Utro og det er ikke min stil

[Gjest Life's a bitch]

Kjenner knapt meg selv igjen for tiden. Har vært sammen med samme mann i 6 år, gift i 3 og har barn, hus og alt som skal til. Forholdet har skurret litt en stund, det vil si at jeg synes det. Han ser ikke problemne i det hele tatt.

Vi har ikke felles interesser, snarere tvert om. Han har nesten ikke venner, er stille og litt tilbaketrukket. Jeg har mange, og er med dem mye og ofte. Vi gjør omtrent aldri noe sammen lenger, føler at jeg bare er her av gammel vane.

Jeg er selvsagt glad i ham, vi har opplevd mye sammen. Men det er noe som mangler. For ham er jeg hele verden... Det blir noe ujevnt synes jeg.

I sommer møtte jeg en kar ute, og falt pladask. En slags deilig virkelighetsflukt, deilig å føle seg forelsket igjen. Etter kort tid gikk det over av seg selv, jeg sa hva som hadde skjedd og hva jeg følte, og var klar til å flytte ut. Men nei, alt ble tilgitt og han orket ikke tanken på at jeg skulle flytte.

Så her sitter jeg nå, og har et forhold til min beste kamerat... Det er ikke meg i det hele tatt dette her, føler meg skikkelig jævlig. Samtidig har jeg ikke nok guts til å pakke sakene og flytte, jeg er redd for å gå fra ham.

Aner ikke hva jeg skal gjøre nå. Noen kloke hoder som kan gi meg et puff på veien.

[Gjest hjulvisp]

Er "din beste kamerat" samme mann som du falt pladask for, eller?

[Gjest vendttilbake]

Hei!

Kjenner igjen dette fra oss selv.

Kunne du tenke deg å få din "beste venn/samboer" som din beste elsker, en du blir lidenskapelig opptatt av igjen?

Det er nemlig fullt mulig.

Hvordan?

[Gjest Life's a bitch]

Er "din beste kamerat" samme mann som du falt pladask for, eller?

Nei, det er ikke det. Det er en jeg har kjent lenge.