Er jeg kjedelig?

[Gjest kjedelige meg]

er i et samboerforhold som har vart i et par år. Vi er begge studenter og deler mange interesser. Men denne høsten har jeg merket forandringer. Han unlater ofte å svare når jeg snakker/spør om noe. Jobber mye på en bedrift i helgene, går ut hver helg med kompiser, selv om han har jobb osv. Hele adferden hans er forandret.

Jeg har alltid vært oppofrende. Kanskje for mye, å i starten av forholdet snakket vi mye om at jeg må lære å sette grenser, ovenfor meg og han. Han er en veldig dominerende og sosial person, det er ikke jeg. Jeg trives best hjemme eller på en rolig restaurant, helst med måtelig alkoholmengder, (han tar gjerne resten...)

Har en følelse av at han synes jeg er kjedelig, og kanskje ikke har begynt å irritere seg over dette før nå?

Isåfall, bør jeg "tø opp" litt, eller skal jeg ikke "oppoffre meg"?

Vil ikke miste han, å kan si det slik at jeg kjenner magen vrenge og knyte seg av angst bare ved tanken...

[Gjest man er som man er]

Du er som du er, ikke endre deg. Snakk sammen og finn ut. Kanskje er det ingenting? Husk forhold endrer seg, og hverdagen kommer jo. Prøv å gjøre noe sammen, men la ham også ha sin tid med kameratene. Snakk sammen altså.

[Gjest Hulahola]

Tror det kommer av at dere er så forskjellige. Du trenger ikke nødvendigvis forandre deg. Altså, du trenger ikke drikke mer alkohol, gå ut mer osv. Hva om du i stedet bruker mer tid sammen med venner? Så han ser at du ikke er avhengig av å ha han som selskap hele tiden?