Hjertesukk

[Lillemus]

Etter nesten en mnd uten noen som helst form for kontakt følte jeg at jeg begynte å komme meg opp av hengemyra. Ja, såpass at jeg innbilte meg at jeg ville takle å se ham igjen til og med. Særlig.

Mandag kom han innom jobben min (han hadde et ærlig ærende altså) og jeg stupte rett ut i hengemyra igjen. Herregud for en makt den mannen har over meg! Heldigvis er han såpass til mannfolk at han ikke benytter seg av den!

"Tenk på alt det negative ved ham" sier vennene mine og jeg har prøvd, men det hjelper ikke, han har (for meg) så mange positive sider og egenskaper at det glatt overkjører de negative. *Sukk*

Jeg vet jeg aldri kan få ham (han er gift) og jeg har klart meg uten å sende ham mailer og alt det der, men det hjelper lite gitt. Det sies det går over med tiden og jeg får vel bare sette min lit til det... Men fy faen hvor jævlig det er å ønske seg så inderlig en man ikke kan få!

[Dorthe]

Nå føler jeg virkelig med deg Lillemus. Det er grusomt å være så forelsket og ikke få den man vil.

[Mistera]

Skjønnet akkurat åssen du har det! Det er vondt å elske og ikke bli elsket igjen!

Klem

[Gjest ikkje greit]

Nå føler jeg virkelig med deg Lillemus. Det er grusomt å være så forelsket og ikke få den man vil.

mn husk dette.. du er som oftest mer intrisert i personer du ikkje kan få!!!!

mn eg skjønner deg.. må vere helt forferdelig

lykke til vidare:)

[Dorthe]

mn husk dette.. du er som oftest mer intrisert i personer du ikkje kan få!!!!

mn eg skjønner deg.. må vere helt forferdelig

lykke til vidare:)

Det er lenge siden jeg sluttet med å forelske meg i folk jeg ikke kan få.

[modesty]

Jeg vet akkurat hvordan det er. Har det på samme måte selv for tiden. Mine følelser for han er veldig intense og utrolig sterke, jeg gråter meg i søvn om kvelden og klarer ikke tenke på noe annet enn han. Man skulle da virkelig tro at jeg var blitt for gammel for slike fjortissforelskelser.

Men forskjellen mellom oss to er at jeg får han da..bare i senga, vel å merke. Han vil aldri ha noe forhold til meg. Klamrer meg til det lille jeg får av ham...men det at vi har sex iblant gjør vel hele greia bare mer vond og vanskelig.

[Lillemus]

Jeg vet akkurat hvordan det er. Har det på samme måte selv for tiden. Mine følelser for han er veldig intense og utrolig sterke, jeg gråter meg i søvn om kvelden og klarer ikke tenke på noe annet enn han. Man skulle da virkelig tro at jeg var blitt for gammel for slike fjortissforelskelser.

Men forskjellen mellom oss to er at jeg får han da..bare i senga, vel å merke. Han vil aldri ha noe forhold til meg. Klamrer meg til det lille jeg får av ham...men det at vi har sex iblant gjør vel hele greia bare mer vond og vanskelig.

Jeg får ham ikke i senga engang. ( Det verste er at jeg gladelig hadde takket ja til kun et nummer nå og da... Han har en voldsom makt over meg og jeg klarer ikke på noen måte å motstå ham. Det er nesten pinlig.

[Lillemus]

mn husk dette.. du er som oftest mer intrisert i personer du ikkje kan få!!!!

mn eg skjønner deg.. må vere helt forferdelig

lykke til vidare:)

Jeg har vært småforelsket i menn jeg ikke har kunnet få mange ganger, men dette er helt villt. Jeg har faktisk villet ha ham i 11 1/2 år.... Så det er liksom ikke noe som har kommet over natten.

[Gjest Elextra]

Jeg får ham ikke i senga engang. ( Det verste er at jeg gladelig hadde takket ja til kun et nummer nå og da... Han har en voldsom makt over meg og jeg klarer ikke på noen måte å motstå ham. Det er nesten pinlig.

Kanskje han er mannen til en av oss her inne?

[Lillemus]

Kanskje han er mannen til en av oss her inne?

Ja, hva vet vel jeg? ) Jeg tror ikke det, men man vet jo aldri. Derfor er jeg også påpasselig med ikke å gjøre ham gjenkjennbar her inne.

[fuji1365380447]

Dette kunne vært meg for halvannet år siden. Jeg fikk helt vondt i hjertet igjen da jeg leste inlegget ditt.

Jeg vet ikke om jeg kan trøste, men jeg kan jo fortelle litt om hvordan jeg taklet det.

jeg har aldri før følt en slik sterk og gjensidig lidenskap, som til min gifte elsker. Vårt forhold baserte seg mest på stjåle telefonsamtaler og noen få og dyrebare timer sammen. Likevel valgte han å bli hos sin kone, og jeg følte det som om hjertet ble revet ut av meg. Men samtidig så forbannet jeg meg selv for å være så dum at jeg falt for en gift mann at jeg valgte å gå videre.

Og, under over alle under, jeg ble forelsket på nytt med en mann som jeg idag er lykkelig samboer med. Men underveis har det vært mange tunge stunder der jeg lurer på om jeg har gjordt det riktige valget. Min gifte elsker kom tilbake til meg etter et halvt år, og ville ha meg tilbake - da hadde han gått fra kone og unger og ville starte et nytt liv med meg. Men jeg var allerede dypt involvert med min nye kjærste.

Det er det vanskeligste valget jeg har gjordt i mitt liv. Men jeg valgte å bli hos kjæresten min. Fordi jeg hadde sett på nært hold hvordan han gifte håndterte en vanskelig samlivssituasjon, Jeg viste at jeg aldir kom til å stole hundre prosent på ham, og jeg visste at jeg ikke ville få det livet jeg ville ha, med hans barn osv.

I dag er jeg glad for at jeg hadde styrke til å ta "det riktige valget". Jeg har en mann som jeg elsker og som jeg stoler 100 % på. Men ennå dukker min gifte elsker opp i fantasier.

Det er masse ting som minner meg om han, og det er en smerte som aldri helt vil forsvinne, tror jeg.

Jeg føler med deg - og vet at det er alt for lettvint å si at du bare skal glemme ham og tenke på det negative ved ham.

Men hold fast på litt fornuft og relalisme mens det står på. Husk at all kjærlighet kan bli hverdagslig, og at noe av kraften i det du føler ligger i at du aldri kan få ham.

[Dorthe]

Jeg får ham ikke i senga engang. ( Det verste er at jeg gladelig hadde takket ja til kun et nummer nå og da... Han har en voldsom makt over meg og jeg klarer ikke på noen måte å motstå ham. Det er nesten pinlig.

Nesten?

Det er direkte pinlig når man blir så forelsket. Aldri mer sier jeg altså.

[Lillemus]

Nesten?

Det er direkte pinlig når man blir så forelsket. Aldri mer sier jeg altså.

Men hvordan klarer du å unngå det da? Jeg vil jo ikke være så forbasket forelsket jeg heller, men har ikke noe å stille opp med mot disse følelsene.

[Dorthe]

Men hvordan klarer du å unngå det da? Jeg vil jo ikke være så forbasket forelsket jeg heller, men har ikke noe å stille opp med mot disse følelsene.

Jeg har endelig lært meg til å holde bånd på meg selv til jeg skjønner at ting er i havn.

Men jeg har hatt det helt grusomt noen ganger. Og jeg slår dine 11 år også, i samme mann altså. Men jeg brant meg skikkelig sist og da lærte jeg det.

[Gjest til fuji]

Dette kunne vært meg for halvannet år siden. Jeg fikk helt vondt i hjertet igjen da jeg leste inlegget ditt.

Jeg vet ikke om jeg kan trøste, men jeg kan jo fortelle litt om hvordan jeg taklet det.

jeg har aldri før følt en slik sterk og gjensidig lidenskap, som til min gifte elsker. Vårt forhold baserte seg mest på stjåle telefonsamtaler og noen få og dyrebare timer sammen. Likevel valgte han å bli hos sin kone, og jeg følte det som om hjertet ble revet ut av meg. Men samtidig så forbannet jeg meg selv for å være så dum at jeg falt for en gift mann at jeg valgte å gå videre.

Og, under over alle under, jeg ble forelsket på nytt med en mann som jeg idag er lykkelig samboer med. Men underveis har det vært mange tunge stunder der jeg lurer på om jeg har gjordt det riktige valget. Min gifte elsker kom tilbake til meg etter et halvt år, og ville ha meg tilbake - da hadde han gått fra kone og unger og ville starte et nytt liv med meg. Men jeg var allerede dypt involvert med min nye kjærste.

Det er det vanskeligste valget jeg har gjordt i mitt liv. Men jeg valgte å bli hos kjæresten min. Fordi jeg hadde sett på nært hold hvordan han gifte håndterte en vanskelig samlivssituasjon, Jeg viste at jeg aldir kom til å stole hundre prosent på ham, og jeg visste at jeg ikke ville få det livet jeg ville ha, med hans barn osv.

I dag er jeg glad for at jeg hadde styrke til å ta "det riktige valget". Jeg har en mann som jeg elsker og som jeg stoler 100 % på. Men ennå dukker min gifte elsker opp i fantasier.

Det er masse ting som minner meg om han, og det er en smerte som aldri helt vil forsvinne, tror jeg.

Jeg føler med deg - og vet at det er alt for lettvint å si at du bare skal glemme ham og tenke på det negative ved ham.

Men hold fast på litt fornuft og relalisme mens det står på. Husk at all kjærlighet kan bli hverdagslig, og at noe av kraften i det du føler ligger i at du aldri kan få ham.

Ville bare si at det var et fint innlegg...

[fuji1365380447]

Ville bare si at det var et fint innlegg...

Takk skal du ha.

Det er så lett å fordømme dem som har et forhold til en gift mann. Men jeg vet at det finnes nyanser som bare de det gjelder kan se.

[Gjest er nok best det, ja.]

Jeg har vært småforelsket i menn jeg ikke har kunnet få mange ganger, men dette er helt villt. Jeg har faktisk villet ha ham i 11 1/2 år.... Så det er liksom ikke noe som har kommet over natten.

Oj, det var lenge også det. Håper det går fint med deg, og at du klarer å holde deg unna...

[Lillemus]

Dette kunne vært meg for halvannet år siden. Jeg fikk helt vondt i hjertet igjen da jeg leste inlegget ditt.

Jeg vet ikke om jeg kan trøste, men jeg kan jo fortelle litt om hvordan jeg taklet det.

jeg har aldri før følt en slik sterk og gjensidig lidenskap, som til min gifte elsker. Vårt forhold baserte seg mest på stjåle telefonsamtaler og noen få og dyrebare timer sammen. Likevel valgte han å bli hos sin kone, og jeg følte det som om hjertet ble revet ut av meg. Men samtidig så forbannet jeg meg selv for å være så dum at jeg falt for en gift mann at jeg valgte å gå videre.

Og, under over alle under, jeg ble forelsket på nytt med en mann som jeg idag er lykkelig samboer med. Men underveis har det vært mange tunge stunder der jeg lurer på om jeg har gjordt det riktige valget. Min gifte elsker kom tilbake til meg etter et halvt år, og ville ha meg tilbake - da hadde han gått fra kone og unger og ville starte et nytt liv med meg. Men jeg var allerede dypt involvert med min nye kjærste.

Det er det vanskeligste valget jeg har gjordt i mitt liv. Men jeg valgte å bli hos kjæresten min. Fordi jeg hadde sett på nært hold hvordan han gifte håndterte en vanskelig samlivssituasjon, Jeg viste at jeg aldir kom til å stole hundre prosent på ham, og jeg visste at jeg ikke ville få det livet jeg ville ha, med hans barn osv.

I dag er jeg glad for at jeg hadde styrke til å ta "det riktige valget". Jeg har en mann som jeg elsker og som jeg stoler 100 % på. Men ennå dukker min gifte elsker opp i fantasier.

Det er masse ting som minner meg om han, og det er en smerte som aldri helt vil forsvinne, tror jeg.

Jeg føler med deg - og vet at det er alt for lettvint å si at du bare skal glemme ham og tenke på det negative ved ham.

Men hold fast på litt fornuft og relalisme mens det står på. Husk at all kjærlighet kan bli hverdagslig, og at noe av kraften i det du føler ligger i at du aldri kan få ham.

Tusen takk for innlegget ditt. ) Nå har vi ikke noe forhold, han er en skikkelig mann og er ikke interessert i å ha noen affære bak sin kones rygg. All ære til ham for det!

[fuji1365380447]

Tusen takk for innlegget ditt. ) Nå har vi ikke noe forhold, han er en skikkelig mann og er ikke interessert i å ha noen affære bak sin kones rygg. All ære til ham for det!

Men det at dere ikke har et forhold, gjør ikke dine følelser mindre sterke.

Det er jo en klisje at det eneste som hjelper mot kjærlighetssorg er en ny forelskelse. Men jeg tror at du skal sette deg ned å tenke hva du egentlig vil ha i livet (ikke hvem, men hva).

Hva slags liv ser du for deg, hva slags familie vil du ha. Hvilke verdier er viktig for deg?

Vil du egentlig ha en mann som har andre forpliktelser, som slites av dårlig samvittighet for ex-kone og evt unger?

Og så må du begynne å "klippe av" tankene din hver gang du tar deg i drømme om hvor perfekt det hadde vært med deg og han... Ikke tillat hjernen din til å manipulere deg lenger inn i illusjonen av at dette er den prefekte mann for deg.

Husk at tanken makt er sterk, og mental trening eller meditasjon kan hjelpe deg til å lære hvordan du kan styre tanker. Du behøver ikke være en "slave" til dine egne fantasier...

[Lillemus]

Men det at dere ikke har et forhold, gjør ikke dine følelser mindre sterke.

Det er jo en klisje at det eneste som hjelper mot kjærlighetssorg er en ny forelskelse. Men jeg tror at du skal sette deg ned å tenke hva du egentlig vil ha i livet (ikke hvem, men hva).

Hva slags liv ser du for deg, hva slags familie vil du ha. Hvilke verdier er viktig for deg?

Vil du egentlig ha en mann som har andre forpliktelser, som slites av dårlig samvittighet for ex-kone og evt unger?

Og så må du begynne å "klippe av" tankene din hver gang du tar deg i drømme om hvor perfekt det hadde vært med deg og han... Ikke tillat hjernen din til å manipulere deg lenger inn i illusjonen av at dette er den prefekte mann for deg.

Husk at tanken makt er sterk, og mental trening eller meditasjon kan hjelpe deg til å lære hvordan du kan styre tanker. Du behøver ikke være en "slave" til dine egne fantasier...

Tro ikke at jeg ikke har tenkt på det. )

Jeg ville ikke vært redd for at han skulle finne en annen om vi nå skulle bli i lag, men jeg ville vært veldig redd for at han skulle gå tilbake til ekskona.

Nei, dette er første og siste gang jeg faller så grundig for en som er gift! Skulle jeg få følelser for en gift en senere så skal jeg pigge av fortere enn svint!