Samboere/fastsettelse av husleie når den ene eier !

[Gjest lettereoppgitt]

Hva er en "fair" fastsettelse av husleie i et samboerforhold hvor den ene eier og den andre leier. Vi hadde en liten diskusjon i går, for min samboer mente at han bare skulle betale halvparten av husleien til borettslaget.

Jeg mener han skal betale halvparten av leien til borettslaget + halvparten av rentekostnadene på lånet (som forøvrig er lave fordi jeg har høy EK) og en andel for vedlikehold/slitasje etc.

Dvs. han havner opp med å betale ca 4.300 kroner for å bo i en 4 roms rekkehusleilighet i et av Oslos dyrere strøk, med utsikt, marka rett bak oss, tilgang til hele leiligheten etc, og så mener han jeg er urimelig. Han mener han skulle bodd for 2.000 kroner i måneden som er halvparten av husleien ca.

Skal han da "leve" på at jeg har spart i leilighet i ca 10 år.

Hva mener dere andre ?

[Gjest hos oss]

Jeg ville ikke gått med på noen av dealene, det eneste rettferdige i en slik situasjon, (hvor den ene eier og den andre ikke eier noe), er at man kjøper seg inn i en andel i leiligheten (50 % eller lavere / etter evne.)

Evt at man kjøper en annen leilighet som man leier ut, og så fordeler utgifter og inntekter på de to leilighetene slik at man kommer likt / rettferdig ut.

Det er ikke riktig at du sponser billig leilighet for kjæresten, hvis kjæresten tjener like godt som deg, men det er heller ikke riktig at du sitter igjen med en nedbetalt leilighet om et visst anntall år, og samboeren ikke eier noen ting (i tilfelle brudd).

Han bør ta opp lån, og kjøpe seg inn i din leilighet eller kjøpe en annen leilighet som leies ut. Og så får dere evt hjelp til å sette opp et regnskap som fordeler leieinntekter, låneutgifter, slitasje osv rettferdig (slik at dere sitter igjen med en grei inntekt begge to, og at ingen taper / vinner ved et brudd.)

Dere behøver ikke eie like mye, han kan kjøpe en liten ettroms, eller kjøpe seg inn 25 % i din leilighet hvis det er det han har råd til), det må inntekt / økonomi avgjøre.

Og den som tjener best, betaler mer enn den som tjener dårlig, så lenge man er familie støtter man hverandre (plutselig er den ene arbeidsledig, eller hjemme i ulønnet permisjon med barn, osv osv. så fordelingen må være raus). Men man må legge tilrette slik at ingen taper alt ved et brudd.

[Gjest ffffffff]

Tja, jeg bor gratis hos min samboer. Han har spart i alle år, men nå tjener han veldig mye mer enn meg for tiden. Før, da vi tjente mer likt, betalte jeg bare halvparten av husleia til borettslaget + halvparten av strøm osv. Ikke renteutgifter, slitasje el.

Du virker litt opptatt av penger/gjerrig med den formuleringen "tilgang til hele leiligheten". Du får ta i mot de to tusen han er villig til å gi da, også avgrense tilgangen hans deretter.. Nekte han å se på utsikten f.eks.?

Seriøst: Jeg syns hva dere tjener også spiller en rolle her, er man i et samboerskap så er man en del av en helhet. Hvis han tjener likt eller mer enn deg, er ikke ditt forslag så helt urimelig. Du spør om han skal leve på deg, men det er også et spørsmål om han skal hjelpe deg til å øke din egenkapital (nedbetalt bolig). Det har ikke han noe igjen for.

[Gjest lettereoppgitt]

Tja, jeg bor gratis hos min samboer. Han har spart i alle år, men nå tjener han veldig mye mer enn meg for tiden. Før, da vi tjente mer likt, betalte jeg bare halvparten av husleia til borettslaget + halvparten av strøm osv. Ikke renteutgifter, slitasje el.

Du virker litt opptatt av penger/gjerrig med den formuleringen "tilgang til hele leiligheten". Du får ta i mot de to tusen han er villig til å gi da, også avgrense tilgangen hans deretter.. Nekte han å se på utsikten f.eks.?

Seriøst: Jeg syns hva dere tjener også spiller en rolle her, er man i et samboerskap så er man en del av en helhet. Hvis han tjener likt eller mer enn deg, er ikke ditt forslag så helt urimelig. Du spør om han skal leve på deg, men det er også et spørsmål om han skal hjelpe deg til å øke din egenkapital (nedbetalt bolig). Det har ikke han noe igjen for.

Gjerrig eller opptatt av penger ? Jeg har brukt perioden fra jeg var 20-30 med å spare, betale på hus etc. Vi har vært sammen i fire år og har en datter sammen. Han tjener ca 120.000 mer enn meg i året. Har ingen faste utgifter utover å bo, og eier heller ingenting, men har brukt sin periode til å reise etc og det er helt greit for meg. Men jeg mener at hvis han skal bo der for 2.000 kroner i måneden synes jeg det blir subsidiering av han. Han har i perioden han har vært sammen med meg klart å legge seg opp en ca 300' i EK fordi jeg har oppfordret han til å spare. Og han har fått tilbud om å kjøpe seg inn eller kjøpe noe sammen med meg. Det har han foreløpig ikke villet.

[Gjest schenka]

Hos oss har samboeren min en nesten nedbetalt leilighet.

Han tjener ca 1/3 mer enn meg, og vi har blitt enige om at jeg betaler halvparten av borettslagets leie og halve strømmen.

Ellers måtte jeg tatt opp lån og kjøpt meg inn, men for meg som ikke har egenkapital eller eide noe før jeg traff han, er det veldig greit å gjøre det på denne måten.

Jeg ville blitt gjeldslave i mange år fremover om jeg skulle kjøpt meg inn, og min samboer syns jeg skulle få slippe det.

Men ved et brudd blir jeg jo sittende igjen med ingenting, og må starte helt på bunn igjen.

[Gjest lettereoppgitt]

Jeg ville ikke gått med på noen av dealene, det eneste rettferdige i en slik situasjon, (hvor den ene eier og den andre ikke eier noe), er at man kjøper seg inn i en andel i leiligheten (50 % eller lavere / etter evne.)

Evt at man kjøper en annen leilighet som man leier ut, og så fordeler utgifter og inntekter på de to leilighetene slik at man kommer likt / rettferdig ut.

Det er ikke riktig at du sponser billig leilighet for kjæresten, hvis kjæresten tjener like godt som deg, men det er heller ikke riktig at du sitter igjen med en nedbetalt leilighet om et visst anntall år, og samboeren ikke eier noen ting (i tilfelle brudd).

Han bør ta opp lån, og kjøpe seg inn i din leilighet eller kjøpe en annen leilighet som leies ut. Og så får dere evt hjelp til å sette opp et regnskap som fordeler leieinntekter, låneutgifter, slitasje osv rettferdig (slik at dere sitter igjen med en grei inntekt begge to, og at ingen taper / vinner ved et brudd.)

Dere behøver ikke eie like mye, han kan kjøpe en liten ettroms, eller kjøpe seg inn 25 % i din leilighet hvis det er det han har råd til), det må inntekt / økonomi avgjøre.

Og den som tjener best, betaler mer enn den som tjener dårlig, så lenge man er familie støtter man hverandre (plutselig er den ene arbeidsledig, eller hjemme i ulønnet permisjon med barn, osv osv. så fordelingen må være raus). Men man må legge tilrette slik at ingen taper alt ved et brudd.

Han tjener 120' mer enn meg, og har fått tilbud om å kjøpe seg inn eller at vi kjøper noe sammen, men ikke vært interessert.

Han er ikke med å betaler på avdrag, kun på rentedelen av lånet. Jeg er ikke ferdig med lånet før om 20 år, og har en totalt månedlig bokostnad med renter, avdrag lån + husleie på 10'. I tillegg kommer strøm. Å selge for å leie noe sammen når han ikke er interessert i å kjøpe sammen eller kjøpe seg inn blir ikke aktuelt for mitt vedkommende.

Vi har et barn på 3 år sammen. Bor i et strøk i Oslo, som er stille, rolig og barnevennlig, og vi ønsker begge å fortsette å bo der.

[Gjest Elextra]

Jeg synes det du foreslår er helt rimelig. For den kostnaden ville han jo ellers bare fått leid en ettroms leilighet (og knapt nok det) og ikke hatt mulighet til å nedbetale på et eventuelt lån.

Ellers er det jo selvfølgelig ikke ideelt at kun den ene eier felles bosted. Da vil det alltid bli diskusjoner om hvem som skal betale for vedlikehold, oppussing med mere, samt at kun den ene får del i eventuell prisstigning (naturlig nok den som sitter med lån og risiko).

[Atene]

Ditt forslag er et minimum av hva han bør betale. Du har jo også egenkapital du har satt i boligen, det er noe som heter kapitalkostnad.

Jeg er enig med dem som sier at han bør kjøpe seg inn, eller kjøpe en annen leilighet og leie ut, men det ser ut som han ikke ønsker det utifra det du skriver.

[Gjest letteroppgitt]

Jeg synes det du foreslår er helt rimelig. For den kostnaden ville han jo ellers bare fått leid en ettroms leilighet (og knapt nok det) og ikke hatt mulighet til å nedbetale på et eventuelt lån.

Ellers er det jo selvfølgelig ikke ideelt at kun den ene eier felles bosted. Da vil det alltid bli diskusjoner om hvem som skal betale for vedlikehold, oppussing med mere, samt at kun den ene får del i eventuell prisstigning (naturlig nok den som sitter med lån og risiko).

Jeg er helt enig i at vi burde eid noe sammen, men foreløpig har ikke han vært interessert. Det er klart at jeg sitter med huset v/et eventuelt brudd, men som jeg skrev lenger ned her, han har fått benyttet disse årene til å legge seg opp en EK, som han kan bruke.

Avtalen går kun på at han betaler husleie, det er jeg som betaler alt av oppussing etc som vedrører leiligheten. Ikke er han med på å pusse opp heller, da leies det inn håndverkere som jeg betaler.

Jeg synes ikke 4' er urimelig leie tatt i betraktning alt i alt. Det er langt under markedsleie, og det er i alle fall ikke å utnytte han. I tillegg tjener jo han 120' mer enn meg i året, og vi deler likt på alle andre utgifter, alt fra mat, til barnehage, til klær til vår datter...

[Gjest hos oss]

Han tjener 120' mer enn meg, og har fått tilbud om å kjøpe seg inn eller at vi kjøper noe sammen, men ikke vært interessert.

Han er ikke med å betaler på avdrag, kun på rentedelen av lånet. Jeg er ikke ferdig med lånet før om 20 år, og har en totalt månedlig bokostnad med renter, avdrag lån + husleie på 10'. I tillegg kommer strøm. Å selge for å leie noe sammen når han ikke er interessert i å kjøpe sammen eller kjøpe seg inn blir ikke aktuelt for mitt vedkommende.

Vi har et barn på 3 år sammen. Bor i et strøk i Oslo, som er stille, rolig og barnevennlig, og vi ønsker begge å fortsette å bo der.

Da er jeg helt enig med deg! Men ville nok fortsatt på å "mase" om at han brukte sin egenkapital til å kjøpe en liten leilighet, som dere sammen kan leie ut.

Og be gjerne en utenforstående / profesjonell til å hjelpe dere med å sette opp alternativer, mht at han leier hos deg, at dere eier din leilighet sammen, eller at dere eier hver deres leilighet, og leier ut den ene. Det kan være lettere for ham å se det logiske og riktige hvis noen andre setter det opp (og setter opp dine faktiske utgifter og inntekter ved at han bor i og "sliter på" din bolig, samtidig som verdien av boligen stiger som alt annet).

Banken kan hjelpe dere gratis, eller dere kan få hjelp av en økonomisk kyndig advokat. Samtidig kan dere sette opp en samboeravtale og testamente, det bør en ha, særlig når en har barn.

[Gjest fffffff]

Gjerrig eller opptatt av penger ? Jeg har brukt perioden fra jeg var 20-30 med å spare, betale på hus etc. Vi har vært sammen i fire år og har en datter sammen. Han tjener ca 120.000 mer enn meg i året. Har ingen faste utgifter utover å bo, og eier heller ingenting, men har brukt sin periode til å reise etc og det er helt greit for meg. Men jeg mener at hvis han skal bo der for 2.000 kroner i måneden synes jeg det blir subsidiering av han. Han har i perioden han har vært sammen med meg klart å legge seg opp en ca 300' i EK fordi jeg har oppfordret han til å spare. Og han har fått tilbud om å kjøpe seg inn eller kjøpe noe sammen med meg. Det har han foreløpig ikke villet.

Det var bare "tilgang-til-hele-huset"-formuleringen jeg syns virket gjerrig/sær.

Personlig syns jeg det er utrolig rart at folk som har barn sammen har helt separat økonomi, og skjønner ikke helt hvordan det fungerer i praksis. Hvis han har 300 000 bør han skyte de inn i leiligheten og ta opp lån slik at han eier en liten andel. Det behøver ikke være mer enn 10%.

Jeg syns ikke du er urimelig hvis dagens pengefordeling gir deg mindre å rutte med enn han.

[Gjest Elextra]

Det var bare "tilgang-til-hele-huset"-formuleringen jeg syns virket gjerrig/sær.

Personlig syns jeg det er utrolig rart at folk som har barn sammen har helt separat økonomi, og skjønner ikke helt hvordan det fungerer i praksis. Hvis han har 300 000 bør han skyte de inn i leiligheten og ta opp lån slik at han eier en liten andel. Det behøver ikke være mer enn 10%.

Jeg syns ikke du er urimelig hvis dagens pengefordeling gir deg mindre å rutte med enn han.

Vedr. "Jeg syns ikke du er urimelig hvis dagens pengefordeling gir deg mindre å rutte med enn han."

Jeg synes heller ikke hun er urimelig om hun får noe mer å rutte med enn ham. Tross alt er det hun som har spart i hus de seneste årene, mens han har valgt å la pengene gå til forbruk

[Gjest lettereoppgitt]

Det var bare "tilgang-til-hele-huset"-formuleringen jeg syns virket gjerrig/sær.

Personlig syns jeg det er utrolig rart at folk som har barn sammen har helt separat økonomi, og skjønner ikke helt hvordan det fungerer i praksis. Hvis han har 300 000 bør han skyte de inn i leiligheten og ta opp lån slik at han eier en liten andel. Det behøver ikke være mer enn 10%.

Jeg syns ikke du er urimelig hvis dagens pengefordeling gir deg mindre å rutte med enn han.

Kanskje litt uheldig formulert, men det var i fht hva du ville fått ved å gå ut i markedet.

Jeg har klart mindre å rutte med enn han siden han tjener 120' mer og vi deler alle andre utgifter likt i tillegg til at jeg betaler en større andel av bokostnader siden jeg eier leilgheten.

Han er vel kanskje misunnelig på at jeg eier leiligheten, men som sagt han har fått tilbud å kjøpe seg inn og han har råd til å kjøpe seg inn til 50% faktisk om han vil. Men akkurat nå har han mer lyst på ny bil da... og ville gjerne ta opp lån med pant i boligen, for da ble det billigere lån, men jeg vet ikke.

Da må vi ha noen avtaler på det i alle fall. Den juridiske delen altså.

[Dorthe]

Jeg hadde latt ham betale halvparten av løpende utgifter og betalt lånet mitt selv. Da er leiligheten din og ved et ev brudd så kan han bare flytte rett ut og du behøver ikke å betale ham noen ting.

Jeg hadde ikke latt ham få lov til å betale på lånet, tenk om han kommer om fem år og sier at nå skal han flytte og du må betale ham ut. Eller du blir stående i den situasjonen at du ikke kan be ham flytte fordi du ikke har penger til å betale ham ut.

[Gjest lettereoppgitt]

Da er jeg helt enig med deg! Men ville nok fortsatt på å "mase" om at han brukte sin egenkapital til å kjøpe en liten leilighet, som dere sammen kan leie ut.

Og be gjerne en utenforstående / profesjonell til å hjelpe dere med å sette opp alternativer, mht at han leier hos deg, at dere eier din leilighet sammen, eller at dere eier hver deres leilighet, og leier ut den ene. Det kan være lettere for ham å se det logiske og riktige hvis noen andre setter det opp (og setter opp dine faktiske utgifter og inntekter ved at han bor i og "sliter på" din bolig, samtidig som verdien av boligen stiger som alt annet).

Banken kan hjelpe dere gratis, eller dere kan få hjelp av en økonomisk kyndig advokat. Samtidig kan dere sette opp en samboeravtale og testamente, det bør en ha, særlig når en har barn.

Sikkert lurt. Jeg har foreslått det før at vi burde ha en samboeravtale. Tror han bare ser på den delen at verdien av min leilighet stiger. Men jeg har forsaket andre ting for å klare å finansiere leiligheten i de årene i mellom da. Så det er jo prioriteringer det er snakk om.

[Gjest lettereoppgitt]

Jeg hadde latt ham betale halvparten av løpende utgifter og betalt lånet mitt selv. Da er leiligheten din og ved et ev brudd så kan han bare flytte rett ut og du behøver ikke å betale ham noen ting.

Jeg hadde ikke latt ham få lov til å betale på lånet, tenk om han kommer om fem år og sier at nå skal han flytte og du må betale ham ut. Eller du blir stående i den situasjonen at du ikke kan be ham flytte fordi du ikke har penger til å betale ham ut.

Han betaler ikke på lånet.Husleien er satt sammen av det jeg mener er rimelig og det er husleie + halvparten av kapitalkostnaden ved å sitte på leiligheten, og det er ikke avdraget på lånet. Han kan derfor ikke komme å kreve noe av det. Han betaler husleie. Om jeg ville kunne jeg godt ha fastsatt husleie til 5.500 eller 6.000 for den del. Det jeg prøvde å forklare var hvordan jeg var kommet frem til at 4.000 i alle fall var en minimum rimelig husleie å betale

[libra]

Det var bare "tilgang-til-hele-huset"-formuleringen jeg syns virket gjerrig/sær.

Personlig syns jeg det er utrolig rart at folk som har barn sammen har helt separat økonomi, og skjønner ikke helt hvordan det fungerer i praksis. Hvis han har 300 000 bør han skyte de inn i leiligheten og ta opp lån slik at han eier en liten andel. Det behøver ikke være mer enn 10%.

Jeg syns ikke du er urimelig hvis dagens pengefordeling gir deg mindre å rutte med enn han.

Jeg syns ikke det er det minste rart at mange har separat økonomi når begge er i jobb og har inntekt.

Hos oss ville forholdet ha surna temmelig fort hvis vi skulle hatt felles økonomi fordi vi har så totalt forskjellig forbruksmønster.

Det er bare snakk om å finne en økonomisk fordeling som begge er fornøyd med.

[Gjest Elextra]

Kanskje litt uheldig formulert, men det var i fht hva du ville fått ved å gå ut i markedet.

Jeg har klart mindre å rutte med enn han siden han tjener 120' mer og vi deler alle andre utgifter likt i tillegg til at jeg betaler en større andel av bokostnader siden jeg eier leilgheten.

Han er vel kanskje misunnelig på at jeg eier leiligheten, men som sagt han har fått tilbud å kjøpe seg inn og han har råd til å kjøpe seg inn til 50% faktisk om han vil. Men akkurat nå har han mer lyst på ny bil da... og ville gjerne ta opp lån med pant i boligen, for da ble det billigere lån, men jeg vet ikke.

Da må vi ha noen avtaler på det i alle fall. Den juridiske delen altså.

Jeg ville aldri gitt ham pant i boligen til billån, om han ikke er interessert i å kjøpe seg inn i huset!

Så lenge han ikke ønsker å kjøpe seg inn i boligen, eller eventuelt investere tilsvarende annet sted, tror jeg du gjør meget lurt i at dere har mest mulig separat økonomi.

[Gjest lettereoppgitt]

Jeg ville aldri gitt ham pant i boligen til billån, om han ikke er interessert i å kjøpe seg inn i huset!

Så lenge han ikke ønsker å kjøpe seg inn i boligen, eller eventuelt investere tilsvarende annet sted, tror jeg du gjør meget lurt i at dere har mest mulig separat økonomi.

Nei, jeg er også i sterk tvil om det. Men måtte jo da sørge for at han også sto som ansvarlig for lånet og i tillegg ha en egen avtale oss i mellom om at det lånet skulle betales ned på x antall år av han i sin helhet, med den til envher gjeldende sats på lånet... men det viktigste er jo at han også sto oppført som ansvarlig for lånet synes jeg.

[Dorthe]

Han betaler ikke på lånet.Husleien er satt sammen av det jeg mener er rimelig og det er husleie + halvparten av kapitalkostnaden ved å sitte på leiligheten, og det er ikke avdraget på lånet. Han kan derfor ikke komme å kreve noe av det. Han betaler husleie. Om jeg ville kunne jeg godt ha fastsatt husleie til 5.500 eller 6.000 for den del. Det jeg prøvde å forklare var hvordan jeg var kommet frem til at 4.000 i alle fall var en minimum rimelig husleie å betale

Jeg synes det blir helt feil jeg. Jeg hadde aldri tatt mer enn halve husleia, halve strømmen osv.

Jeg hadde faktisk vært mest redd for at det skulle oppstå tvil om hvem som eide leiligheten og så hadde jeg ikke giddet å krangle for et par tusen. Synes du at du skal betale taxipris til ham hvis han kjøper seg ny bil og du får sitte på ;o)