Hva skal jeg tro?

[Gjest mannen som lurer]

Hei.

Etter en tids skranting i forholdet kom vi til en ny vår.

Det var vel aldri jeg som var i tvil, og ble litt sjokkert over at min kjære(?) plutselig ikke visste va hun ville, var forvirret osv.

Etter en lengre prat ble vi enige om at her måtte det innsats til, så kom hun med:

- Ingen garanti for at dette ville funke

- Trengte tid for seg selv

Da ble jeg veldig i tvil.

Hun går på skole og der har hun truffet nye venner, eller venniner som hun sier.

Etter dette har jeg merket at hun har forandret seg, der det før var fremtidstenking og oss to, er det nå andre spennende ting: designerklær, utforsking av uteliv osv osv.

Jeg har også lagt merke til at mobilen blir flittig brukt, og i våre samtaler fremsatte jeg et krav om en samtaleutskrift fra mobilen, da kom sjokket: Hun blånektet! og det var ingen argumentasjon annet enn at det vil jeg ikke?

Har forsøkt å forklare etter beste evne at hjeg trenger trygghet og visshet om at det ikke har vært noe "snusk", men det øret er helt døvt.

Hvorfor skjønner hun ikke dette, det er det samme som å innrømme at det har skjedd noe?

Eller?

[Gjest Elextra]

Hadde ikke likt at mannen min ba om utskrift fra mobilen eller andre "beviser" på min uskyld(?). Om det skulle være noe tvil får han tro meg på mitt ord. Om han ikke gjør det har vi vel liten grunn til å holde sammen.

[amber sun]

jeg hadde heller ikke likt å få krav om utskrift på mobil, eller lese private mail osv. Det gjør ikke jeg med hans heller, kunne aldri falt meg inn og spørre om det. Hver har krav på et privatliv.

Så akkurat det skjønner jeg at hun ikke ville være med på.

Men tillit er jo essensielt i et forhold, og når den blir satt under tvil, så er det mye som må finnes ut av. Gjennom samtaler og å gjøre ting sammen, ikke gjennom mistenkeliggjøring og sjekking av private samtaler osv.

Det kan jo være så enkelt at hun har funnet noen nye interesser, og har lyst til å bruke litt tid på det. Ikke nødvendigvis at det er noe galt, og at hun ikke vil ha en framtid med deg lenger.

Men du skriver at hun har sagt hun vil ha tid, og det er nok noe dere begge trenger. Tid sammen, tid til hver deres interesser, og ikke minst tid til å kommunisere med hverandre om forholdet, uten å anklage hverandre.

[Gjest mannen som lurer]

Hadde ikke likt at mannen min ba om utskrift fra mobilen eller andre "beviser" på min uskyld(?). Om det skulle være noe tvil får han tro meg på mitt ord. Om han ikke gjør det har vi vel liten grunn til å holde sammen.

Kan vel kanskje legge til at jeg har god grunn til å være mistroisk,

Hun har 2 ganger ikke kommet hjem etter "café" besøk med venniner før utpå morgenen, hver gang bedyret sin uskyld, men så har hun jo heller ikke ringt å sagt ifra eller noe... Ble dritredd hver gang.

Jeg har hittil ALDRI vurdert å be om bevis, men tilliten er nok litt tynnslitt...

Forstår at dere reagerer, men jeg kan ikke leve med denne usikkerheten, jeg får jo uansett aldri sett HVA som har blitt sagt eller skrevet.

Vi har ingen enorm omgangskrets heller, så svaret hadde gitt seg raskt, enten eller.

OG: Jeg har blitt lurt trill rundt i 2 tidligere forhold, så jeg er nok litt miljøskadd..

[Gjest BigMomma]

Kan vel kanskje legge til at jeg har god grunn til å være mistroisk,

Hun har 2 ganger ikke kommet hjem etter "café" besøk med venniner før utpå morgenen, hver gang bedyret sin uskyld, men så har hun jo heller ikke ringt å sagt ifra eller noe... Ble dritredd hver gang.

Jeg har hittil ALDRI vurdert å be om bevis, men tilliten er nok litt tynnslitt...

Forstår at dere reagerer, men jeg kan ikke leve med denne usikkerheten, jeg får jo uansett aldri sett HVA som har blitt sagt eller skrevet.

Vi har ingen enorm omgangskrets heller, så svaret hadde gitt seg raskt, enten eller.

OG: Jeg har blitt lurt trill rundt i 2 tidligere forhold, så jeg er nok litt miljøskadd..

Hvis du ikke kan leve med usikkerheten i forhold til henne så har du det kanskje bedre alene?

[Gjest mannen som lurer]

Hvis du ikke kan leve med usikkerheten i forhold til henne så har du det kanskje bedre alene?

Hei!

Ja jeg tror kanskje det. Begynner å bli lei av å være den som elsker, og som venter på å bli elsket..

Fatter ikke at det går an å si at man er usikker på hva man vil osv..

I min verden er det litt enten eller..

Men sånn er det når man har svidde fingertupper, har lært at det man sier og "preker" ikke alltid er det man lever etter...

Ærlighet varer lengst, og gjør mest vondt, men er alltid det rette!

[Gjest BigMomma]

Hei!

Ja jeg tror kanskje det. Begynner å bli lei av å være den som elsker, og som venter på å bli elsket..

Fatter ikke at det går an å si at man er usikker på hva man vil osv..

I min verden er det litt enten eller..

Men sånn er det når man har svidde fingertupper, har lært at det man sier og "preker" ikke alltid er det man lever etter...

Ærlighet varer lengst, og gjør mest vondt, men er alltid det rette!

Bra at du ser det selv.

På tide å bryte vanen som dørmatte og gå videre.

Hvis den ene parten er usikker på følelsene så skal man ikke la andre få føle at de kan gjøre som de vil. Tid for handling!

[petter smart]

Hun har gitt deg god grunn til å tro at hun gjør noe bak din rygg. Hennes oppførsel gjør deg usikker. Når hun da ikke er villig til å la deg sjekke mobilsamtalene for å gjøre deg tryggere så virker det som om hun har noe å skjule.

De fleste kvinner her inne har støttet kvinner som har sjekket mobilen til samboeren bak hans rygg. Pussig da at de ikke ville likt å bli spurt om dette. Det må da være bedre å spørre om lov, enn å gå bak ryggen på den andre.

Det er nok ikke bare venninner hun har møtt.

Jeg ville heller ikke likt at samboeren min spurte om en mobilutskrift, men dersom jeg hadde endret adferd og/eller gjort mistenkelige ting ville jeg gått med på det for å gjøre henne trygg. Med mindre jeg hadde noe å skjule, da hadde jeg nektet blankt.

[Gjest rotisannheten]

Bra at du ser det selv.

På tide å bryte vanen som dørmatte og gå videre.

Hvis den ene parten er usikker på følelsene så skal man ikke la andre få føle at de kan gjøre som de vil. Tid for handling!

Jeg hadde ikke hatt problemer med at samboeren min hadde bedt om utskrift så lenge jeg var uskyldig.Jeg har ingenting å skjule.Jeg hadde heller ALDRI blitt borte uten å si ifra,såpass respekt har jeg for andre mennesker.Blir noen borte lengre enn avtalt er det ikke så rart at man blir redd.

Ta et skikkelig oppgjør og finn ut hva hun egentlig vil.Vil hun ikke være sammen med deg så gjør hun det slutt alikevel.Nye venner og privat liv skal man kunne ha,men man må respektere den andre alikevel.

[Gjest mannen som lurer]

Jeg hadde ikke hatt problemer med at samboeren min hadde bedt om utskrift så lenge jeg var uskyldig.Jeg har ingenting å skjule.Jeg hadde heller ALDRI blitt borte uten å si ifra,såpass respekt har jeg for andre mennesker.Blir noen borte lengre enn avtalt er det ikke så rart at man blir redd.

Ta et skikkelig oppgjør og finn ut hva hun egentlig vil.Vil hun ikke være sammen med deg så gjør hun det slutt alikevel.Nye venner og privat liv skal man kunne ha,men man må respektere den andre alikevel.

Takker for litt nyanserte svar.

Litt av problemet for meg her er at vi etter en lengre kveld med samtaler, hvor jeg fikk nok av hemmelighetsskremmeri, sa at jeg ikke kunne leve sånn, og fikk da en respons om at hun var blitt sikker på at det var oss hun ville satse på for all fremtid, og at hun elsket meg.

Da ble jeg fryktelig glad og all praten om SMS utskrifter gikk litt i glemmeboken. Etter en stund nå, med flere merkelige episoder med SMS, som hun tydeligvis har merket seg at jeg ikke liker, ikke bruker telefonen overhodet.

Det har fått tankene mine inn på dette med mobilen og at hun motsatte seg en utskrift. Og nå klarer jeg ikke å tenke på noe annet, selv om alt tilsynelatende er fint og flott, og jeg opplever en ny bris i forholdet, så klarer jeg ikke bli kvitt usikkerheten.

Det er det bare hun som kan hjelpe meg med, men det vil hun ikke..

Så hva gjør man da?

Mobil er noe dritt!

[lilleva]

Hun har gitt deg god grunn til å tro at hun gjør noe bak din rygg. Hennes oppførsel gjør deg usikker. Når hun da ikke er villig til å la deg sjekke mobilsamtalene for å gjøre deg tryggere så virker det som om hun har noe å skjule.

De fleste kvinner her inne har støttet kvinner som har sjekket mobilen til samboeren bak hans rygg. Pussig da at de ikke ville likt å bli spurt om dette. Det må da være bedre å spørre om lov, enn å gå bak ryggen på den andre.

Det er nok ikke bare venninner hun har møtt.

Jeg ville heller ikke likt at samboeren min spurte om en mobilutskrift, men dersom jeg hadde endret adferd og/eller gjort mistenkelige ting ville jeg gått med på det for å gjøre henne trygg. Med mindre jeg hadde noe å skjule, da hadde jeg nektet blankt.

Jeg er helt enig med deg at det er merkelig at de som liksom driver å sjekker kjæresters mobil osv skal synes deter så fælt om de selv blir utsatt for det samme.

Jeg ville selvsagt synes detvar merkelig om min kjære spurte om samtaleutskrifter eller om å sjekke mobilen min, simpelthen fordi jeg ikke har gitt ham noen grunn til å mistenke noe. Jeg passer alltid på å si hvem som sender melding, han er stort sett alltid i nærheten når jeg snakker med noen osv, og det samme gjelder hans mobilbruk. Så jeg ser heller ingen grunn til å sjekke ham.

Men hadde han spurt pent, og forklart hvorfor han var usikker, ja da hadde hann selvsagt fått lese alt av meldinger, og jeg hadde gladelig gitt ham en utskrift, fordi jeg elsker ham, skjønner at det går an å bli usikker og at man av og til trenger bekreftelse, iallefall om den andre oppfører seg merkelig. Jeg har ikke noe å skjule, så gjerne for meg. Det samme vet jeg han vill gjort.

Han kjennermin historie (utro type, med "usømmelig" mobilbruk osv, som du jo sikkert husker), så han gjør dethan kan for å berolige meg. Og nettopp derfor driver jeg ikke å sjekker hans mobil, jeg føler ikke deter nødvendig, jeg stoler på ham. Og får han en melding jeg lurer på, midt på natten osv, spør jeg bare, og han lar meg se. Jeg går ikke og leser den i smug. Med min eks gjorde jeg det- dumt, men det gjorde "susen"- nettopp fordi han oppførte seg mistenkelig på alle plan, og blånektet og ble fly forbanna da jeg pent spurte om han drev på med noe snusk.. Som du sier, dersom man ikke har noe å skjule kan man fortelle det meste, mens de som bedriver fanteri ofte blir aggressive.