Jeg gjør alt galt, å det er virkelig sant.

[Gjest hvor dum kan man være]

I går reiste min sammboer hjem for at jeg skulle bruke helgen til viktige skrive oppgaver. Det ble gjort, men så på kvelden slo jeg av mobilen min og svarte ikke sammboeren min som selvsagt ble utrolig bekymret og lei seg, hun var redd for meg, noe hun dessverre kanskje kunne ha grunn til med tanke på hvilke erfaringer hun har med meg fra tidligere. Men noe å være redd for hadde hun ikke, men jeg klarte ikke å sette meg inn i hennes situasjon og det føltes ikke bra. Jeg er så kjempe lei meg fordi jeg på en så toskette måte gjør henne usikker og redd. Jeg vil så gjerne være snill og grei mot min sammboer som er et utrolig fint og godt menneske. Jeg elsker henne antagelig over alt på jord. Kanskje litt for tøft å si det slik, men. Jeg hverken er grei ordentlig mot henne, eller føler meg slik. Det som var, var at jeg hadde sittet å jobbet med skrivinga i går kveld hvorpå jeg gikk en snartur til kroa. Jeg fortalte henne ikke det når hun spurte rett og slett fordi hun kanskje ikke ville like det. Så jeg sa jeg ikke hadde vært ute. Nå skjedde ikke annet enn at jeg tok et par pils før jeg dro hjem igjen. Det hun vet er at jeg godt kan finne på å ta mer pils enn jeg har godt av, så skjedde ikke. Det hun fortviler mest over var at jeg ikke tok telefonen og jeg forstår henne så godt på det.

[ShitDiddelyDo]

Makan til sludder.

Det slutter aldri å imponere meg hvordan folk faktisk holder ut i forhold hvor tåpeligheter som det her skaper konflikter og hodebry.

Det er neste ikke til å fatte.

[Gjest hvor dum kan man være]

Makan til sludder.

Det slutter aldri å imponere meg hvordan folk faktisk holder ut i forhold hvor tåpeligheter som det her skaper konflikter og hodebry.

Det er neste ikke til å fatte.

Jaha, så enkelt? Men sludder er det vel ikke om man tar ting litt alvorlig og samtidig kanskje prøver å vise hverandre litt respek? Vi har vært sammen i noen år ja.

[ShitDiddelyDo]

Jaha, så enkelt? Men sludder er det vel ikke om man tar ting litt alvorlig og samtidig kanskje prøver å vise hverandre litt respek? Vi har vært sammen i noen år ja.

Respekt bør gå begge veier, ikke en vei. Og hun viser ikke deg noen som helst respekt ved å reagere dersom du skrur av telefonen en kveld, ei heller når du må lyve om en pubtur fordi hun ikke vil like det.

Makan.

[Gjest bluessanger]

Hvordan er det mulig "å reise hjem" når man er i et samboerskap, i en bolig??

[Gjest tjohooo]

Og du ber henne lese her, som "bevis" for at du snakker sant eller?

Hvorfor skal hun tro at du har forandret deg nå, og at du sier sannheten?

[Gjest tjohooo]

Respekt bør gå begge veier, ikke en vei. Og hun viser ikke deg noen som helst respekt ved å reagere dersom du skrur av telefonen en kveld, ei heller når du må lyve om en pubtur fordi hun ikke vil like det.

Makan.

Og ut fra det hun skriver, tolket ihvertfall jeg det som at hun har stor grunn til å være usikker, pga ting han tidligere har gjort..som var mer enn en liten uskyldig tur på puben.

[Icora Panter]

Respekt bør gå begge veier, ikke en vei. Og hun viser ikke deg noen som helst respekt ved å reagere dersom du skrur av telefonen en kveld, ei heller når du må lyve om en pubtur fordi hun ikke vil like det.

Makan.

Forstår at hun ble bekymret når hun ikke fikk tak i han.. Det kunne jo ha skjedd noe.. I vertfall hvis han vanligvis bestandog er å få tak i og plutselig blir vanskelig å få tak i. Det vet jeg, for det samme skjedde med meg. At jeg ikke fikk tak i han på mange timer og plutselig ringer de fra sykehuset å sier han ligger der etter en bil ulykke..

Men selvfølgelig skal hun ikke reagere på at han tar seg noen pils på puben...

[ShitDiddelyDo]

Forstår at hun ble bekymret når hun ikke fikk tak i han.. Det kunne jo ha skjedd noe.. I vertfall hvis han vanligvis bestandog er å få tak i og plutselig blir vanskelig å få tak i. Det vet jeg, for det samme skjedde med meg. At jeg ikke fikk tak i han på mange timer og plutselig ringer de fra sykehuset å sier han ligger der etter en bil ulykke..

Men selvfølgelig skal hun ikke reagere på at han tar seg noen pils på puben...

Det kunne ha skjedd noe?

Det er ikke mer enn 10 år siden de fleste av oss ikke hadde mobiltelefon i det hele tatt. Vi overlevde den gang, jeg tror man overlever en kveld nå også.

Selv tar jeg nesten aldri med meg telefonen inn i treningssalen. Det er nesten ikke til å fatte. Det kan jo skje meg noe. Tenk om noen ikke skulle få tak i meg i denne tiden?

Jeg er en lumsk jævel som oppfører meg sånn.

Nei, jeg klarer virkelig ikke å forstår hvordan enkelte, helt frivillig, lever i kontrollforhold som det her.

[Gjest kizi]

Det kunne ha skjedd noe?

Det er ikke mer enn 10 år siden de fleste av oss ikke hadde mobiltelefon i det hele tatt. Vi overlevde den gang, jeg tror man overlever en kveld nå også.

Selv tar jeg nesten aldri med meg telefonen inn i treningssalen. Det er nesten ikke til å fatte. Det kan jo skje meg noe. Tenk om noen ikke skulle få tak i meg i denne tiden?

Jeg er en lumsk jævel som oppfører meg sånn.

Nei, jeg klarer virkelig ikke å forstår hvordan enkelte, helt frivillig, lever i kontrollforhold som det her.

Ser her at det er min samboer som skriver inn og ønsker sympati fra DOL sine lesere. Flott at han får det. Men ut i fra mitt ståsted handler det mer om det lille han skriver. Vi har vært samboere i 9 år. Vi har flytta midlertidig til en annen kommune for å gå på skole. Vi er begge studenter og har sårbar tid på grunn av at vi har barn sammen. Vi ble enige denne helgen om at jeg skulle ta barna med hjem der vi egentlig bor, slik at han får lov å jobbe med sin eksamen som skulle være inne i dag. Neste helg var det min tur. Samboeren min er en slik type at han ikke er til å stole på, så derfor ble jeg svært engstelig da tlf ble avslått fredag kveld. Jeg vet også hva det betyr. Når det er snakk om alkohol "driter" han opp i alt og alle, meg som barna. I det legger jeg at det er mange gang i løpet av vårt lange forhold at han drikker som en gal de gangene han er ute, har ikke kontroll. Han drikker til han er så dritafull at han ikke vet hva han gjør. Må også legge til at det hender det går bra også.Han er sjalu. Han skjeller ut folk og trøbler i fylla. Sist for litt over 1 mnd siden kom han hjem etter klassefest hvorpå han gikk inn til en annen kvinne og kom hjem til meg og skjelte meg ut etter noter uten grunn. Han opptrer både verbal og non verbalt. Han sier slike fryktelige ting til meg som har truffet meg så langt inn i sjelen, slik at jeg har problemer med å tilgi. Han kastet meg og minsteungen ut kl fire om natta, hylte og skreik at jeg var en hore og ba meg reise til helvete, som ungene hørte på. Jeg må poengtere at jeg ikke hadde gjort noe. Jeg satt bare og holdt munn og prøvde å ikke svare på det han sa. Jeg gråt av fortvilelse, men han bare peiset på. Dette er bare en av historiene bak dette forholdet vårt. Kunne ha fortalt mye, men orker ikke. Dette var altså for litt over 1 mnd siden. Kanskje noen forstår redselen min og ikke tror at jeg kontrollerer forholdet. Jeg vil så gjerne ha et godt forhold til han, men innser at jeg har vært svært dum som har trodd han skulle forandre seg. Han er selvfølgelig ikke slik i den vanlige hverdag, men dette har skjedd med jevne mellomrom i disse årene. Han har jo sine gode sider og da føles alt godt. Både jeg og ungene er i ferd med å bli ødelagte av hans atferd. Ingen er feilfri, men det han har gjort mot meg er svært graverende.

[mil1365380270]

Ser her at det er min samboer som skriver inn og ønsker sympati fra DOL sine lesere. Flott at han får det. Men ut i fra mitt ståsted handler det mer om det lille han skriver. Vi har vært samboere i 9 år. Vi har flytta midlertidig til en annen kommune for å gå på skole. Vi er begge studenter og har sårbar tid på grunn av at vi har barn sammen. Vi ble enige denne helgen om at jeg skulle ta barna med hjem der vi egentlig bor, slik at han får lov å jobbe med sin eksamen som skulle være inne i dag. Neste helg var det min tur. Samboeren min er en slik type at han ikke er til å stole på, så derfor ble jeg svært engstelig da tlf ble avslått fredag kveld. Jeg vet også hva det betyr. Når det er snakk om alkohol "driter" han opp i alt og alle, meg som barna. I det legger jeg at det er mange gang i løpet av vårt lange forhold at han drikker som en gal de gangene han er ute, har ikke kontroll. Han drikker til han er så dritafull at han ikke vet hva han gjør. Må også legge til at det hender det går bra også.Han er sjalu. Han skjeller ut folk og trøbler i fylla. Sist for litt over 1 mnd siden kom han hjem etter klassefest hvorpå han gikk inn til en annen kvinne og kom hjem til meg og skjelte meg ut etter noter uten grunn. Han opptrer både verbal og non verbalt. Han sier slike fryktelige ting til meg som har truffet meg så langt inn i sjelen, slik at jeg har problemer med å tilgi. Han kastet meg og minsteungen ut kl fire om natta, hylte og skreik at jeg var en hore og ba meg reise til helvete, som ungene hørte på. Jeg må poengtere at jeg ikke hadde gjort noe. Jeg satt bare og holdt munn og prøvde å ikke svare på det han sa. Jeg gråt av fortvilelse, men han bare peiset på. Dette er bare en av historiene bak dette forholdet vårt. Kunne ha fortalt mye, men orker ikke. Dette var altså for litt over 1 mnd siden. Kanskje noen forstår redselen min og ikke tror at jeg kontrollerer forholdet. Jeg vil så gjerne ha et godt forhold til han, men innser at jeg har vært svært dum som har trodd han skulle forandre seg. Han er selvfølgelig ikke slik i den vanlige hverdag, men dette har skjedd med jevne mellomrom i disse årene. Han har jo sine gode sider og da føles alt godt. Både jeg og ungene er i ferd med å bli ødelagte av hans atferd. Ingen er feilfri, men det han har gjort mot meg er svært graverende.

Da vet du hvor du har ham, det som står her er sånn han opplever situasjonen.

[ShitDiddelyDo]

Ser her at det er min samboer som skriver inn og ønsker sympati fra DOL sine lesere. Flott at han får det. Men ut i fra mitt ståsted handler det mer om det lille han skriver. Vi har vært samboere i 9 år. Vi har flytta midlertidig til en annen kommune for å gå på skole. Vi er begge studenter og har sårbar tid på grunn av at vi har barn sammen. Vi ble enige denne helgen om at jeg skulle ta barna med hjem der vi egentlig bor, slik at han får lov å jobbe med sin eksamen som skulle være inne i dag. Neste helg var det min tur. Samboeren min er en slik type at han ikke er til å stole på, så derfor ble jeg svært engstelig da tlf ble avslått fredag kveld. Jeg vet også hva det betyr. Når det er snakk om alkohol "driter" han opp i alt og alle, meg som barna. I det legger jeg at det er mange gang i løpet av vårt lange forhold at han drikker som en gal de gangene han er ute, har ikke kontroll. Han drikker til han er så dritafull at han ikke vet hva han gjør. Må også legge til at det hender det går bra også.Han er sjalu. Han skjeller ut folk og trøbler i fylla. Sist for litt over 1 mnd siden kom han hjem etter klassefest hvorpå han gikk inn til en annen kvinne og kom hjem til meg og skjelte meg ut etter noter uten grunn. Han opptrer både verbal og non verbalt. Han sier slike fryktelige ting til meg som har truffet meg så langt inn i sjelen, slik at jeg har problemer med å tilgi. Han kastet meg og minsteungen ut kl fire om natta, hylte og skreik at jeg var en hore og ba meg reise til helvete, som ungene hørte på. Jeg må poengtere at jeg ikke hadde gjort noe. Jeg satt bare og holdt munn og prøvde å ikke svare på det han sa. Jeg gråt av fortvilelse, men han bare peiset på. Dette er bare en av historiene bak dette forholdet vårt. Kunne ha fortalt mye, men orker ikke. Dette var altså for litt over 1 mnd siden. Kanskje noen forstår redselen min og ikke tror at jeg kontrollerer forholdet. Jeg vil så gjerne ha et godt forhold til han, men innser at jeg har vært svært dum som har trodd han skulle forandre seg. Han er selvfølgelig ikke slik i den vanlige hverdag, men dette har skjedd med jevne mellomrom i disse årene. Han har jo sine gode sider og da føles alt godt. Både jeg og ungene er i ferd med å bli ødelagte av hans atferd. Ingen er feilfri, men det han har gjort mot meg er svært graverende.

Dette stiller jo, selvfølgelig, saken i et helt annet lys.

[Gjest hvor dum kan man være]

Dette stiller jo, selvfølgelig, saken i et helt annet lys.

Det har jeg ikke opplevet før å spesefikt få min samboer på nettet slik. Når det er sakt så forandrer det ingenting på saken. Jeg har ikke framstillt meg som en engel, tvert om dersom folk forsto det jeg skreiv om meg sjøl. Min samboer bare bekrefter det jeg sir om meg selv og hun har rett. Når jeg skrev så var det for å søke råd om "endring" ikke for min samboer, men for meg sjøl. Så om noen ikke har forstått det så beklager jeg enda en gang.

[Gjest rutangis netu]

Ser her at det er min samboer som skriver inn og ønsker sympati fra DOL sine lesere. Flott at han får det. Men ut i fra mitt ståsted handler det mer om det lille han skriver. Vi har vært samboere i 9 år. Vi har flytta midlertidig til en annen kommune for å gå på skole. Vi er begge studenter og har sårbar tid på grunn av at vi har barn sammen. Vi ble enige denne helgen om at jeg skulle ta barna med hjem der vi egentlig bor, slik at han får lov å jobbe med sin eksamen som skulle være inne i dag. Neste helg var det min tur. Samboeren min er en slik type at han ikke er til å stole på, så derfor ble jeg svært engstelig da tlf ble avslått fredag kveld. Jeg vet også hva det betyr. Når det er snakk om alkohol "driter" han opp i alt og alle, meg som barna. I det legger jeg at det er mange gang i løpet av vårt lange forhold at han drikker som en gal de gangene han er ute, har ikke kontroll. Han drikker til han er så dritafull at han ikke vet hva han gjør. Må også legge til at det hender det går bra også.Han er sjalu. Han skjeller ut folk og trøbler i fylla. Sist for litt over 1 mnd siden kom han hjem etter klassefest hvorpå han gikk inn til en annen kvinne og kom hjem til meg og skjelte meg ut etter noter uten grunn. Han opptrer både verbal og non verbalt. Han sier slike fryktelige ting til meg som har truffet meg så langt inn i sjelen, slik at jeg har problemer med å tilgi. Han kastet meg og minsteungen ut kl fire om natta, hylte og skreik at jeg var en hore og ba meg reise til helvete, som ungene hørte på. Jeg må poengtere at jeg ikke hadde gjort noe. Jeg satt bare og holdt munn og prøvde å ikke svare på det han sa. Jeg gråt av fortvilelse, men han bare peiset på. Dette er bare en av historiene bak dette forholdet vårt. Kunne ha fortalt mye, men orker ikke. Dette var altså for litt over 1 mnd siden. Kanskje noen forstår redselen min og ikke tror at jeg kontrollerer forholdet. Jeg vil så gjerne ha et godt forhold til han, men innser at jeg har vært svært dum som har trodd han skulle forandre seg. Han er selvfølgelig ikke slik i den vanlige hverdag, men dette har skjedd med jevne mellomrom i disse årene. Han har jo sine gode sider og da føles alt godt. Både jeg og ungene er i ferd med å bli ødelagte av hans atferd. Ingen er feilfri, men det han har gjort mot meg er svært graverende.

Hvordan orker du å leve med barn i et forhold med en slik mann da? Selv om han er faren? Du burde flytte for deg selv før all selvrespekt er borte. Den er nye vanskeligere å bygge opp enn å miste! Både for deg og barna. Han fortjener ikke å ha dere når han oppfører seg så stygt!

[Icora Panter]

Det kunne ha skjedd noe?

Det er ikke mer enn 10 år siden de fleste av oss ikke hadde mobiltelefon i det hele tatt. Vi overlevde den gang, jeg tror man overlever en kveld nå også.

Selv tar jeg nesten aldri med meg telefonen inn i treningssalen. Det er nesten ikke til å fatte. Det kan jo skje meg noe. Tenk om noen ikke skulle få tak i meg i denne tiden?

Jeg er en lumsk jævel som oppfører meg sånn.

Nei, jeg klarer virkelig ikke å forstår hvordan enkelte, helt frivillig, lever i kontrollforhold som det her.

Nå er det litt forskjell på å være på trenings senteret og plutselig bli borte hele dagen noe typen min gjorde. Hvis du ikke hadde fått tak i samboeren din på en hel dag, hun møter ikke opp til avtalt tid, ingen har sett snurten av henne etter jobb. Kl nærmer seg mot midnatt og hun er fortsatt ikke dukket opp. Du hadde vel bare lagt deg til å sove du å ikke lurt på om det hadde skjedd henne noe.

Greit at folk ikke hadde mobil tlf for ti år siden. Men da var man vant til denne situasjonen.

Du kan jo kvitte deg med den, så blir du ikke forstyrret av andre mennesker.