Utroskap

[moneple]

Jeg har et spørsmål angående utroskap. Jeg, kvinne 29, har vært utro mot min kjære sjelefrende gjennom 10 år. Dette pågikk i 4 mnd. Vi har også to vakre og fantastiske barn sammen. Vi har nå valgt å forsøke og bygge opp tillit, ærlighet og forholdet vårt sammen. Dette er svært vanskelig, da min mann har store problemer med å bygge noen form for tillit til meg, noe jeg har stor forståelse for, på grunn av det jeg har gjort. Jeg har hatt et seksuelt forhold til en annen 5-6 ganger. Jeg ønsker å gjøre alt for min mann, jeg ønsker å kunne bygge opp tillit igjen, gjøre fine ting for han, men dette er jo ødelagt. Jeg elsker han, det har jeg alltid gjort, derfor er det, som jeg sier til han, helt ufattelig og uforståelig for meg det jeg har gjort. Jeg blir direkte kvalm og brekker meg når jeg tenker på det. Jeg har faktisk blokkert alt, og er skikkelig deprimert og ønsker å vite hva godt jeg kan gjøre for han. Han vil vite detaljer rundt det seksuelle, og jeg forsøker å gi han dette. Men, han har det tungt og har selvfølgelig det veldig vanskelig i forhold til å bygge på noe videre. Det er jo forståelig, med tanke på det forkastelige og forferdelige jeg har gjort. Hvordan kan man komme seg gjennom noe slikt? Vi tenker forøvrig på å søke profesjonell hjelp, men er usikre på om det vil hjelpe.

[Gjest veslefrikken]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si,men.. Du må nok spille med helt åpne kort.Sette deg ned og fortelle i detalj hva han vil vite.Vær super åpen om alt som skjer rundt deg.Vis han stor oppmerksomhet.Det er vanskelig å bygge opp en tillit som er ødelagt,men det kan funke.Han er nødt til å komme med sine synspunkter om hva som kan gjøres for å bedre situasjonen.Det vil uansett neppe bli 100% tillit til deg igjen.Det kan gå 10 år hvor ting er bra,men tanken på hva du har gjort vil alltid ligge i bakhodet.Uten at det trenger å ødelegge nok til et brudd.

Så sett av en kveld,gi han beskjed på forhånd at han må tenke på det som han vil skal tas opp osv.Si at du selvsagt ikke får hvisket ut det som har vært,men at du vil gjøre hva du kan for at han skal fortså at du bare vil konsentrere deg om han heretter.

Kan jeg spørre hva som gjorde at du var utro i utgangspunktet og om dette var en du kjente fra før?

[damedame]

Selv om han sier at han vil vite detaljene fra det seksuelle tror jeg du skal være veldig forsiktig med å komme med dem. Jeg vil med stor sannsynlighet tro at det gjør vondt værre. Jeg personlig ville sagt at han fikk komme tilbake om ½ år og spørre, om han fortsatt vil ha detaljene. Det ville han da sannsynligvis ikke - dersom dere har klart å bygge opp igjen tilliten.

Mvh

[mil1365380270]

Selv om han sier at han vil vite detaljene fra det seksuelle tror jeg du skal være veldig forsiktig med å komme med dem. Jeg vil med stor sannsynlighet tro at det gjør vondt værre. Jeg personlig ville sagt at han fikk komme tilbake om ½ år og spørre, om han fortsatt vil ha detaljene. Det ville han da sannsynligvis ikke - dersom dere har klart å bygge opp igjen tilliten.

Mvh

Hvis det ikke blir enda vanskeligere å bygge opp tillitten, når man unnlater å svare på det man blir spurt om...

[damedame]

Hvis det ikke blir enda vanskeligere å bygge opp tillitten, når man unnlater å svare på det man blir spurt om...

Jo, det er sant, men når det gjelder disse detaljene så tror jeg at det alltid er fordelaktig å holde dem for seg selv. Jeg personlig - om det var jeg som skulle bygge opp igjen tilliten - ville kanskje fortalt litt, men ALDRI hvor godt det var, aldri hvor flott kropp den andre har (selv om jeg nok aldri vil finne noens kropp vakrere enn min kjæres...) osv. Jeg tror det sårende i dette ikke oppveier for det som måtte virke tillits-oppbyggende i det.

Håper jeg klarte å forklare meg forståelig nå.

[mil1365380270]

Jo, det er sant, men når det gjelder disse detaljene så tror jeg at det alltid er fordelaktig å holde dem for seg selv. Jeg personlig - om det var jeg som skulle bygge opp igjen tilliten - ville kanskje fortalt litt, men ALDRI hvor godt det var, aldri hvor flott kropp den andre har (selv om jeg nok aldri vil finne noens kropp vakrere enn min kjæres...) osv. Jeg tror det sårende i dette ikke oppveier for det som måtte virke tillits-oppbyggende i det.

Håper jeg klarte å forklare meg forståelig nå.

Joda, dumt å utbrodere for mye.

[Craven]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si,men.. Du må nok spille med helt åpne kort.Sette deg ned og fortelle i detalj hva han vil vite.Vær super åpen om alt som skjer rundt deg.Vis han stor oppmerksomhet.Det er vanskelig å bygge opp en tillit som er ødelagt,men det kan funke.Han er nødt til å komme med sine synspunkter om hva som kan gjøres for å bedre situasjonen.Det vil uansett neppe bli 100% tillit til deg igjen.Det kan gå 10 år hvor ting er bra,men tanken på hva du har gjort vil alltid ligge i bakhodet.Uten at det trenger å ødelegge nok til et brudd.

Så sett av en kveld,gi han beskjed på forhånd at han må tenke på det som han vil skal tas opp osv.Si at du selvsagt ikke får hvisket ut det som har vært,men at du vil gjøre hva du kan for at han skal fortså at du bare vil konsentrere deg om han heretter.

Kan jeg spørre hva som gjorde at du var utro i utgangspunktet og om dette var en du kjente fra før?

Jeg er selv rammet av utroskap og vet hvor viktg det er å få vite absolutt alt. Rett og slett fordi det ikke skal være noen løgner igjen.

Det tok meg 15 bitre måneder før jeg kunne si at den perioden var tilbakelagt, og vi kom oss gjennom krisen.

Det er bare to råd, sett fra mitt ståsted og som var eneste årsak til at jeg maktet å komme over hennes forræderi:

1) Legg deg totalt langflat for det motbydelige du har gjort og lid med ham.

2) Fortell alt han krever - igjen og igjen og igjen. Det er hans terapi. Si aldri at nå er det nok - det er det han som skal si. Eller: Dette har du ikke godt av å vite.

Klarer du ikke disse to tingene, lar dette seg i alle fall ikke reparere.

Min samboer maktet det, og i dag kan jeg se at det hun handlet klokt i etterkant av at jeg oppdaget dette. Det elsker jeg hene for i dag og jeg ser hva jeg hadde mistet om hun ikke hadde gjort det slik.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det går an å komme seg helskinnet gjennom utroskap, hvis begge vil. Dere vil jo begge to videre sammen. Men den som har blitt sveket slitere ofte mye mer og lenger enn den som har vært utro.

Jeg vil anbefale dere å bruke en profesjonell rådgiver. Det behøver ikke være en lang affære. Men det hjelper å få en som ikke er følelsesmessig involvert, til å samtale med dere.

Les også det jeg har skrevet om utroskap her under DOL Faktaartikler.

[moneple]

Jeg er selv rammet av utroskap og vet hvor viktg det er å få vite absolutt alt. Rett og slett fordi det ikke skal være noen løgner igjen.

Det tok meg 15 bitre måneder før jeg kunne si at den perioden var tilbakelagt, og vi kom oss gjennom krisen.

Det er bare to råd, sett fra mitt ståsted og som var eneste årsak til at jeg maktet å komme over hennes forræderi:

1) Legg deg totalt langflat for det motbydelige du har gjort og lid med ham.

2) Fortell alt han krever - igjen og igjen og igjen. Det er hans terapi. Si aldri at nå er det nok - det er det han som skal si. Eller: Dette har du ikke godt av å vite.

Klarer du ikke disse to tingene, lar dette seg i alle fall ikke reparere.

Min samboer maktet det, og i dag kan jeg se at det hun handlet klokt i etterkant av at jeg oppdaget dette. Det elsker jeg hene for i dag og jeg ser hva jeg hadde mistet om hun ikke hadde gjort det slik.

Interessant, Craven. Jeg forsøker virkelig å legge meg helt flat, ta i mot all den stormen som kommer, forklare og å gjenta når han ber om det. Jeg lider med han, gråter med han, og vel, vi er to vrak begge to for tiden.

Følelsene for hverandre er svært sterke, men vi holder på slite hverandre fullstendig ut. Er det noe positivt hun gjorde for deg under den prosessen, som du har erfaring med hjelper? Jeg vil så gjerne hjelpe han med denne sorgen på best mulig måte. Er det til hjelp med å fortelle hvor glad man er i han, gi masse positiv oppmerksomhet, eller virker det mot sin hensikt?

[moneple]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si,men.. Du må nok spille med helt åpne kort.Sette deg ned og fortelle i detalj hva han vil vite.Vær super åpen om alt som skjer rundt deg.Vis han stor oppmerksomhet.Det er vanskelig å bygge opp en tillit som er ødelagt,men det kan funke.Han er nødt til å komme med sine synspunkter om hva som kan gjøres for å bedre situasjonen.Det vil uansett neppe bli 100% tillit til deg igjen.Det kan gå 10 år hvor ting er bra,men tanken på hva du har gjort vil alltid ligge i bakhodet.Uten at det trenger å ødelegge nok til et brudd.

Så sett av en kveld,gi han beskjed på forhånd at han må tenke på det som han vil skal tas opp osv.Si at du selvsagt ikke får hvisket ut det som har vært,men at du vil gjøre hva du kan for at han skal fortså at du bare vil konsentrere deg om han heretter.

Kan jeg spørre hva som gjorde at du var utro i utgangspunktet og om dette var en du kjente fra før?

Takk gode innspill. Hvorfor jeg var utro, er en sak mellom meg og min kjære. Jeg har lagt meg helt flat, å forsøker overhodet ikke på og unnskylde utroskapen. Uansett finnes det ingen unnskyldning for å gjøre en så motbydelig handling mot et menneske som er kjærere for deg enn selve livet.

Angeren, sorgen over det man har gjort vil alltid ligge der, og å tære deg sakte opp.

[Babette]

Takk gode innspill. Hvorfor jeg var utro, er en sak mellom meg og min kjære. Jeg har lagt meg helt flat, å forsøker overhodet ikke på og unnskylde utroskapen. Uansett finnes det ingen unnskyldning for å gjøre en så motbydelig handling mot et menneske som er kjærere for deg enn selve livet.

Angeren, sorgen over det man har gjort vil alltid ligge der, og å tære deg sakte opp.

Tære deg sakte opp? Det var da voldsomt.

Det går an å komme over utroskap. Det er ikke verdens undergang selvom det kan føles slik når det skjer.

[Craven]

Interessant, Craven. Jeg forsøker virkelig å legge meg helt flat, ta i mot all den stormen som kommer, forklare og å gjenta når han ber om det. Jeg lider med han, gråter med han, og vel, vi er to vrak begge to for tiden.

Følelsene for hverandre er svært sterke, men vi holder på slite hverandre fullstendig ut. Er det noe positivt hun gjorde for deg under den prosessen, som du har erfaring med hjelper? Jeg vil så gjerne hjelpe han med denne sorgen på best mulig måte. Er det til hjelp med å fortelle hvor glad man er i han, gi masse positiv oppmerksomhet, eller virker det mot sin hensikt?

Om du fortsatt følger med på tråden:

Det hun gjorde - og som var HELT avgjørende for å få komme over dette var at hun hele tida fulgte mitt lynne. Altså aldri sa "nå er det nok" eller noe. Hun gjorde det jeg ville hele tida, altså snakket og snakket - og tok i mot en masse dritt fra meg.

Gjennom dette beviste hun i måned etter måned at det var MEG hun ville ha. Hun stod i stormen - til vi i dag har et styrket forhold.

Du må rett og slett holde ut. En dag er det over. Det tok altså 15 måneder for vårt vedkommende - med vanvittige opp og nedturer.

Men i tillegg var en svært sterk terapi at jeg umiddelbart tok kontakt med dette krypdyret av en fyr, som er gift. Han krøp for meg også, og er fortsatt vettskremt for at jeg skal avsløre dette for hans kone. Det er godt å vite - at han lider på sin kant. Jeg kjente han godt nemlig, og kan ikke beskrive hvilken følelse det var å oppdage dette. Raseri og sorg mikset sammen i måned etter måned.

Nei, det var forferdelig.

[Gjest moralsiten]

Svarene her virker noe hysteriske. Greit nok å angre og tilstå osv, men den totale flatlegginga høres tåpelig ut. En del av det å stå for hva man gjør, er ta ansvar for det også. Du snakker om dette som avskyelig og motbydelig og får det til å høres ut som at du er en totalt viljeløs person som har hatt sex mot din egen vilje. Alle skjønner da at du var utro fordi du ville det, hadde lyst, var kåt, whatever, jeg ville blitt provosert om jeg var typen din! Prøv heller å forstå hva som egentlig skjedde, for å unngå at det skjer igjen.

[Gjest moralsiten]

Svarene her virker noe hysteriske. Greit nok å angre og tilstå osv, men den totale flatlegginga høres tåpelig ut. En del av det å stå for hva man gjør, er ta ansvar for det også. Du snakker om dette som avskyelig og motbydelig og får det til å høres ut som at du er en totalt viljeløs person som har hatt sex mot din egen vilje. Alle skjønner da at du var utro fordi du ville det, hadde lyst, var kåt, whatever, jeg ville blitt provosert om jeg var typen din! Prøv heller å forstå hva som egentlig skjedde, for å unngå at det skjer igjen.

Tillegg: du skriver at det du har gjort, et forhold til en annen i fire mnd, er helt uforståelig for deg, og at du blir kvalm av å tenke på det, og at han på sin side vil ha alle seksuelle detaljer. Dere burde drite i de seksuelle detaljene, og heller konsentrere dere om å forstå hvorfor du gjorde dette, og hvorfor dere begge skal kunne ha tillit til at det ikke skjer igjen. At du blir kvalm av å tenke på det er liksom ikke nok, hva skjer den dagen du møter en mann som du ikke blir kvalm av å tenke på, hvor er grensene dine da?

[Gjest Ulla74]

Jeg har ikke lest alle de andre svarene her, men ut fra mitt syn, så fatter jeg ikke hvordan du kan ønske så sterkt å leve sammen med din mann videre, når du faktisk er den som har gått bak ryggen hans.

Og jeg forstår veldig godt at han sliter med dette, jeg hadde aldri klart å leve med en person som hadde vært utro mot meg. Jeg hadde aldri stolt på denne personen igjen.

Så uansett hvordan det går videre med dere, så vil jeg tro at dette kommer til å ligge og gnage i bakhodet på din mann, og en dag så holder han nok ikke ut lengere.

Og for å si det sånn, du burde tenkt deg om før du gjorde noe sånt !