Usikker og atter usikker

[Tyr 81]

Hei!

Jeg er ganske frustrert for tiden, grunnen til det er at jeg er så usikker på mitt forhold til samboeren min som jeg var vært sammen med i over 6 år. Dette går veldig i perioder, men jeg er altså inne i en slik periode nå. Det har vel aldri vært helt den store forelskelsen mellom oss, så kjærligheten vi har den har vokst fram i løpet av årene. Likevel er jeg veldig usikker på hva EGENTLIG mine følelser for han er. Vi ble sammen da jeg var 17 og han var 20, og ingen hadde hatt noen slags forhold eller erfaring fra før.

Og det er vel det som er "hovedplagen" min, som på en måte har fulgt meg hele veien. Nemlig et sterkt behov for å prøve noe nytt, få vite om andre også kunne likt meg og rett og slett bare ha det gøy med andre. Er jeg klar for resten av mitt liv sammen med han, uten å ha kysset noen andre engang....? Og er forholdet vårt så bra som det kunne ha vært? Kunne jeg kanskje passet bedre sammen med en annen gutt om jeg bare hadde turt å prøve? Det er noen av hundrevis av spørsmål jeg stiller meg selv.

Utseendemessig er han langt i fra min drømmemann også, det har jeg alltid visst. Har ikke lagt så mye vekt på dette. Men nå som det meste begynner å kollapse legger jeg godt merke til alt som er galt. Jeg er utrolig glad i han. Likevel tror jeg det sakte men sikkert begynner å gå opp for meg at vi rett og slett kunne vært venner, og at jeg ikke elsker han "slik jeg burde". Ting bli bare verre og verre, sexlivet er på bånn, og jeg savner det ikke engang. Føler ikke at vi har noenting til felles, og nå gjør jeg ikke annet enn å irritere meg over ting han gjør. Ingenting han gjør er riktig, fordi JEG ville gjort de på en annen måte. Derfor har jeg begynt å unngå han også, for å unngå å komme opp i situasjoner hvor jeg bare mister besinnelsen og klager for bitte bitte små ting. Tenker bare at mange bitte små ting blir til noen få store ting i det hele og det store....?

Og det er også skummelt når jeg treffer andre gutter, enten irl eller på nettet, hvor jeg da sammenligner kjæresten min med de. Hmm.. Jeg vet rett og slett ikke om jeg er innstilt på å gjøre noe for å redde forholdet heller, denne lysten til å komme meg ut blir bare større og større. Samtidig vil jeg ikke gjøre noe jeg angrer på, og absolutt ikke noe som kan såre han unødvendig. Men akkurat nå virker det mest riktig med en ny start helt for meg sjøl.....

Dette ble sikkert rotete, er bare så mange tanker i det lille hodet mitt nå. Jeg aner ikke hva jeg vil eller burde gjøre. Har ikke veldig lyst til å gå til en samlivsrådgiver heller, men det er kanskje det jeg/vi burde? Håper noen har noen gode tips, klarer ikke å tenke klart eller se ting klart sjøl nå.... alt er bare tvilsomt og dosete... hmm...

[Gjest Mor833]

Hva venter du på? Ta deg sammen og kom deg ut slik at du får prøvd ut andre - det er vel dette det dreier seg om.

Ser ingen annen løsning når du egentlig innerst inn vil avslutte forholdet ut i fra det du skriver.

[Gjest Big Mac]

"Nemlig et sterkt behov for å prøve noe nytt, få vite om andre også kunne likt meg og rett og slett bare ha det gøy med andre. Er jeg klar for resten av mitt liv sammen med han, uten å ha kysset noen andre engang....? Og er forholdet vårt så bra som det kunne ha vært? Kunne jeg kanskje passet bedre sammen med en annen gutt om jeg bare hadde turt å prøve? Det er noen av hundrevis av spørsmål jeg stiller meg selv. "

Altså, samme hvem du er sammen med, så er det nesten 100% sikkert at at det finnes noen bedre der ute. Det er tross alt 3 milliarder hannkjønn i verden. Du får litt av en jobb skal du prøve alle...

[Tyr 81]

Hva venter du på? Ta deg sammen og kom deg ut slik at du får prøvd ut andre - det er vel dette det dreier seg om.

Ser ingen annen løsning når du egentlig innerst inn vil avslutte forholdet ut i fra det du skriver.

Men er det ikke veldig ego å kaste bort de 6 årene bare fordi jeg vil ha det litt gøy? Er det ikke sånn at det alltid vil kommer perioder hvor man får lyst til å prøve noe nytt? Jeg vil bare gjøre det som er riktig....*sukk* Men for meg eller han.......?

[Gjest Mor833]

Men er det ikke veldig ego å kaste bort de 6 årene bare fordi jeg vil ha det litt gøy? Er det ikke sånn at det alltid vil kommer perioder hvor man får lyst til å prøve noe nytt? Jeg vil bare gjøre det som er riktig....*sukk* Men for meg eller han.......?

Det er slett ikke ego hvis du føler at du trenger nye impulser i livet. Selvsagt er det en stor risiko for at du blir sittende alene eller værende i et nytt forhold hvor du oppdager at du har kommet like langt når forelskelsen har lagt seg.

Mitt råd til deg er å ta tak i livet ditt og se om du kan gjøre noen forbedringer med DEG selv i stedet for å flykte inn i et nytt og "spennende" forhold. Mange søker seg ut av forhold fordi de opplever ny oppmerksomhet, det gjelder å holde forholdet ferskt og da må begge investere tiden sin i dette. Alt som ikke gis næring eller nødvendig stell går ut på dato!

Du må være villig til å ofre mer innsats i forholdet du har nå? Sett deg ned, skriv en oversikt over hva du savner i forholdet eller forbedringsområder.

Det er klart at et nytt bekjentskap er spennende, kribling i magen og det at man starter på scratch igjen. Hverdagen kommer til alle forhold og da kan det virke forutsigbart og kjedelig, men også trygt.

Det viktigste er vilje til å få det til og det krever mot til å si i fra,stille krav fra den annen part, og ikke minst gi deg selv handlingsrom til å dyrke dine interesser.

Du er nødt til å ta noen sjanser i livet hvis du ikke har det bra nå!