Hva er riktig

[Penni]

Vi har hvert sammen i snart 10år. Gift i 5 år. Har 2 barn på 9 og 6,5år.

Ble gravid på første forsøk og "måtte" da flytte sammen med barnefaren. Han sier at han er veldig glad i meg, jeg er ikke lenger så sikker.

For ca.6år siden møtte han veggen for første gang, jeg måtte trøste å støtte hele tiden. Han ble bedre og begynnte å jobbe igjen. For 3år siden møtte han veggen igjen, denne gangen prøvde jeg også å støtte men han sier det ikke er bra nok. Han har nå også begynt på ny utdannelse. Men er veldig skjør. Jeg kan ikke komme med problemer for da detter han sammen og han får det det mye værre igjen med selvfølesen sin.

Klarer ikke å være den sterke hele tiden. Føler at jeg må "skru" av meg selv for ikke at han skal falle ned igjen.

Føler at all ømhet er tørket opp.

Hva er best, barna har en mor og far hjemme med foreldre som er likgyldige til hverandre eller at man bor i nærheten av hverandre?

[annete]

Utfra mitt ståsted...etter 14 år sammen, hvorav 11 år under samme tak og 8 år som ektefeller valgte vi å gå fra hverandre og angrer IKKE!

Våre barn har det bedre, vi har det bedre, vi er gode venner og bor 3 minutter fra hverandre med bil. 20 minutter å gå bort. Akkurat passe.

Så for oss var det riktig å splitte opp familien, ha barna annenhver uke og alle har fått det bedre.

Men alle er forskjellige, og takler slikt veldig forskjellig. Vi er nok heldige.

Lykke til med en vanskelig avgjørelse, håper dere kommer fram til det som passer best for dere!