Nå vil jeg snart begynne å prøve aktivt!

[fuji1365380447]

Jeg og samboeren er enige om at vi skal ha barn, men vi er ikke helt enige om NÅR det skal skje. Jeg ville helt blitt gravid i går, mens han gjerne vil vente et år til...

Jeg sluttet på P-pillen for ca et halvt år siden, og i denne perioden har vi brukt kondomer og sikre perioder som prevensjon.

Jeg har god oversikt over eggløsningen min, så derfor er det lite sannsylig at jeg blir gravid ved en "tilfeldighet". Og dessuten har jeg ikke lyst til å lure ham. Så når jeg er i faresonen, så ber jeg han bruke kondom.

Men jeg blir mer og mer lysten på å "glemme" å si i fra. Jeg tror at han bare ville bli glad, det er bare snakk om tid likevel.

Hva syntes dere? Skal jeg "tuste" litt med datoene med vilje, eller skal jeg vente til han er med på mer aktiv prøving?

[Gjest hos oss]

Jeg ville gitt beskjed om at jeg var klar, og ikke kom til å telle dager / holde orden på / gi beskjed om hvor jeg var i syklusen fremover.

Så er det opp til ham, vil han virkelig vente, bruker han kondom, vil han sette i gang, ta han litt "sjanser".

[mil1365380270]

Tenk om det var omvendt, hadde du følt deg veldig respektert om han hadde gjort det du lurer på nå. Han har jo tross alt sagt han vil vente ett år.

[simane]

Hos oss har jeg latt det være opp til han å si i fra. Det har han ikke gjort så vi (eller han) har tatt sjanser. Det har så langt gått bra for hans del. Men han er veldig åpen nå om at det er helt greit hvis det skjer.

Jeg tror veldig mange gutter/menn får angst hvis man maser. (Unntak finnes, selvsagt) Og at det er mange barn som ikke var "planlagt", men som bare har skjedd.

Foreløbig tar jeg det litt med ro, men hvis det ikke skjer noe innen noen mnd, må vi begynne å fokusere på el. Den biologiske klokken tikker..

[HEDDA77]

Jeg ville gitt beskjed om at jeg var klar, og ikke kom til å telle dager / holde orden på / gi beskjed om hvor jeg var i syklusen fremover.

Så er det opp til ham, vil han virkelig vente, bruker han kondom, vil han sette i gang, ta han litt "sjanser".

Synes du bør sette deg ned å prate med han. I dag venter man alt for lenge med å få barn. Tror ofte det er menn som holder igjen. Hvis ikke jeg hadde blitt uventet gravid med lillegutt hadde nok vi vært et par som hadde utsatt det å få barn i det lengste, på grunn av jobber etc.

Er nå glad for at vi er igang med barneflokken, selv om tilværelsen så ganske svart ut som nyutdannet og gravid...

Kykke til med overtalinga!!!!

Tror nok egentlig mannen din ville blitt kjempeglad hvis du ble gravid nå siden han allikevell vil ha barn med deg senere.

[Gjest hos oss]

Synes du bør sette deg ned å prate med han. I dag venter man alt for lenge med å få barn. Tror ofte det er menn som holder igjen. Hvis ikke jeg hadde blitt uventet gravid med lillegutt hadde nok vi vært et par som hadde utsatt det å få barn i det lengste, på grunn av jobber etc.

Er nå glad for at vi er igang med barneflokken, selv om tilværelsen så ganske svart ut som nyutdannet og gravid...

Kykke til med overtalinga!!!!

Tror nok egentlig mannen din ville blitt kjempeglad hvis du ble gravid nå siden han allikevell vil ha barn med deg senere.

Hvis svaret var til fuji, legg det inn under hennes innlegg, slik at hun får det opp i "svar til deg". Nå ligger det som svar til meg..

[fuji1365380447]

Synes du bør sette deg ned å prate med han. I dag venter man alt for lenge med å få barn. Tror ofte det er menn som holder igjen. Hvis ikke jeg hadde blitt uventet gravid med lillegutt hadde nok vi vært et par som hadde utsatt det å få barn i det lengste, på grunn av jobber etc.

Er nå glad for at vi er igang med barneflokken, selv om tilværelsen så ganske svart ut som nyutdannet og gravid...

Kykke til med overtalinga!!!!

Tror nok egentlig mannen din ville blitt kjempeglad hvis du ble gravid nå siden han allikevell vil ha barn med deg senere.

Joda, jeg tror at han hadde blitt kjempeglad! Han er bare litt redd og hyperrasjonell - tenker på at leiligheten ikke er stor nok osv.

Men jeg vil jo aller helst at han skal være med på beslutningen, hvis du sjønner...

[fuji1365380447]

Tenk om det var omvendt, hadde du følt deg veldig respektert om han hadde gjort det du lurer på nå. Han har jo tross alt sagt han vil vente ett år.

Jeg er ikke ute etter å lure ham - men bare hjelpe ham litt på vei. Han har jo lyst, det sier han, men det er liksom litt mer komfortabelt for ham å la meg være den aktive parten når det gjelder barn....

Han hadde blitt kjempeglad dersom jeg plutselig ble gravid, han er jo tross alt med på risikoen om å ha sex uten prevensjon...

[mil1365380270]

Jeg er ikke ute etter å lure ham - men bare hjelpe ham litt på vei. Han har jo lyst, det sier han, men det er liksom litt mer komfortabelt for ham å la meg være den aktive parten når det gjelder barn....

Han hadde blitt kjempeglad dersom jeg plutselig ble gravid, han er jo tross alt med på risikoen om å ha sex uten prevensjon...

Helt enig i det, men synes man skal spille med åpne kort for det. Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men om du vil nå p.g.a. alderen, synes jeg du skal si det. Man vet jo ikke om man blir så lett gravid, og da er det dumt å vente for lenge med å finne det ut :-)

[Gjest si det som det er]

Joda, jeg tror at han hadde blitt kjempeglad! Han er bare litt redd og hyperrasjonell - tenker på at leiligheten ikke er stor nok osv.

Men jeg vil jo aller helst at han skal være med på beslutningen, hvis du sjønner...

Kan du ikke gjøre som "hos oss" foreslår da? Si at du ikke kommer til å tenke noe mer på syklus og sikre perioder, eller fortelle ham om hvor du er i syklusen, så er resten opp til ham (uten at han behøver å ta et konkret valg om å begynne å prøve aktivt).

[fuji1365380447]

Helt enig i det, men synes man skal spille med åpne kort for det. Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men om du vil nå p.g.a. alderen, synes jeg du skal si det. Man vet jo ikke om man blir så lett gravid, og da er det dumt å vente for lenge med å finne det ut :-)

Er 31, og kjenner at den biologiske klokken tikker kjempehøyt!

Jeg har sagt at jeg vil ta opp saken til ny debatt etter jul...

[Gjest mener nå jeg!]

Ikke gjør det, du må være ærlig.... (ikke lur ham..)

[mil1365380270]

Er 31, og kjenner at den biologiske klokken tikker kjempehøyt!

Jeg har sagt at jeg vil ta opp saken til ny debatt etter jul...

31 er ingen alder, hvis ikke moren din kom tidlig i overgangsalderen, eller du skal ha et dusin unger. Men forstår deg, man vet aldri :-)

[Spirello]

skjønner så godt hva du mener... tenkte litt i samme baner som deg. Vi planla egentlig i fjor vinter (og før det sommeren) å få barn, men så ville han vente.. Og så ville jeg vente.. så ventet vi, men så ville jeg igjen, men han følte seg ikke klar. han har hoppet av i svingen (ikke rett før og etter mens), men jeg har visst når jeg har EL, og vi har vært avholdene i el-perioder. Jeg håpa så klart på en ulykke og tenkte at jeg kanskje skulle "glemme" når jeg hadde EL. Men fant ut at man må være to for å lage barn, og begge bør ønske det og føle seg klare.. så jeg droppa det. Angrer ikke et senkund i dag, han ble fort klar allikevel... : )

Så vent på han.. jeg kom med en del grunner til hvorfor vi burde få barn og ikke vente + at jeg kommenterte alle søte babyer vi så og søte mager, da falt han pladask for tanken og ga etter.. Masa ikke, snakket ikke om det p lenge og en dag kom han og ga oss grønt lys! ; ) Nå fire mnd etterpå har jeg en spire i magen.. : )

[cecily]

Jeg ville gitt beskjed om at jeg var klar, og ikke kom til å telle dager / holde orden på / gi beskjed om hvor jeg var i syklusen fremover.

Så er det opp til ham, vil han virkelig vente, bruker han kondom, vil han sette i gang, ta han litt "sjanser".

Den der hadde jeg gått for også.

[Gjest Det blir for dumt!]

Kan du ikke gjøre som "hos oss" foreslår da? Si at du ikke kommer til å tenke noe mer på syklus og sikre perioder, eller fortelle ham om hvor du er i syklusen, så er resten opp til ham (uten at han behøver å ta et konkret valg om å begynne å prøve aktivt).

Men, hva er vitsen med det? Er det liksom straffen hans det da? Når han ikke vil ha barn nå så får han gjøre "jobben" med å unngå det?

Syns det er litt barnslig jeg, om jeg kan være så ærlig.

Når en skal ha barn sammen så må begge ønske det, og hvis begge ikke ønsker det så syns jeg BEGGE har et ansvar for å unngå det.

Hvis ikke kan en snu det på hodet, hvis det er JENTA som ønsker og mannen endelig går med på det, så får jenta ta alt ansvaret med graviditet, svangerskap og småbarn!

[fuji1365380447]

skjønner så godt hva du mener... tenkte litt i samme baner som deg. Vi planla egentlig i fjor vinter (og før det sommeren) å få barn, men så ville han vente.. Og så ville jeg vente.. så ventet vi, men så ville jeg igjen, men han følte seg ikke klar. han har hoppet av i svingen (ikke rett før og etter mens), men jeg har visst når jeg har EL, og vi har vært avholdene i el-perioder. Jeg håpa så klart på en ulykke og tenkte at jeg kanskje skulle "glemme" når jeg hadde EL. Men fant ut at man må være to for å lage barn, og begge bør ønske det og føle seg klare.. så jeg droppa det. Angrer ikke et senkund i dag, han ble fort klar allikevel... : )

Så vent på han.. jeg kom med en del grunner til hvorfor vi burde få barn og ikke vente + at jeg kommenterte alle søte babyer vi så og søte mager, da falt han pladask for tanken og ga etter.. Masa ikke, snakket ikke om det p lenge og en dag kom han og ga oss grønt lys! ; ) Nå fire mnd etterpå har jeg en spire i magen.. : )

Takk for oppmuntring - og så morsomt at du er gravid! Jeg har fulgt litt med på deg og din prøving, og det er så koselig å høre at det har virket!

Jeg skulle ha mensen på lørdag, og jeg er ALDRI forsinket, så da ingenting skjedde begynte jeg å tro at jeg hadde blitt gravid likevel...

Men i dag morges våknet jeg opp med "tante rød"...

Jeg er litt lei meg, og litt lettet.

Får vel vente litt til på at han blir klar for å prøve...