Alkoholen forandrer ham totalt!

[ennariam]

Jeg er ei jente på 29 som har forelska meg i en fyr på 25. Jeg kaller ham Morten. Vi går på samme skole, og har hengt sammen i tre måneder, men det ha vært mye til og fra.

Da vi først ble kjent var han på vei ut av et forhold. Dette var han veldig åpen om, og jeg holdt hele tida følelsene mine litt tilbake.Etterhvert åpnet han seg veldig om forholdet han hadde hatt, og vi kom veldig nære hverandre. Helt til vi første gang var virkelig på byen. Han drakk altfor mye, og spesielt sprit, og det tippa helt for ham. Han ble frekk i kjeften mot meg, og vi krangla. Neste morgen var han flau og ba om unnskyldning utallige ganger. Jeg er en tålmodig person, og gir alltid folk mer enn èn sjanse. Derfor fortsatte vi å holde sammen. (Enkelte vil sikkert kalle meg dumsnill.)

Et par uker seinere var det fest igjen. Jeg møtte ham ute på byen siden vi var på forskjellige forspiel. Da hadde han kranglet med eks`en over telefon og var i skikkelig dritthumør. Han prøvde å drikke for å glemme, men jeg så at det ville gå galt. Plutselig kommer ei jente som han så vidt kjente til fra før av og setter seg på fanget hans og begynner å flørte. Og dermed "glemmer" han meg - han begynner å flørte tilbake og etterhvert begynner de å rote. Rett foran meg..!

Jeg ble helt satt ut. Dagen etter krøp han som ei bikkje og sa at han forsto det hvis jeg ikke ville ha noe mer med ham å gjøre. Jeg sa at han gjorde det veldig vanskelig å like ham, og at han måtte slutte å drikke så mye - at han i edru tilstand var en skikkelig ålreit fyr, men at han ble ufordragelig i fylla. Han var enig. Jeg sa at vi fikk ta det pent og rolig, og se om jeg kunne få tilbake tilliten til ham.

Etter som ukene har gått har vi vært mye sammen,han har vært en super kjærste og vi har blitt glade i hverandre. Han er en seriøs, ærlig, glad og morsom fyr. Så lenge han ikke drikker... Defor var jeg veldig engstelig for hvordan julebordet på skolen skulle gå. Men til min store glede oppførte han seg eksemplarisk - vi hadde det veldig ålreit, og jeg pustet litt ut etter den helgen. Endelig, tenkte jeg. I den påfølgende uka sov han hos meg hver natt. Vi var sammen hele tida, og kom veldig tett på hverandre. Vi avtalte å møtes i jula, og vi gledet oss til å være mer sammen etter jul.

Så en liten digresjon: jeg bor i kollektiv sammen med èn gutt. Kall ham Tom. Den aller første dagen av semesteret styra jeg med Tom. Etter den dagen har jeg ikke kunnet forstå hvorfor jeg gjorde det, men det er nå så. Siden både Tom og jeg måtte finne et sted å bo, fant vi ut at vi kunne flytte sammen. Og jeg gjentar - det hverken var eller er noe seksuelt mellom oss etter den ene gangen. Det er kun en bo-ordning. Den virker greit for oss, vi har en svær leilighet midt i sentrum og betaler minimalt. Og ja, vi har hvert vårt soverom..!! Jeg skjønner at noen kan synes at det er sært at vi bor sammen, men sånn er det nå engang.

Sist fredag var Morten og jeg på fest, da han spør meg om jeg har hørt ryktene - at Tom og jeg hadde hatt sex.. Og om de var sanne. Jeg ble helt paff, og svarte at ja, det var sant. Jeg ble litt tatt på senga og burde kanskje sagt "nei", men samtidig er jeg veldig opptatt av å være ærlig. Da sa han at han bare hadde fleipa med meg, at det ikke gikk noen rykter, han ville bare se hva jeg svarte. Og at det ikke akkurat var svaret han hadde venta seg...

Det ble litt fram og tilbake, men han sov over den natta også. Om morgenen begynte han å fleipe om det, sa sånn som at "jøss, ligger du HER, skulle ikke du vært på rommet til Tom?" og lignende. Jeg ble lei meg, men skjønte at han også var det. Han sa at det verste var at jeg ikke hadde fortalt ham det, men jeg synes vel ikke akkurat det er noe bra sjekketriks... Dessuten er det fortid, og han har jo også en fortid - han var jo følelsesmessig involvert med ei annen da vi traff hverandre.. Morten ga klart uttrykk for at han var lei seg, og at det var vanskelig for ham å forholde seg til at jeg bor sammen med Tom.

Tom og jeg skulle ha forspiel i går, og Morten var selvfølgelig her. Det virka som om ting hadde roa seg, for Morten var hyggelig og grei også mot Tom. Utpå natta forandra dette seg. Jeg gikk tidlig hjem, for jeg var sliten og lei. En time seinere kom en god kamerat av meg innom for å hente pils som han skulle ha med videre på nachspiel. Da han skulle gå igjen møtte han Morten i døra. Morten var skitfull, tok tak i kameraten min og heiv ham ned i en sofa så den brakk i to (!). "Hva faen gjør du her?" ropte han. (Morten er antageligvis sjalu på kameraten min, for han har sagt at han liker meg godt.) Kameraten min er tre størrelser større enn Morten og heiv seg over ham og la ham i bakken. Skikkelig slosskamp! Til slutt fikk jeg kameraten min til å gå hjem, og da snudde Morten seg mot meg og ga meg huden full. Kalte meg masse stygge ting. Jeg sa at jeg ikke gadd å høre på ham og gikk deretter på nachspiel`et for å finne ei skulder å gråte på. Det fant jeg, men jeg fant også hun jenta som Morten hadde rota med - det var jo akkurat det jeg trengte... Sa til henne at jeg håpet hun kunne holde seg unna Morten, at vi hadde nok problemer som det var. Hun ble bare sur på meg, og ville ikke ligge unna.

Etterhvert gikk jeg hjem. da så jeg at jeg hadde fått masse meldinger fra Morten, som skreiv at han visste han hadde sagt mye dumt, men at det var fordi han var så glad i meg (...) og han ville ha meg. Jeg svarte ikke.

I dag morres våkna jeg tidlig og var skikkelig forvirra. Jeg gikk bort til Morten. Hadde på følelsen at hun jenta hadde vært hos ham i natt, så jeg spurte rett ut. Ja, hun hadde kommet dit, men han hadde bedt henne om å gå. Ingenting hadde skjedd. Jeg er kanskje naiv, men sier han dèt, så må jeg forholde meg til at det er sant. Sånn er jeg bare. Jeg velger å tro at folk er ærlige mot meg. (Men selvfølgelig stikker det litt i magen..) Jeg sa at han måtte slutte å drikke så vanvittig, men han bare avfeide meg. Han spurte hvorfor jeg var hos ham hvis jeg bare skulle kjefte på ham.. Jo, fordi jeg er glad i deg, sa jeg.

Undertegnede er faen meg dum, er hun ikke!!??!?!

Vi kom ikke fram til noe vettugt. Han var sur på meg, og sa ikke unnskyld for hvordan han hadde oppført seg heller. Han mente at jeg måtte skjønne at jeg også hadde gjort en feil, og at han hadde grunn til å være sur på meg. (Men vi kan da vel oppføre oss som folk allikevel? Tydeligvis ikke...)

Nå veit jeg ikke hva som skjer. Veit ikke hva jeg bør gjøre. Alle ber meg om å droppe ham, og jeg ser jo også at det er det lureste. Men det er ikke bare å kutte ut følelsene sine. Skulle ønske det gikk an. Jeg er så vanvittig lei meg og sinna og frustrert og rådvill..!

Dette ble en veldig lang historie, men det var godt å få skrevet det ned. Takk for at du leste. Har du noe å si meg, enten positivt eller negativt - på forhånd takk!

God jul... Ehm.

[Gjest asfddsa]

huff dette va langt...

for å vere helt ærlig så tror eg aldrig det "forholdet" der kommer til å gå...

spør du meg ska det vere dans på skyer i begynnelsen av ett forhold...

kom deg vekk mens det enda er tid...

lykke til

[mil1365380270]

"Han spurte hvorfor jeg var hos ham hvis jeg bare skulle kjefte på ham.. "

Dårlig tegn!

"Han var sur på meg, og sa ikke unnskyld for hvordan han hadde oppført seg heller."

Dårlig tegn, han gikk jo av hengslene!

"Han mente at jeg måtte skjønne at jeg også hadde gjort en feil, og at han hadde grunn til å være sur på meg."

Hva hadde du gjort feil? Ok, jeg ser en ting; du skulle fortalt at dere hadde hatt sex. Men det er liksom ingen ting målt opp mot hans oppførsel.

Kom deg vekk! Har ingen tro på at det der kommer til å gå bra. Han har jo til og med opptrådt voldelig mot kameraten din. Og det skal han ikke be om unnskyldning for?????

Når det har gått en tid, og du kommer over bruddet, kommer du til å være sjeleglad for at det ble slutt.

Kanskje dere kan bli sammen en gang, men han har ALT for mange problemer (og de er rettet mot deg) til at du får det bra i det forholdet der!

[filiokus81]

Tja. Jeg føler jeg burde sagt veldig mye, men her er et par ting jeg tenker i alle fall:

1) Jeg skjønner at han misliker at du bor sammen med en du har hatt sex med tidligere. Jeg hadde aldri akseptert dette fra min kjæreste. At det ikke er noe mellom dere nå blir nesten litt irrelevant - det er et sjalusidrama waiting to happen.

2) Før han innser at han har et alkoholproblem kommer dere ingen vei. Forklar han at det er ikke det _at_ han drikker, men _mengdene_ som du reagerer på. Se om han klarer å holde seg edru en hel kveld på byen, går ikke det bør han kanskje søke hjelp?

3) Å rote med andre jenter rett for øynene på deg er uakseptabelt. I en sånn situasjon ville jeg dumpet han på stedet.

Prøv å sette dere ned sammen og diskutèr hva dere ønsker dere av den andre. Kanskje dere finner ut av tingene, og kanskje ikke. Jeg ville i alle fall ikke fortsatt med å gi han ubegrenset med sjanser - driter han seg ut en gang til er det slutt, det kan han godt få høre. At du gir etter hver gang fører bare til at du blir tatt for gitt, og at han sannsynligvis vil ta seg større og større friheter i forhold til deg, ettersom du aksepterer "alt".

Håper du ble litt klokere i alle fall!

[ennariam]

Tja. Jeg føler jeg burde sagt veldig mye, men her er et par ting jeg tenker i alle fall:

1) Jeg skjønner at han misliker at du bor sammen med en du har hatt sex med tidligere. Jeg hadde aldri akseptert dette fra min kjæreste. At det ikke er noe mellom dere nå blir nesten litt irrelevant - det er et sjalusidrama waiting to happen.

2) Før han innser at han har et alkoholproblem kommer dere ingen vei. Forklar han at det er ikke det _at_ han drikker, men _mengdene_ som du reagerer på. Se om han klarer å holde seg edru en hel kveld på byen, går ikke det bør han kanskje søke hjelp?

3) Å rote med andre jenter rett for øynene på deg er uakseptabelt. I en sånn situasjon ville jeg dumpet han på stedet.

Prøv å sette dere ned sammen og diskutèr hva dere ønsker dere av den andre. Kanskje dere finner ut av tingene, og kanskje ikke. Jeg ville i alle fall ikke fortsatt med å gi han ubegrenset med sjanser - driter han seg ut en gang til er det slutt, det kan han godt få høre. At du gir etter hver gang fører bare til at du blir tatt for gitt, og at han sannsynligvis vil ta seg større og større friheter i forhold til deg, ettersom du aksepterer "alt".

Håper du ble litt klokere i alle fall!

Takk, filiokus81..

Konstruktivt og trøstende svar. Nå skal jeg tenke litt....

)

[ennariam]

"Han spurte hvorfor jeg var hos ham hvis jeg bare skulle kjefte på ham.. "

Dårlig tegn!

"Han var sur på meg, og sa ikke unnskyld for hvordan han hadde oppført seg heller."

Dårlig tegn, han gikk jo av hengslene!

"Han mente at jeg måtte skjønne at jeg også hadde gjort en feil, og at han hadde grunn til å være sur på meg."

Hva hadde du gjort feil? Ok, jeg ser en ting; du skulle fortalt at dere hadde hatt sex. Men det er liksom ingen ting målt opp mot hans oppførsel.

Kom deg vekk! Har ingen tro på at det der kommer til å gå bra. Han har jo til og med opptrådt voldelig mot kameraten din. Og det skal han ikke be om unnskyldning for?????

Når det har gått en tid, og du kommer over bruddet, kommer du til å være sjeleglad for at det ble slutt.

Kanskje dere kan bli sammen en gang, men han har ALT for mange problemer (og de er rettet mot deg) til at du får det bra i det forholdet der!

Ja.. Jeg får kun denne type tilbakemeldinger. Begynner å se ting litt klarere.

Takk!

[mil1365380270]

Ja.. Jeg får kun denne type tilbakemeldinger. Begynner å se ting litt klarere.

Takk!

Fokuser på hvor hensysnløs han egentlig er mot deg. Hjelper ikke å dulle med deg når alt er bra, når han er i stand til å såre deg på verste måte, sekundet etterpå :-)

Lykke til!

[Gjest tjohooo]

Mener du innerst inne du ikke fortejener å bli behandlet bra hele tiden?

Du skulle ha pælma han på dør for lenge siden, og det handler IKKE, jeg gjentar IKKE, om at du er "for snill" eller andre sympatiske trekk, det handler om at DU ikke gjør nok for å beskytte dine grenser, noe DU har et ansvar for.

Forholdet deres vil alltid gå på hans premisser, og du vil være så opptatt av å tekkes han pga ønsket om at dere skal være nær hverandre, og han vil holde på, prøve seg frem, unnskylde seg hvis han tror han mister deg, osv.

Følelser ja, men det du heller må prøve å tenke på er hvorfor du har følelser for en som ikke behandler deg bra. Ville du turt å fått følelser for en som hadde behandlet deg med respekt hele tiden, men som du ikke hadde hengt med 24/7?

Videre er det så typisk det med at "dere kom nærme hverandre fordi han betrodde seg om eksdama". Snart er det deg han sitter og betror seg til noen andre om. Om hvor dårlig han behandlet deg og stakkars han. Eller kanskje om hvor vanskelig du var, dersom du nå begynner å sette ned foten litt.

[Gjest malun]

Mener du innerst inne du ikke fortejener å bli behandlet bra hele tiden?

Du skulle ha pælma han på dør for lenge siden, og det handler IKKE, jeg gjentar IKKE, om at du er "for snill" eller andre sympatiske trekk, det handler om at DU ikke gjør nok for å beskytte dine grenser, noe DU har et ansvar for.

Forholdet deres vil alltid gå på hans premisser, og du vil være så opptatt av å tekkes han pga ønsket om at dere skal være nær hverandre, og han vil holde på, prøve seg frem, unnskylde seg hvis han tror han mister deg, osv.

Følelser ja, men det du heller må prøve å tenke på er hvorfor du har følelser for en som ikke behandler deg bra. Ville du turt å fått følelser for en som hadde behandlet deg med respekt hele tiden, men som du ikke hadde hengt med 24/7?

Videre er det så typisk det med at "dere kom nærme hverandre fordi han betrodde seg om eksdama". Snart er det deg han sitter og betror seg til noen andre om. Om hvor dårlig han behandlet deg og stakkars han. Eller kanskje om hvor vanskelig du var, dersom du nå begynner å sette ned foten litt.

Mange gode poenger.

[damedame]

Synes du har fått mange riktig gode svar.

Min lille tilføyelse er at du må se på deg selv: Hva vil du ha/hva er du verdt? Respekt og kjærlighet i ett.

[Hawkwind]

Hmmm...høres ut som en type som er mer interessert i å kontrollere deg enn å elske deg.

Om du velger å fortsette forholdet; tror jeg du mentalt bør forberede deg på at fyren vil kunne komme til å manipulere deg og psyke deg ned; og gjennom dette bygge opp en veldig sterk grad av kontroll og makt over deg.

[Gjest heisadu]

liker han ikke ut fra det du skriver... litt naiv er du nok. men er mann glad nok i en person så ser mann mellom fingrerne med mye for å beholde han.

dere er nok litt sjalu på hverandre begge to. skjønner du er frustrert og at dette ere vanskelig. lykke til uansett hav du måtte velge å gjøre.