Følelser som forsvinner

[Toggen1365380787]

Hei , Jeg er kommet i en, for meg, tøff situasjon.Min sambo fortalte meg for en uke siden at hun ville avslutte vårt forhold, noe som kom som et skjokk på meg. Etter å ha snakket mye ut, skjønner jeg at forholdet har hatt problemer. Hun har gitt meg mye av seg selv, og jeg har gitt for lite oppmerksomhet i retur. Jeg har gått i meg selv og ser helt klart hva som må til, noe vi også har snakket mye om. På nåværende tidspunkt er situasjonen slik at hun ønsket ut, som en slags reaksjon for å redde seg selv, og nå ikke hvet hva hun føler for meg. Jeg har flyttet ut av leiligheten, for at hun skal få pusterom, noe hun følte sterkt for. Selvfølgelig, jeg kan ikke gjøre annet en å respektere dette. I ettertid syntes hun det er godt å være alene, vekk fra alt mas og tjas . Jeg er villig til å gjøre en jobb, og hvet hva som skal til, noe vi har snakket mye om. Hun sier hun tror det kan bli vanskelig å snu følelsene, og at hun ikke helt hvet hva hun føler for meg. Hun syntes det er vannskelig å se meg ha det så vondt, og får dårlig samvittighet for det, og ikke har lyst å utsette meg for det over en lang periode. Hun sier hun bør finne ut hva hun føler og vil i løpet av en kort periode. Hva kan en fortvilet og sår mann gjøre ?

[Spirello]

Gi henne tid! Og når dere først prater sammen så foretell henne hva du vet du må endre på, og at du skal endre på det... du må endre deg, ellers er det ikke håp.. Men nå burde du gi henne pusterom, la henne kontakte deg.. la henne få tid til å savne deg.

[Gjest werwe]

At følelsene forsvinner, bør ikke ha noe direkte med partnerens adferd å gjøre.

Ofte er det en "naturlov" at følelsene forsvinner etter noe tid.

De følelsene kan ikke gjenkalles bar emd endret adferd.

[skorpionfisken]

Det er kanskje litt opp til deg hvor lenge du vil at denne bruddprosessen skal vare. Hun har gitt deg sjansen til å bearbeide det litt over tid. Bruk tida du, til å innse at det er slutt. Man trenger litt tid på sånt. Når du har fått rast fra deg en stund skal du se at du kan gå videre med hevet hode.

Men min erfaring er desverre at sånne som vil ha pusterom, ha deg ut av leiligheten osv. De har bearbeidet det selv i månedsvis, og er egentlig ferdig med saken. Det er nok slutt.

[Gjest BigMomma]

Jeg tror ikke du kan gjøre så mye for å endre på hennes beslutning.

Det du kan prøve å gjøre er å gå videre så snart som mulig selv om det tar tid å bearbeide følelser.

For all del ikke ring henne eller håpe på at hun kanskje endrer mening. Ta heller tak i livet ditt - tenk fremover!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ikke greit å bli avvist av kjæresten når en ikke har anelse om det på forhånd. Er det ikke rart at kjærester kan føle så ulikt når dere bor under samme tak?

Du har åpenbart gått i deg selv og innser ubalansen i forholdet. Hun har gitt mye og du lite. Men hun vil ut og ikke gi deg en sjanse nå. Det er en vanlig reaksjon når en har vært misfornøyd lenge.

Det du nå kan gjøre er i første omgang å respektere hennes avgjørelse om avstand. Ikke press henne. Du må finne deg i at hun nå vil være mest alene. Klarer du dette, viser du henne respekt. Det vil hun merke. Det er dårlig gjort av deg å gi henne dårlig samvittighet, ved å være deppa og lei deg. Ikke ta den strategien. Jenter er flinke nok til å være sin strengeste dommer.

Etter en tid kan du invitere til en prat, og fortelle henne hva du har forstått nå, og hva du ønsker. Spør henne hva hun ønsker. Snakk konkret om hva hun trenger av deg.

Handler det om tiden dere har til fellesskap? Går det på hvordan du bruker dagen din og fritiden? Handler det om økonomi? Handler det om at du snakker lite, er taus? Klarer ikke å sette ord på følelser?

Forsøk å forberede deg til en slik samtale. Skriv ned stikkord.