Er det noen prøvere 30 år +?

[simane]

Selv blir jeg 31 år i disse dager og føler meg som en olding. Har ikke barn fra før og blir litt skremt når jeg hører om folk som er flere år yngre enn meg som allerede har 2 barn.

Jeg vil mest sannsynelig være 32 år innen jeg får barn.

Men det er kanskje fler her i samme situasjon?

[morild]

Hei på deg!

Jeg er 34 år og har 2 barn.Prøver på å få nr. 3.

En olding er du nok ikke selv om det kan virke som om det er mange relativt unge her inne, men det er nok mange mellom 30 og 40 her også.

Imin omgangskrets har de fleste fått første barn når de er rundt 30 +/-.

Lykke til!

[simane]

Hei på deg!

Jeg er 34 år og har 2 barn.Prøver på å få nr. 3.

En olding er du nok ikke selv om det kan virke som om det er mange relativt unge her inne, men det er nok mange mellom 30 og 40 her også.

Imin omgangskrets har de fleste fått første barn når de er rundt 30 +/-.

Lykke til!

Det var betryggende å høre. Jeg er forberedt på at det kan ta noe lenger tid å få barn nå som jeg har passert 30 og vel så det.

Lykke til med 3. mann!

[fuji1365380447]

Jeg er også 31, og har "lyst" til å begynne å prøve.

Jeg har ikke helt fått mannen min med på planene ennå, men han er på gli...

Føler definitivt at den biologiske klokken tikker kjemphøye!

[simane]

Jeg er også 31, og har "lyst" til å begynne å prøve.

Jeg har ikke helt fått mannen min med på planene ennå, men han er på gli...

Føler definitivt at den biologiske klokken tikker kjemphøye!

Jeg har også fått samboeren min på gli. Det han heldigvis har merket er at kontakten med venner begynner å skli ut fordi de fleste har hendene fulle med småbarn og ikke kan være imulsive og ta ting på sparket. Vi føler oss nesten litt utenfor i sammenkomster hvor vi er de eneste som ikke har barn.

Den biologiske klokken tikker veldig høyt, ja.

[Aishana]

Jeg er 33 år og hører klokken tikke ekstremt høyt nå. Vil gjerne sette i gang snart, er helt babysjuk, får klump i halsen bare jeg hører en barnesang! Har en ektemann også :-) som vel og merke må jobbes litt mer med......

[Kvinna]

Er 30 om et halvt år...

...TIKK TAKK TIKK TAKK TIKK TAKK....

[Gjest en-to-tre-4]

Jeg er 33 og vi prøver å bli gravide nå, har prøvd siden i sommer. Har heller ikke barn fra før, og føler meg nok litt som en olding jeg også selv om vi egentlig ikke er det ;o)

[simane]

Jeg er 33 og vi prøver å bli gravide nå, har prøvd siden i sommer. Har heller ikke barn fra før, og føler meg nok litt som en olding jeg også selv om vi egentlig ikke er det ;o)

Ikke sant? Man føler seg straks litt eldre når man hele tiden hører den berømte klokken som tikker.

Vi får følge hverandre fremover og håpe at vårt opphold her blir kortvarig. Vi har også mer eller mindre prøvd siden i sommer.

[Anki]

Jeg blir snart 33 år

[Kvinna]

Jeg blir snart 33 år

Hm...er du "#rangler- Anki"? I såfall var det hyggelig å se "kjente" her inne ! ;-)

Mvh

[Anki]

Hm...er du "#rangler- Anki"? I såfall var det hyggelig å se "kjente" her inne ! ;-)

Mvh

Jepp - eller var rangler i hvert fall

[Kvinna]

Jepp - eller var rangler i hvert fall

Hehe...ja - er jo leeeenge siden jeg har sett deg der inne nå!

Anyway - lykke til!

:-)

[Gjest en-to-tre-4]

Ikke sant? Man føler seg straks litt eldre når man hele tiden hører den berømte klokken som tikker.

Vi får følge hverandre fremover og håpe at vårt opphold her blir kortvarig. Vi har også mer eller mindre prøvd siden i sommer.

Vi får prøve å backe hverandre litt opp når det gjelder alderen, er jo ikke gamle vi.. ;o)

Jeg tok en test søndag, og den var positiv! Vi mistet i mai i år, så nå krysser vi fingrene og håper det går bra denne gangen.

Lykke til med prøving, håper det er full klaff snart )

[Gjest malun]

Jeg er 32 år og har planer om å sette igang prøving etter jul en gang. Jeg har riktignok en fireåring fra før.

Men jeg har mange jevnaldrende venninner som nettopp har fått sitt første barn eller venter barn nå.

Gjennomsnittsalder for førstegangsfødende i Oslo er vel like oppunder 31 år nå, tror jeg. Så uvanlig er det ikke!

[Ulrikke]

Jeg fylte 31 i november, så jeg er vel "aldrende" her, ja...

Har prøvd siden august, har ingen fra før - men er så heldig å ha tre flotte stebarn

Men sånn ellers ser det ut som dette kan ta tiiid....

[Gjest maibarn]

Jeg er også 31, og har "lyst" til å begynne å prøve.

Jeg har ikke helt fått mannen min med på planene ennå, men han er på gli...

Føler definitivt at den biologiske klokken tikker kjemphøye!

Hvordan får du mannen din på gli? Jeg er snart 30, kjæresten min er snart 30, og han vil ikke ha barn enda. Jeg er så redd for at jeg blir for gammel før han begynner å føle seg gammel nok!!

Hjelp, hva skal jeg gjøre?

[Gjest tips]

Hvordan får du mannen din på gli? Jeg er snart 30, kjæresten min er snart 30, og han vil ikke ha barn enda. Jeg er så redd for at jeg blir for gammel før han begynner å føle seg gammel nok!!

Hjelp, hva skal jeg gjøre?

Ikke mas /kom med kommentarer, men ta en skikkelig samtale hvor du ber om et konkret svar på når han tror han er klar.

Du bør sette deg inn i tall på fruktbarhet (når denne synker / ved hvilken alder), og risiko for funksjonshemninger osv, slik at det er riktige ting som legges til grunn, og ikke masse synsing. Og hvor lang tid man kan regne som gjennomsnittlig tid å prøve å bli gravid, og tid mellom hvert barn, slik at dere tar beslutningen på bakgrunn av de riktige fakta (i tillegg til de følelsene som selvsagt også skal legges til grunn).

Det er viktig at han er med å ta avgjørelsen på riktig grunnlag, og ikke "jeg er steril hvis vi venter to år til, og barnet har sikkert Downs hvis jeg skal være 36 før jeg får nr 2". Men han bør vite hva din "biologiske tikking" betyr, og ta ansvar for det. Hvis han ikke ønsker barn i det hele tatt (med deg), så er det like greit å få vite det nå, så kan du ta dine valg på riktig bakgrunn.

Da kan dere kanskje sammen komme frem til en dato dere bestemmer dere for å slutte med prevensjon / begynne å prøve. Hvis det er praktiske ting mannen din ønsker at skal være i orden før denne tid, mht bosted, bolig, jobb, giftemål, utdannelse etc, så kan dette også settes inn i en slik plan.

Og så kan dere sammen nyte tiden frem til dette (for eksempel jul 2006), med å spise, drikke, leve, reise og feste på måter som man lettere gjør uten barn ( eller graviditet / amming..)

Men små stikk og masing, og "slurving" med prevensjon uten at begge ønsker det, fører ikke noe godt med seg.

Noe helt annet er hvis du sier at du ikke ønsker å bruke prevensjon lenger, fordi du ønsker å gjøre din kropp klar til å kunne bli gravid, så får ansvaret for prevensjon være hans. Det er rett og rimelig hvis det bare er han som ikke vil ha barn (nå). Dette siste er en måte jeg vet har fått mange men til å måtte tenke litt mer på saken (fordi de får ansvaret for prevensjonen), og gjort at flere har bestemt seg fortere enn når de kan slappe av og vite at pillen / spiralen søreger for alt det..

[Gjest maibarn]

Ikke mas /kom med kommentarer, men ta en skikkelig samtale hvor du ber om et konkret svar på når han tror han er klar.

Du bør sette deg inn i tall på fruktbarhet (når denne synker / ved hvilken alder), og risiko for funksjonshemninger osv, slik at det er riktige ting som legges til grunn, og ikke masse synsing. Og hvor lang tid man kan regne som gjennomsnittlig tid å prøve å bli gravid, og tid mellom hvert barn, slik at dere tar beslutningen på bakgrunn av de riktige fakta (i tillegg til de følelsene som selvsagt også skal legges til grunn).

Det er viktig at han er med å ta avgjørelsen på riktig grunnlag, og ikke "jeg er steril hvis vi venter to år til, og barnet har sikkert Downs hvis jeg skal være 36 før jeg får nr 2". Men han bør vite hva din "biologiske tikking" betyr, og ta ansvar for det. Hvis han ikke ønsker barn i det hele tatt (med deg), så er det like greit å få vite det nå, så kan du ta dine valg på riktig bakgrunn.

Da kan dere kanskje sammen komme frem til en dato dere bestemmer dere for å slutte med prevensjon / begynne å prøve. Hvis det er praktiske ting mannen din ønsker at skal være i orden før denne tid, mht bosted, bolig, jobb, giftemål, utdannelse etc, så kan dette også settes inn i en slik plan.

Og så kan dere sammen nyte tiden frem til dette (for eksempel jul 2006), med å spise, drikke, leve, reise og feste på måter som man lettere gjør uten barn ( eller graviditet / amming..)

Men små stikk og masing, og "slurving" med prevensjon uten at begge ønsker det, fører ikke noe godt med seg.

Noe helt annet er hvis du sier at du ikke ønsker å bruke prevensjon lenger, fordi du ønsker å gjøre din kropp klar til å kunne bli gravid, så får ansvaret for prevensjon være hans. Det er rett og rimelig hvis det bare er han som ikke vil ha barn (nå). Dette siste er en måte jeg vet har fått mange men til å måtte tenke litt mer på saken (fordi de får ansvaret for prevensjonen), og gjort at flere har bestemt seg fortere enn når de kan slappe av og vite at pillen / spiralen søreger for alt det..

Tusen takk for gode råd. Det var et sakelig og gjennomtenkt svar!

Jeg skal ta meg en ordentlig prat med han, (så snart jeg har funnet ut litt mer om det du rådet meg til) og forsøke å fokusere på de riktige tingene, pluss fortelle han at jeg ønsker å slutte med prevensjon og at det bør være hans ansvar å sørge for prevensjonen så lenge det er han som ikke ønsker å få barn. Jeg syns jo det er litt urettferdig at jeg (som har lyst på barn) skal pepre kroppen min med hormoner hver dag for å ungå å bli gravid. Jeg får nemlig en del bivirkninger av p-pillene, som migrene, humørsvingninger, dårlig sex-lyst osv...

Jeg har drømt om at det skulle skje ved et uhell. Men det ser ut til at pillene virker som bare det. Og det er vel egentlig en god ting. Har hørt om flere som har blitt gravide ved et uhell, og det ser ut til at både barn og foreldre har det veldig fint... men dette skjer nok ikke med meg. Jeg ville heller aldri hatt samvittighet til å lure han ved å late som jeg tok prevensjon. Hva skulle jeg da si hvis jeg skulle bli gravid?

Det som jeg er veldig redd for, er at han skal si at han ikke ønsker å få barn i det hele tatt, (med meg?) I såfall blir det en veldig vanskelig avgjørelse å ta... skal jeg fortsette å være sammen med mannen jeg er glad i selvom han ikke vil ha barn...?

Men man skal vel ikke ta sorgene på forskudd. Forhåpentligvis er han voksen nok til å fortelle hva han virkelig mener...

Tusen takk for hjelpen!!

Klem fra meg.

[Gjest maibarn]

Tusen takk for gode råd. Det var et sakelig og gjennomtenkt svar!

Jeg skal ta meg en ordentlig prat med han, (så snart jeg har funnet ut litt mer om det du rådet meg til) og forsøke å fokusere på de riktige tingene, pluss fortelle han at jeg ønsker å slutte med prevensjon og at det bør være hans ansvar å sørge for prevensjonen så lenge det er han som ikke ønsker å få barn. Jeg syns jo det er litt urettferdig at jeg (som har lyst på barn) skal pepre kroppen min med hormoner hver dag for å ungå å bli gravid. Jeg får nemlig en del bivirkninger av p-pillene, som migrene, humørsvingninger, dårlig sex-lyst osv...

Jeg har drømt om at det skulle skje ved et uhell. Men det ser ut til at pillene virker som bare det. Og det er vel egentlig en god ting. Har hørt om flere som har blitt gravide ved et uhell, og det ser ut til at både barn og foreldre har det veldig fint... men dette skjer nok ikke med meg. Jeg ville heller aldri hatt samvittighet til å lure han ved å late som jeg tok prevensjon. Hva skulle jeg da si hvis jeg skulle bli gravid?

Det som jeg er veldig redd for, er at han skal si at han ikke ønsker å få barn i det hele tatt, (med meg?) I såfall blir det en veldig vanskelig avgjørelse å ta... skal jeg fortsette å være sammen med mannen jeg er glad i selvom han ikke vil ha barn...?

Men man skal vel ikke ta sorgene på forskudd. Forhåpentligvis er han voksen nok til å fortelle hva han virkelig mener...

Tusen takk for hjelpen!!

Klem fra meg.

Hei igjen:)

Det tok sin tid før jeg turte ta den store samtalen med kjæresten min, men nå er det gjort.

Heldigvis svarte han ja, både på om han ønsker barn med meg en gang i fremtiden, og om det kan bli ganske snart:) Så nå er vi på vei!

Vi ble enige om et tidspunkt som jeg kan slutte med pillene, og jeg håper han ikke forandrer mening når tidspunktet nærmer seg.

Men for øyeblikket er jeg i hvertfall både glad og optimistisk:) Og jeg gleder meg til det blir vår tur å prøve å bli gravid!!!

Klem!