Skilte foreldre & jul

[Gjest Sniff]

Inspirert av innlegget under skrevet av Krøllalfaen (uavhengig av dette innlegget, for jeg synes det var noe sært der...)

Det var sååå mange som mente at det nye paret burde la eksen komme til dem juleaften. Fordi ungene var vant til det.

Er det sånn i virkeligheten også? Er det mange som feirer jul sammen selv om de er skilt?

Jeg har ærlig talt ikke hørt om noen som gjør det slik. Annet hvert år jul/påske etc. pleier å være vanlig.

Ungene er jo også vant til at foreldrene bor sammen, er på ferie sammen osv osv. Man fortsetter jo ikke alt dette på samme måte når man skiller seg, og i tillegg får et nytt familieliv??

Er det meg som ikke kjenner alle de gjennomsnitts-skilsmissefamiliene som feirer jul sammen, eller er DOL'erne litt utenom det vanlige...?

[Inne]

Sukk...vi diskuterer fortsatt hvordan vi skal gjøre det i jula!

Er det vanlig at barnet er HELE jula hos en familie? (en uke) Vi har så langt valgt å dele opp helligdagene. Lille julaften, og julaften hos en 1. og 2. dag hos neste. Den som ikke har barnet julaften har det nyttårsfaften.

Dette er jo litt stress og kan være slitsomt for barnet, men den vanlige ordningen er jo også noen dager her og noen dager der....

Hva gjør dere?

[Gjest tips]

Jeg kjenner noen som feirer sammen, men de fleste jeg kjenner sm er skilt, har barna annen hver jul osv (kommer an på hvor nærme de bor, om det er hele julen ett sted, eller om de bytter underveis i julen).

men poenget i diskusjonen under, var at barna hadde feiret sammen med begge foreldrene i alle år, også i mange år etter de var skilt, og jeg er enig i at det ikke er en selvfølge at dette opphører umidelbart den ene etablerer seg på nytt.

Det er barna som er viktigst, både i julen og i foreldrenes liv.

Jeg ville enten gitt det et forsøk, eller feiret julen slik jeg gjorde før jeg ble samboer, hvis jeg var den nye samboeren. Så fikk man heller evaluere det etter denne julen, og gi et års frist til neste år, hvis det ikke fungerte.

Min onkel feiret sammen med sin eks og alle barna i mange år, også i mange år etter han fikk ny kjæreste, men hun var ikke med på julaften der.

[skorpionfisken]

Jeg og min ex har et utmerket samarbeide om barna.

Jeg har ny samboer og min ex har ny samboer, min samboer har barn med to exer.

Det kunne ikke ramle oss inn å feire jula sammen med noen av dem.

Ideelt sett ville jeg at barna skulle være hos den ene lillejulaften og hos den andre julaften. Sånn fungerer det med min sambo og hans ex. Men min ex reiser 250 mil til ett annet land for å feire jul sammen med sin nye samboers familie.

Jeg (med støtte fra barna) har satt meg helt på bakbeina der. De er borte over 14 dager i jula, fra skoleslutt til skolestart. Jeg nekter å sende mine barn bort hele jula og nyttåret. Derfor har jeg hittil vunnet diskusjonen og barna har blitt hos meg i jula.

Om de velger å feire jul hjemme ett år så blir diskusjonen en annen. Da skal de gjerne få ha dem julaften og nyttårsaften hvis jeg får lillejulaften og noen dager i romjula.

[Gjest Sniff]

Sukk...vi diskuterer fortsatt hvordan vi skal gjøre det i jula!

Er det vanlig at barnet er HELE jula hos en familie? (en uke) Vi har så langt valgt å dele opp helligdagene. Lille julaften, og julaften hos en 1. og 2. dag hos neste. Den som ikke har barnet julaften har det nyttårsfaften.

Dette er jo litt stress og kan være slitsomt for barnet, men den vanlige ordningen er jo også noen dager her og noen dager der....

Hva gjør dere?

Det jeg kjenner mest til, er at man splitter jula i to, ca. like mange dager hvert sted.

[Gjest det lar seg gjøre.]

Jeg hadde ikke hatt noe imot å feire jul sammen med x-er og y-er. Samoberen min er ikke like fleksibel mht til MIN eks - synd! Jeg har ingen problemer med å omgås hans!

Skal feire jul med et par som har vært skilt i mange herrens år, men som alltid pleier å feire jul sammen, da de har felles barn og er gode venner. Den ene har ny partner som naturligvis også er med!

[Gjest Elextra]

Jeg kjenner faktisk til flere som feirer med x'en selv om begge er etablert på nytt. I minst ett av tilfellene har begge da hatt med nye partnere.

Jeg stusset da jeg hørte om dette første gang, men skjønner jo at det er for barnas skyld (og litt for foreldrene, som synes julen er stusselig uten de største barna). Og for de fleste er det vel snakk om at de er et par timer sammen, f.eks. til kaffe etter middag, og ikke hele dagen/kvelden.

Litt glad for at jeg bare er i en enkelt kjernefamilie.

[msna]

Det var vel i fjor før jul Eli Rygg var i et ukeblad og fortalte at hun feiret jul sammen med sine ekser som hun har barn med. Det gikk visst veldig greit!

[siria. Stupidity in a woman is unfeminine. Nietzsche]

Det jeg kjenner mest til, er at man splitter jula i to, ca. like mange dager hvert sted.

Jeg feirer jul sammen med eksen min som jeg har barn med. Han kommer jukaften, spiser middag osv. Han pleier å reise igjen når sønnen vår legger seg, sånn i 10-tida. Så har han han et par-tre dager i jula. Han pleier også å være sammen med oss nyttårskvelden.

[Dorthe]

Jeg kjenner flere som er sammen enda ungene er voksne.

Sjøl sender jeg den minste til faren hvis det er mulig. De er mange og har nisse og har masse presanger. Dessuten er minstemann redd mora mi.

[Gjest den nye...]

Hvordan foreldre som har gått fra hverandre feirer jul er vel egentlig ganske forskjellig.

Er begge single og fremdeles kan omgås,ser jeg ikke noe galt i at de feirer jul sammen.Men er vel like greit å venne seg til å dele samværet med en gang.

Dagen kommer der den ene,eller begge starter ett nytt forhold,og da blir det vel vanskelig å plutselig skal omstille seg..

Samboeren min har to barn fra tidligere forhold.Han feiret den første julen sammen med eksen,selvfølgelig for barnas skyld,men ga beskjed om at hun ikke kom til å bli invitert hjem til oss iår.Noe vi alle er enige om.

på det tidspunktet var alt nytt,og vi hadde knapt kjent hverandre ett år.

Nå har vi været samboere i ett år,og da hadde jeg synes det var rart om han valgte å feire jul med eksen.

Det er sårt for den som ikke får være med barnet sitt på julaften,men slik er det dessverre blitt og da må man vel gjøre det beste??

Barna kommer alltid først,innen rimelighetens grenser.

Det er nå min mening.

Far skal feire jul for første gang med begge barna sine,og han har aldri gledet seg mer til jul!! )

I vårt tilfelle har han alltid gjort det beste for barna,og det lønner seg vel i lengden!?!

Virker ihvertfall sånn.

Sikkert litt rotete dette,men sånn er nå det bare.

God Jul!!

[favn]

Jeg vet ikke så mye om hvordan nymoderne familiekonstellasjoner ordner jula, men en ting er sikkert og det er at ingenting er sikkert mht det å gjøre alle fornøyde.

Det lureste er sikkert å planlegge og bestemme i god tid. Så slipper noen å bli sittende med en enorm peppekakedeig og ribbefett rennende ut av halvåpen og fortørnet munn.

Jeg leste den andre tråden. Selv om hovedinnskriver skulle være en s.k. 'provokatør' (hva er det for noe utover at vedkommende har funnet på en privat historie?), er jo problemstillingen aktuell.

Den som innleder forhold til kvinner og menn som har barn, bør belage seg på å komme i andre rekke i mange, mange situasjoner.

Etter mitt syn bør foreldrene bestemme hvordan det skal gjøres. Men ikke for enhver pris.

Jeg er slett ikke sikker på om jeg ville sagt ja til at en (for meg) fremmed person jeg hadde antipati mot (slik innskriveren har), skulle sitte ved mitt bord på selveste julaften - fordi vedkommende krevde det!? Akkurat der synes jeg den aktuelle moren i den andre tråden er på bærtur - altså i det at hun framsetter dette som et krav (!) for at faren skal få ha ungene. Og hvordan er det mulig i grunnen, å ville være i et fremmed hjem hos en person man ikke liker? På julaften.

Jeg tror for øvrig at hele kjernefamiliedyrkingen for en stor del er en voksengreie. Ungene er skilsmissebarn resten av året. Så er de virkelig så keene på å ha både mor og far hos seg denne dagen?

Personlig går jeg for mor-far-barn og gjerne nye partnere på julaften hvis det er greit for alle. Men ikke hvis noen blir såret.

[Gjest helt enig]

Jeg vet ikke så mye om hvordan nymoderne familiekonstellasjoner ordner jula, men en ting er sikkert og det er at ingenting er sikkert mht det å gjøre alle fornøyde.

Det lureste er sikkert å planlegge og bestemme i god tid. Så slipper noen å bli sittende med en enorm peppekakedeig og ribbefett rennende ut av halvåpen og fortørnet munn.

Jeg leste den andre tråden. Selv om hovedinnskriver skulle være en s.k. 'provokatør' (hva er det for noe utover at vedkommende har funnet på en privat historie?), er jo problemstillingen aktuell.

Den som innleder forhold til kvinner og menn som har barn, bør belage seg på å komme i andre rekke i mange, mange situasjoner.

Etter mitt syn bør foreldrene bestemme hvordan det skal gjøres. Men ikke for enhver pris.

Jeg er slett ikke sikker på om jeg ville sagt ja til at en (for meg) fremmed person jeg hadde antipati mot (slik innskriveren har), skulle sitte ved mitt bord på selveste julaften - fordi vedkommende krevde det!? Akkurat der synes jeg den aktuelle moren i den andre tråden er på bærtur - altså i det at hun framsetter dette som et krav (!) for at faren skal få ha ungene. Og hvordan er det mulig i grunnen, å ville være i et fremmed hjem hos en person man ikke liker? På julaften.

Jeg tror for øvrig at hele kjernefamiliedyrkingen for en stor del er en voksengreie. Ungene er skilsmissebarn resten av året. Så er de virkelig så keene på å ha både mor og far hos seg denne dagen?

Personlig går jeg for mor-far-barn og gjerne nye partnere på julaften hvis det er greit for alle. Men ikke hvis noen blir såret.

Takk,Takk,Takk!!!

Dette er det mest fornuftige jeg har lest i denne saken.

[msna]

Jeg vet ikke så mye om hvordan nymoderne familiekonstellasjoner ordner jula, men en ting er sikkert og det er at ingenting er sikkert mht det å gjøre alle fornøyde.

Det lureste er sikkert å planlegge og bestemme i god tid. Så slipper noen å bli sittende med en enorm peppekakedeig og ribbefett rennende ut av halvåpen og fortørnet munn.

Jeg leste den andre tråden. Selv om hovedinnskriver skulle være en s.k. 'provokatør' (hva er det for noe utover at vedkommende har funnet på en privat historie?), er jo problemstillingen aktuell.

Den som innleder forhold til kvinner og menn som har barn, bør belage seg på å komme i andre rekke i mange, mange situasjoner.

Etter mitt syn bør foreldrene bestemme hvordan det skal gjøres. Men ikke for enhver pris.

Jeg er slett ikke sikker på om jeg ville sagt ja til at en (for meg) fremmed person jeg hadde antipati mot (slik innskriveren har), skulle sitte ved mitt bord på selveste julaften - fordi vedkommende krevde det!? Akkurat der synes jeg den aktuelle moren i den andre tråden er på bærtur - altså i det at hun framsetter dette som et krav (!) for at faren skal få ha ungene. Og hvordan er det mulig i grunnen, å ville være i et fremmed hjem hos en person man ikke liker? På julaften.

Jeg tror for øvrig at hele kjernefamiliedyrkingen for en stor del er en voksengreie. Ungene er skilsmissebarn resten av året. Så er de virkelig så keene på å ha både mor og far hos seg denne dagen?

Personlig går jeg for mor-far-barn og gjerne nye partnere på julaften hvis det er greit for alle. Men ikke hvis noen blir såret.

Jeg tror at mange problemer skyldes at alt er blitt OK i dag. Det kan ikke være lett å komme ny inn i en gjeng med såkalt frigjorte mennesker hvor det forventes at du skal være like frigjort. La oss si det er et fraskilt par som har barn sammen, og hvis f.eks. kvinnen har ny partner. Alle vil jo synes det er strålende hvis disse tre voksne er gode venner og endatil klarer å feire jul og andre store dager sammen, i fred og fordragelighet.

Så kommer slangen i paradis, han finner en ny som ikke er så frigjort, hun blir rett og slett sjalu på denne idyllen og hun liker ikke at han fortsatt har så god kontakt med sin eks. Hva da?? Skal hun undertrykke sine vonde følelser for dette, skal hun lide seg gjennom høytid etter høytid i "storfamilien" fordi det forventes av henne. Er hennes sjalusifølelser mindreverdig, ødeleggende osv.

Jeg sier ikke at vi ikke skal ferie sammen for barnas skyld, det er jo kjempeflott at det går an! Men det kan være vanskelig for mange, det ser jeg.

[favn]

Takk,Takk,Takk!!!

Dette er det mest fornuftige jeg har lest i denne saken.

Joa... men må du være anonym-anonym for å si det?

[Gjest den nye]

Joa... men må du være anonym-anonym for å si det?

SORRY!!

Var ikke meningen...

)

[favn]

Jeg tror at mange problemer skyldes at alt er blitt OK i dag. Det kan ikke være lett å komme ny inn i en gjeng med såkalt frigjorte mennesker hvor det forventes at du skal være like frigjort. La oss si det er et fraskilt par som har barn sammen, og hvis f.eks. kvinnen har ny partner. Alle vil jo synes det er strålende hvis disse tre voksne er gode venner og endatil klarer å feire jul og andre store dager sammen, i fred og fordragelighet.

Så kommer slangen i paradis, han finner en ny som ikke er så frigjort, hun blir rett og slett sjalu på denne idyllen og hun liker ikke at han fortsatt har så god kontakt med sin eks. Hva da?? Skal hun undertrykke sine vonde følelser for dette, skal hun lide seg gjennom høytid etter høytid i "storfamilien" fordi det forventes av henne. Er hennes sjalusifølelser mindreverdig, ødeleggende osv.

Jeg sier ikke at vi ikke skal ferie sammen for barnas skyld, det er jo kjempeflott at det går an! Men det kan være vanskelig for mange, det ser jeg.

Men her må man klare å skille litt. Dette handler (som regel) ikke om de nye partnerene. Folk med barn er skilte slik barnløse er skilte. De er kort sagt ikke interessert i hverandre.

Disse fraskilte foreldrene, omgås ikke hverandre (mer eller mindre) fordi de ikke vil gi slipp på hverandre, men fordi de sammen er _foreldre_ til et eller flere barn.

Voksne må da greie å ta det uten å legge mer i det enn det er.

Det kunne ikke ramle meg inn i halvsøvne å la være å møte og snakke med far til mine barn om dette og hint angående barna. Jeg ville rett og slett blitt pissed dersom en ny partner forventet eller forlangte noe sånt.

Men julaften... den diplomatiske varianten for dem som ikke blir enige... den nye partneren skjærer tenner tre juler, den andre forelderen en jul. Altså 75/25? Eh...

[msna]

Men her må man klare å skille litt. Dette handler (som regel) ikke om de nye partnerene. Folk med barn er skilte slik barnløse er skilte. De er kort sagt ikke interessert i hverandre.

Disse fraskilte foreldrene, omgås ikke hverandre (mer eller mindre) fordi de ikke vil gi slipp på hverandre, men fordi de sammen er _foreldre_ til et eller flere barn.

Voksne må da greie å ta det uten å legge mer i det enn det er.

Det kunne ikke ramle meg inn i halvsøvne å la være å møte og snakke med far til mine barn om dette og hint angående barna. Jeg ville rett og slett blitt pissed dersom en ny partner forventet eller forlangte noe sånt.

Men julaften... den diplomatiske varianten for dem som ikke blir enige... den nye partneren skjærer tenner tre juler, den andre forelderen en jul. Altså 75/25? Eh...

Ja, det blir vel det nye i samværsavtaler, hvor mye samvær må man tåle å ha med partnerens eks.? He, he, vi mennesker er flink til å komplisere ting som kan være så enkelt.

[Gjest den nye]

Men her må man klare å skille litt. Dette handler (som regel) ikke om de nye partnerene. Folk med barn er skilte slik barnløse er skilte. De er kort sagt ikke interessert i hverandre.

Disse fraskilte foreldrene, omgås ikke hverandre (mer eller mindre) fordi de ikke vil gi slipp på hverandre, men fordi de sammen er _foreldre_ til et eller flere barn.

Voksne må da greie å ta det uten å legge mer i det enn det er.

Det kunne ikke ramle meg inn i halvsøvne å la være å møte og snakke med far til mine barn om dette og hint angående barna. Jeg ville rett og slett blitt pissed dersom en ny partner forventet eller forlangte noe sånt.

Men julaften... den diplomatiske varianten for dem som ikke blir enige... den nye partneren skjærer tenner tre juler, den andre forelderen en jul. Altså 75/25? Eh...

Jeg er en av de "nye" barnløse partnerne,og jeg har ennå ikke skjært tenner:)

Går vel begge veier,tenker jeg.

Det viktigste er barnas beste,så får både tidligere og nye partnere,sette sine behov til side.

Sårt evne for mange,men man velger jo selv hvordan man vil leve livet sitt.

Det er barna som er de store taperne i samlivsbrudd.Glad jeg ikke har egne barn.

Må være ganske vanskelig å vokse opp i disse tider,med mine,dine og våre barn.

Så det så....

[Gjest Har skilte foreldre]

Det som jeg har hørt som er mest vanlig og som er vanlig etter at mine foreldre ble skilt er at foreldrene byttet på å ha barna annet hvert år på julaften og nyttårsaften...

For eks: at jeg feiret jul hos mamma og nyttårsaften hos pappa i 2003

I 2004 skulle jeg ha feiret julaften sammen med pappa og nyttårsaften sammen med mamma..

Det som en person nevnte lengre nede i sitt svar at ungene var to dager her og to dager der, tror jeg ikke er så vanlig..Altså svært uvanlig...

Jeg feiret ikke jul sammen med begge foreldrene mine etter at foreldrene mine ble skilt. Tviler på at det er så mange foreldre som feirer jul sammen etter at dem ble skilt..

Ellers kan jeg si at den eneste triste med å ha skilte foreldre er at man ikke kan feire julaften sammen med begge foreldrene...

Men ellers så tror jeg at å ha skilte foreldre og feire jul hver for seg blir en såkalt vanesak etter en del år...