Liker ikke fars "nye" samboer

[Gjest Skilsmissebarn]

Tråden et par hakk under minnet meg plutselig på min egen forestående julefeiring. Eller skilsmissebarn og barn... Jeg har jo snart 25, men det er fremdeles familien jeg feirer jul med.

Problemet er at jeg synes fars nye samboer er forferdelig, og det tar fra meg gleden ved å skulle "hjem" til familiehøytid. Hun er helt motsatt av min mor, og huset jeg pleide kalle mitt hjem er forvandlet til et virrvarr av unger og rot.

Har prøvd å forstå hva det er jeg misliker ved henne, for å prøve å avsløre meg selv i å bare være fordomsfull fordi hun ikke er som min mor, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke hadde likt hennes vesen uansett om hun var min fars samboer eller ikke.

Jeg reagerer på hvordan hun prioriterer seg selv foran sine barn, hvordan hun alltid skal ha det siste ordet og den beste historien, hvordan de sitter å drikker foran barna, hvordan hun ikke gir noen oppfølging i forhold til skolen deres, hvordan hun manipulerer andre til å alltid bli den det er mest synd på ved en konfrontasjon osv osv

Det er vel kanskje påfallende at mange av de tingene jeg kritiserer har med hennes måte å oppdra barna sine på, men jeg synes virkelig synd på dem. Det er så mange ting som "mangler" sett i forhold til hvordan jeg hadde det når jeg var på hennes barns alder (mellom 8 og 22 år). Det er jo sikkert litt arv inni bildet også, men jeg tror miljøet kan styre mange av disse tingene: alle barna har lese og skrive vansker, de er ikke interesserte i skolen eller høyere utdannelse, de har ingen hobbyer og bruker veldig mye tid på internett of foran TVen ++.

Jeg skjønner at kanskje ikke alle nødvendigvis er sports interesserte eller har lyst på en universitets utdannelse, men synes det er veldig påfallende at de aller er så like på denne måten. Jeg føler de går glipp av så mye fordi hun er egoistisk. For eksempel så diskuterte vi hobbyer en gang, og hun forsvarte seg med at hun ikke ville tvinge 12 åringen til å være med ting på som hun ikke ville, men at hun ville støtte henne hvis det var noe hun hadde lyst til. Personlig tror jeg at man trenger å bli tvunget litt i en alder av 12 år, man er da altfor ung til å vite sitt eget beste.

Jeg prøver å være glad for at min far har funnet seg en ny han har det bra med, men det er veldig slitsomt og gå rundt "hjemme" med en maske på og late som man syns det er hyggelig å feire jul. Noen som har tips fra en lignende situasjon? Det blir vel nesten litt som svigermor syndromet mange opplever, for hun vil jo aldri bli i nærheten av noen reservemor for meg siden jeg var 20 år før jeg møtte henne.

[Gjest ffffffff]

Alle disse tingene du misliker og kritiserer er jo like mye din fars skyld? Det er din fars oppførsel også,hans hjem og hans barn (eller stebarn). Men det er henne du ikke kan fordra....

Eneste tipset blir å late som ingen ting, være så hyggelig du kan og forsøke å ha det så hyggelig du kan.

Eventuelt feire jul et annet sted.

[Mistera]

Vel det er vel ikke samme situasjonen, men jeg har da feiret jul med mennesker jeg ikke liker, og må gjøre dette også i år!

Bite tennene sammen og late som du har det gøy og hyggelig, i en tid man skal ha det gøy og hyggelig, jeg syntes dette er både meget utpsykende og urettferdig, men hva gjør man ikke for å beholde freden i familien?

I mitt tilfelle så er det søsteren min det gjelder, og siden mor vil feire sammen med henne så blir jeg enten alene eller jeg må bli med på feiringen.

Jeg tåler ikke samboeren hennes, og i år skal vi feire hos dem, sammen med min søsters samboer sin familie... og alle er like ufordragelige som samboeren hennes!

Men jeg har blitt så vandt til å "late" som i julen, at et år til klarer jeg vel!

[Gjest Skilsmissebarn]

Alle disse tingene du misliker og kritiserer er jo like mye din fars skyld? Det er din fars oppførsel også,hans hjem og hans barn (eller stebarn). Men det er henne du ikke kan fordra....

Eneste tipset blir å late som ingen ting, være så hyggelig du kan og forsøke å ha det så hyggelig du kan.

Eventuelt feire jul et annet sted.

Ingen av de er min fars barn. Klart han er reservepappa for dem, men han kom såpass sent inn i bildet og de har alle kontakt med sine virkelige fedre. Hun er dessuten en såpass sterk og manipulerende dame at jeg tror nok ikke han har så mye å si når det kommer til barneoppdragelsen. De er jo tross alt hennes barn. Det skal vel sies at min mor var den med sterkest meninger i huset før og den som styrte barneoppdragelsen av min bror og meg, så kanskje han har hatt tilløp til dette hele tiden? Jeg bare husker han var så anderledes når jeg var på disse barnas alder, og jeg klandrer henne for å ha gjort han til en person jeg ikke trives så godt med lenger.

Å feire jul et annet sted er ikke noe alternativ. Vi følger annet hvert år regelen. Jeg skriver heller noen frustrerte meldinger på DOL enn å såre min pappa med følelsene rundt dette temaet. Jeg vet jo veldig godt at de alle setter stor pris på meg når jeg er der. Jeg skulle bare ønske jeg klarte å sette like stor pris på det selv, men hun irriterer meg så fryktelig... Jeg begynner jo å bli ganske god til å late som ingen ting...

[skorpionfisken]

Hva med å kutte ut jul med din far og feire den med din mor istedet. Eller er det like ille der?

[Gjest Skilsmissebarn]

Hva med å kutte ut jul med din far og feire den med din mor istedet. Eller er det like ille der?

Jeg skrev litt om akkurat det i svaret til ffffffff... Vi feirer jul annenhvert år hos mor og far, og jul hos mor er veldig trivelig. Ny sambo er hyggelig og snill, og mor blomstrer. Det er bare godt å se på.

Jeg er jo dessuten ikke interessert i å bryte kontakten med min far. Han hadde nok blitt veldig lei seg om jeg skulle ty til slike midler for å slippe å se henne. Da putter jeg heller egoismen i en skuff i jula, biter tenna sammen og later som ikkeno. Det er jo tross alt bedre at jeg er litt irritert enn at resten av huset er skuffet over at jeg ikke vil se dem.

Hun lager jo i det minste god mat!

[Gjest Krøllalfaen]

Du er 20 år nå, er det så? Eller eldre? Jeg synes ikke du behøver å ta hensyn til hva din far synes og ikke synes om hvor du skal feire jul. Du er voksen nok til å bestemme selv. Julaften skal vi vel ha det hyggelig?

Reis til din mor på julaften. De har nå likevel alle hennes barn der, en fra eller til kan vel ikke gjøre så mye?

[Gjest Sniff]

Finn på noe annet i julen, om du mistrives slik hos din far. Du er snart 25 år sa du,- blir litt patetisk med "annethvert-års regelen" når man er voksen? Når man ikke trives med det, altså!

[Gjest Skilsmissebarn]

Jeg må innrømme jeg blir litt overrasket over noen av svarene jeg får. Forventet meg nok mere i retning av å bite det i meg, istedet for å rømme fra problemet ved å feire jul et annet sted.

Ja, jeg er 25 år og annet-hverts-år-regelen er kanskje ikke like gyldig lenger, men å slutte å feire jul med far fordi jeg synes samboeren hans er irriterende er da vel litt drøyt? De kommer jo mest sannsynlig til å bli gamle sammen og jeg må jo på en eller annen måte bare finne meg i at hun aldri kommer til å bli like snill mot meg som mamma, oppdra ungene sine på samme måte som henne eller bety like mye for meg. Men det er vel ingen grunn til å slutte å prøve å komme overens med henne?

Selvfølgelig vil jeg ta hensyn til hva faren min mener om hvor jeg vil feire julen. Han er jo faren min, jeg bryr meg veldig masse om hva han føler. Og det er jo jul! Som folk har poengtert tidligere i tråder her, så er det en familiehøytid. Samme hvor teit jeg synes hun er, vil gleden over å gjøre pappa glad overskygge denne frustrasjonen. Julen er ingen tid for å være egoistisk.

Jeg har nok formulert meg litt feil i innlegget, for jeg skrev det ikke for å få tips om hvor jeg skal feire jul. Det jeg trenger er tips om hvordan komme over slike irritasjons momenter som jeg finner hos henne sånn at det skal være lettere å komme seg igjennom denne tiden...

Det er bra vi er forskjellige, ellers så hadde det blitt fryktelig kjedelig her i verden!

[Mista nikket]

Du kan ikke forandre din far eller hans samboer. Det eneste du kan forandre er dine holdninger til dem. Litt vanskelig å gjøre, men når du tar dette til din sannhet vil du merke at alt faller på plass og det blir mye lettere.

Har selv opplevd å ikke like noens oppførsel, men da mine holdninger ble forandret, ble det mye lettere å omgå den personen