utdanning og videre samboerforhold?

[Gjest snart student]

Er 19 år, har samboer og fullført videregående skole. Jobber som hjelpepleier men ønsker å utdanne meg til lærer. Har søkt, og kan begynne i Januar. Min samboer og jeg ble kjent gjennom felles venner, og fant ut at vi ønsket begge å bli lærere og jobbe innenfor opplæring. alt vel så langt. men etter ent vgs. har han begynt å tvile, 6 mnd "fri" har kanskje vært deilig for ham og han ønsker ikke å flytte,og sier at han ikke lenger vet hva han skal bli. Han virker redd for å begynne på noe nytt, og skjønner ham, men er og redd for at det er dette som skal skille oss. Har ikke lyst på et avstandsforhold, men vi har det ellers veldig godt, med alle opp- og nedturer som er å finne i parforhold. Noen som har noen råd om hva jeg bør si/gjøre? har fortalt om hvor viktig det er for MEG å utdanne meg, og han sier at han på ingen måte skal holde meg i gjen, hva han nå måtte mene med det.

[Gjest Individualisten]

Han mener vel at han ikke vil du skal velge han foran å fortsette utdannelsen din. Dette valget må du ta fullt og helt basert på hvor lyst du har til å videreutdanne deg og ikke i forhold til hvor han har lyst til å bo. Utdannelse er et viktig valg, og du er for ung til å la deg styre av hva han vil.

For tenk på hva utfallet kan bli: Hvis forholdet deres tar slutt, og du vet han var den eneste grunnen til at du ikke jobber som det du har mest lyst til, kommer du til å angre. Eller hva om alt går super bra; så hadde dere antageligvis klart et avstandsforhold også, og du kommer fortsatt til å angre.

Jeg tok selv det valget, og er veldig fornøyd med det selv om det til tider er litt tungt å leve fra hverandre. Du må huske at uansett hvor vankelige slike valg er, så utelukker jo ikke det ene nødvendigvis det andre. Hvis dere er motiverte, så kan et avstandsforhold gå veldig bra og du vil i tillegg ha fått videreutdannet deg. Kanskje kommer han også etter om en stund og dere kan bo sammen der. Eller kanskje det finnes et tilsvarende studietilbud i nærheten av der dere bir nå, så avstanden ikke blir så veldig stor.

Tenk på deg selv; det er tross alt ditt arbeid, og ikke hans! Sammenlign de få årene du ville levd i et avstandsforhold, med alle de årene du vil måtte jobbet i jobb du ikke trives? Er det verdt det? Hvis situasjonen hadde vært omvendt og det var han som ville reise og du som ville bli, ville du latt han ikke videreutdanne seg bare på grunn av deg?

Lykke til!