanskje fått et litt annet perspektiv på livet etter det. Jeg gjør det bra på skolen og er veldig ambisiøs, kanskje så ambisiøs at det til tider blir litt for mye av det gode. Så kan man analysere fram og tilbake om årsaken til det, er at det sannsynligvis er den eneste fronten i livet hvor jeg føler at jeg gjør det bra. Når man kommer opp i 20-årene etablerer flere og flere seg, gifter seg, og noen får barn. Man føler seg unektelig litt sær når man sitter som den eneste i vennegjengen som er totalt uten erfaring på det området, og diskusjonen går rundt samlivsting. Og det er litt sårt når familie og venner til stadighet spør om det er noe framgang på den fronten, når det hele tiden er status quo.

Jeg jobber med mennesker til daglig, noe jeg føler jeg er ganske god til. Imidlertid er det når jeg har sjansen til å prate med ei jente privat på tomannshånd at det låser seg. Jeg får det ikke helt til, ord stokker seg og rødmen kommer sigende, og det å by opp noen til en dans er mer stressende for meg enn all verdens eksamener. Jeg har vel egentlig alltid vært av den forsiktige og sjenerte typen, og selvtilliten har vel ikke vært verdens beste. Det virker som om noen jenter føler at de kan snakke med meg om ting, og det er jo hyggelig, men jeg tror likevel jeg blir sett mer på som en god venn enn en potensiell kjæreste.

Man gjør seg jo også noen tanker når man blir stadig eldre. Hvis man noensinne kommer i kontakt med ei jente, vil hun da syns jeg er veldig merkelig som ikke har noen erfaring? Noen synspunkt? Noen som sitter på et bra trylleformular for slike problemer?

[Gjest god helg til deg]

Ville bare si noe: da mannen min møtte meg, var han litt eldre enn det du er nå. Og han hadde kun kysset en eller to (så vidt). Han ventet på den rette... (meg!) Ikke stress, for en dag vil du nok møte den rette. Og da er du sikkert glad for at du ventet...

[ott]

Ville bare si noe: da mannen min møtte meg, var han litt eldre enn det du er nå. Og han hadde kun kysset en eller to (så vidt). Han ventet på den rette... (meg!) Ikke stress, for en dag vil du nok møte den rette. Og da er du sikkert glad for at du ventet...

Nå har det seg slik at for en del handler det ikke om å vente på den rette, men om å ikke komme noen vei.

Det er utrolig frustrerende å vite at man ikke har noen fordi en sperre i hodet nekter en å nå dit.

[ott]

Det er ikke noe artig å være ute av stand til å få seg en kjæreste når det egentlig ikke er noen grunn til at det skal være slik. Jeg sliter med det samme selv, muligens på en bredere front. I det siste har jeg faktisk gått til det steg å søke hjelp for problemet. Ut fra det du skriver om sjenerthet og mangel på selvtillit kan det hende du burde vurdere det samme selv, sånt kan være vanskelig å bli kvitt på egen hånd.

Jeg tror og håper at mangel på erfaring ikke har så mye å si når en kommer så langt. Det ville vært rart hvis det motsatte skulle være tilfelle i hvert fall.

[petter smart]

Ville bare si noe: da mannen min møtte meg, var han litt eldre enn det du er nå. Og han hadde kun kysset en eller to (så vidt). Han ventet på den rette... (meg!) Ikke stress, for en dag vil du nok møte den rette. Og da er du sikkert glad for at du ventet...

Det er stor forskjell på å vente på den rette og å være ute av stand til å engang snakke med en kvinne.

Denne mannen har et problem og jo lenger tid som går jo verre blir problemet.

Kanskje har han allerede truffen den rette, men ikke klart å gjøre noe med det. Uansett er det kjekt å ha kjærester, selv om de ikke er "den rette".