Hvem får daglig omsorg for barna?

[Gjest tm74]

HeiDersom mor og jeg ønsker å flytte fra hverandre, hvem er det da som får den daglige omsorgen for barna? Vi er samboere med barn på 4 og 8 år. Vi har meldt til folkeregiseret at vi har delt omsorg for barna. 8-åringen trives godt på skolen og har mange venner. 4-åringen har fast plass i barnehage. Jeg(far) har fast jobb innen 3 mil fra nåværende bosted, mens mor har 50% vikariat.Dersom tilfellet blir at vi flytter fra hverandre, ser jeg det som svært sannsynlig at mor flytter tilbake til hjemstedet sitt som er ca 13 mil fra nåværende bosted.Både mor og jeg ønsker helt klart å ha barna boende hos oss, og mor har flere ganger truet med å ta barna med seg å flytte. Kan hun bare gjøre dette sånn uten videre? Det kan vel ikke være automatikk i at mor får daglig omsorg for barna i 2004?Setter stor pris på svar tilbake.

[Gjest honesty hurts]

Nei, det er ingen automatikk i det, men hvis barn må velge (som dine er for små til) velger svært få BORT mamma'n sin, sånn er det bare, uansett hvor mye 2004 det er. Så sant moren ikke er udugelig som mor da.

Båndene mellom mor og barn er svært sterke, uansett hvor moderne tider vi lever i.

Ikke dermed sagt at fedrene ikke elsker barna sine like mye.

[Gjest Sats på teamwork!]

Hva som er regler og hva folk faktisk gjør er to forskjellige ting.

Det er ingen automatikk i at hun får barna nei, men sjansen for at hun får dem er så stor at om saken havner i rettsapparatet kan det bli dyrt for deg. Ofte stiler kvinner svakere økonomisk (og i ditt tilfelle kanskje sosialt med tanke på at familien hennes bor et stykke unna?) At du da får daglig omsorg kan føre til at hun rett og slett mister kontakten med barna helt. Grunnet økonomi, jobb etc. (Hun hadde bare 50 % Stilling?) Uten barna da overlever ikke hun økonomisk med faste utgifter og bidrag eller samvær. I motsetning til deg som har fast jobb (?) og kanskje familienettverket der dere bor nå. (Jeg bare tenker høyt her altså!) Og i Norge er dette tradisjonellt blitt tillagt stor vekt i slike saker. Mors tilknytning til barna ses som iktigere enn fars, litt avhengig av barnas alder.

Samtidig er barna allerede godt etablerte med skole, barnehage og venner. Så det er ikke godt å si.

Det du i første omgagn bør satse på er samarbeid, og å hjelpe til å legge forholdene til rette (sammen med mor!) slik at bruddet påvirker barnas hverdag i minst mulig grad. Og at mor føler at hun er trygg og kan fortsette å bo på samme sted.

Dere bør inn til familievernkontoret for å mekle og bli enige om samvær etc. Å starte en drakamp om hvem som skal ha daglig omsorg er ingen tjent med. Dessuten, hvis barna er modne for alderen, kanskje de vil ha et ord med i laget og?

[Craven]

Nei, det er ingen automatikk i det, men hvis barn må velge (som dine er for små til) velger svært få BORT mamma'n sin, sånn er det bare, uansett hvor mye 2004 det er. Så sant moren ikke er udugelig som mor da.

Båndene mellom mor og barn er svært sterke, uansett hvor moderne tider vi lever i.

Ikke dermed sagt at fedrene ikke elsker barna sine like mye.

La meg først ta en begrepsforvirring for deg. Dere har ikke meldt til folkeregisteret at dere har delt omsorg, men delt foreldreansvar. Det er to helt forskjellige ting. Delt omsorg er at man har barna halvparten av tida hver - eller tilnærmet halvparten av tiden.

Delt foreldreansvar har ingenting med samvær å gjøre, men med endel juridiske ting foreldrene imellom. Alt dette står i barneloven, som du finner på www.lovdata.no

Du må nå stålsette deg for en konflikt som kan komme. Jeg har selv vært gjennom det, slik mange menn har gått veien før deg.

For det første: Moren kan selvsagt ikke ta ungene og dra sin kos. Dessverre er det alt for mange menn som LAR de gjøre det i den tro at det er en slags lovlig ting - at damer kun i kraft av sitt kjønn kan gjøre hva de vil.

Du må gjøre det klart for henne at barna blir boende i huset inntil dere er blitt enige om omsorgen.

Dersom moren velger å flytte til sitt hjemstad, er det HENNES valg. Gjør også det klar for henne og at hun i så fall flytter uten barna.

Så lenge du bor i huset, har delt foreldreansvar og ikke minst: Barna har bostedsadressen knyttet til huset, er dere fullstendig likestilte. Ikke la henne innbille deg noe annet.

Kontakt megler. Helst ikke familievernkontor og liknendende der det gjerne sitter kvinner med urgamle innstillinger om at mor er den beste omsorgspersonen. Kontakt fylkesmannen for å få vite hvem som er godkjent som megler i din kommune. Kontakt helst en advokat som er godkjent megler, som kjapt kan skjære gjennom alt følelseri som gjerne bobler opp.

Ta direkte kontakt med andre som har vært i samme situasjon og uansett hva du gjør: Ikke skriver under på noe som du ikke er bombesikker på at du er enig i. La helst andre lese gjennom avtaler og slikt først. Og spesielt skal du ikke skrive under på noe flytteskjema for barna - da er løpet kjørt og du har på et blunk overført omsorgen over på moren.

Gå inn på www.F2F.no sine diskusjonsfora, der sitter eksperter på dette temaet.

[fyrlykt]

La meg først ta en begrepsforvirring for deg. Dere har ikke meldt til folkeregisteret at dere har delt omsorg, men delt foreldreansvar. Det er to helt forskjellige ting. Delt omsorg er at man har barna halvparten av tida hver - eller tilnærmet halvparten av tiden.

Delt foreldreansvar har ingenting med samvær å gjøre, men med endel juridiske ting foreldrene imellom. Alt dette står i barneloven, som du finner på www.lovdata.no

Du må nå stålsette deg for en konflikt som kan komme. Jeg har selv vært gjennom det, slik mange menn har gått veien før deg.

For det første: Moren kan selvsagt ikke ta ungene og dra sin kos. Dessverre er det alt for mange menn som LAR de gjøre det i den tro at det er en slags lovlig ting - at damer kun i kraft av sitt kjønn kan gjøre hva de vil.

Du må gjøre det klart for henne at barna blir boende i huset inntil dere er blitt enige om omsorgen.

Dersom moren velger å flytte til sitt hjemstad, er det HENNES valg. Gjør også det klar for henne og at hun i så fall flytter uten barna.

Så lenge du bor i huset, har delt foreldreansvar og ikke minst: Barna har bostedsadressen knyttet til huset, er dere fullstendig likestilte. Ikke la henne innbille deg noe annet.

Kontakt megler. Helst ikke familievernkontor og liknendende der det gjerne sitter kvinner med urgamle innstillinger om at mor er den beste omsorgspersonen. Kontakt fylkesmannen for å få vite hvem som er godkjent som megler i din kommune. Kontakt helst en advokat som er godkjent megler, som kjapt kan skjære gjennom alt følelseri som gjerne bobler opp.

Ta direkte kontakt med andre som har vært i samme situasjon og uansett hva du gjør: Ikke skriver under på noe som du ikke er bombesikker på at du er enig i. La helst andre lese gjennom avtaler og slikt først. Og spesielt skal du ikke skrive under på noe flytteskjema for barna - da er løpet kjørt og du har på et blunk overført omsorgen over på moren.

Gå inn på www.F2F.no sine diskusjonsfora, der sitter eksperter på dette temaet.

JA, knus mødrene!! De er ikke verd en dritt, har bare født barna, husk at det er DU som har bidratt med sæden!!

At hun ikke har fast jobb, sannsynligvis på grunn av omsorg for barna, det driter vi i.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ikke automatikk at mor og barn hører mer sammen enn far og barn. Men praksis viser, forbausende nok i vår likestillingsverden, at barn blir værende hos sine mødre i ca. 90% av tifellene.

Jeg forstår at dere begge har omsorgen for barna og nær kontakt med dem. Da stiller dere antakelig likt mht omsorgsevne. Annerledes dersom en av dere er mye fraværende pga reising i jobb etc.

Da er det barnas hensyn som teller mest hvos barna skal bo. Barnas hjemmemiljø og lekemiljø er avgjørende for valg av bosted, og forholdet til skolen og barnehagen teller mye. LIkeså forholdet til besteforeldre og annen slekt.

Når dere begge vil ha barna boende hos dere, kan det lett bli et konkurranseforhold og ovte også uvennskap om hvem som vinner kampen om barna. Forsøk å snu fokus. Tenk hva som er barnas beste. Kanskje barna kan bo på sitt vante hjemsted noen år, for så å bo mest hos den andre foreldren siden.

[serendipity]

JA, knus mødrene!! De er ikke verd en dritt, har bare født barna, husk at det er DU som har bidratt med sæden!!

At hun ikke har fast jobb, sannsynligvis på grunn av omsorg for barna, det driter vi i.

Det er davel ikke noe mer mødrenes barn selv om de (vi) har født barna!

[fyrlykt]

Det er davel ikke noe mer mødrenes barn selv om de (vi) har født barna!

Har ikke sagt det heller. Noen er for samarbeid og det beste for barna, andre starter krig.

[Gjest mener nå jeg]

Hva med dagens situasjon? Hvem tar seg mest av barna i dag? Burde være en viss sammenheng før og etter et samlivbrudd.

[Gjest konfliktløsning]

Hei!

Eier du huset alene, siden det er en selvfølge at hun skal flytte? Er hennes økonomi svak? I forhold til din?

Hvis du er glad i moren og dine barn, så ikke start med å gå til en advokat. Det skaper distanse og liten vilje til å samarbeide fra motpartens side. Har hun penger til en advokat? Hvis ikke blir dere ikke likestilt i konflikten og dette tror jeg ikke bare vil gå ut over henne.

Prøv å gå frem på en god måte ovenfor moren. Dette vil være godt for dine barn og ditt forhold til dem. Dette betyr imidlertid ikke at du automatisk skal gi avkall på dine barn.

Konfliktløsnin:

1) Ro dere ned

2) Gi sterke følelser alternative uttrykk

3) Bruk jeg budskap (Si hvordan du føler det) ikke du budskap (ikke angrip).fortell problemet sett fra din synsvinkel

4) ikke avbryt hverandre

5)begge prøver å fortelle problemet sett fra den andres synsvinkel

6) fortell hvordan en selv er ansvarlig for problemet

7)idemyldring for mulige løsninger

8) finner en løsning begge kan leve med (dette lønner seg med tanke på krefter i rettsak og barnas usikkerhet som kan reduseres)

9) gi positive holdninger ovenfor den andre part

Det er viktig å skille sak og person.

Dere kan eventuelt bringe inn en nøytral tredje part.

Håper at det ordner seg.

[koop]

Nei, det er ingen automatikk i det, men hvis barn må velge (som dine er for små til) velger svært få BORT mamma'n sin, sånn er det bare, uansett hvor mye 2004 det er. Så sant moren ikke er udugelig som mor da.

Båndene mellom mor og barn er svært sterke, uansett hvor moderne tider vi lever i.

Ikke dermed sagt at fedrene ikke elsker barna sine like mye.

Som min egen sønn sa det:" Pappa, alle barn er mest glad i mammaen sin." Tror også det er svært få barn som velger bort mammaen sin, ja! Sånn er det bare. Derfor er det mest riktig at barna blir hos mammaen sin hvis de ønsker det. Så får pappaene bidra så godt de kan, opprettholde tett kontakt og bidra økonomisk og sørge for at barna bevarer respekten for mennesker og troen på at det gode samliv eksisterer!