Tospråklighet

[Gjest eatni]

Jeg er opprinnelig fra indre finnmark, er samisk og har samisk som morsmål. Nå er jeg gravid, og begge gleder oss masse til å bli foreldre. Med ett untak. Han mener samisk, som er et minoritetspråk, ikke bør læres til barnet vårt. Jeg føler at dette er sårende fordi språket og kulturen er en del av hvem jeg er. Han sier at det vil bli forvirrende å lære seg et "slikt" ubrukelig språk. Jeg og mine søsken og venner har lært oss både samisk og norsk før vi rakk skolealderen,men han "tror ikke på det". Jeg har spurt om hvorfor han mener dette, og han svarer søkt om at man blir mobbet (bor i sørnorge) og at samisk vil "dø ut" og er liten vits å lære. Han fleiper faktisk med at vi heller bør snakke engelsk hjemme...

Vet ikke hva jeg skal si eller gjøre,ønsker jo å bevare språket og kulturen min, samtidig som jeg ser hans poenger. Kan han være redd for at vi skal kunne snakke uten at han forstår? Hva synes dere?

[Gjest anna nordlenning]

Jeg tror han er flau og ikke vil at folk skal vite at du og barnet er samisk.

Og jeg er enig med deg, viktig at barnet får vite om sine røtter og familie. Samisk kommer IKKE til å dø ut, tvert imot er det mange fler som lærer seg språket. Også mange nordmenn har fattet interesse for den samiske kulturen og språket.

[Sør]

Hei,

Språkmessig er det overhodet ingen større problemer med at et barn lærer to språk. Tvertimot mener jeg faktisk at tospråklige barn har lettere for å lære flere språk etterpå.

Nå er jo ikke disse tingene så logiske, men mannen din har jo et poeng vedr. valg av engelsk fremfor samisk. I fremtiden vil det nok være få personer som kun snakker samisk (og ikke forstår norsk), mens en meget stor del av verdens befolkning forstår engelsk (fransk, spansk, osv), men ikke norsk!

Men, som sagt, det er gjerne ikke logikk (men følelser) som avgjør valget av språk.

Lykke til!

Med vennlig hilsen

[bravura]

Jeg er også gravid og samboeren min er britisk. Hjemme hos oss vil begge språk brukes, på tross av at det er i Norge vi vil bo og at barnet uansett vil lære engelsk på skolen. Jeg synes det er naturlig at du som er tospråkelig også får et tospråkelig barn etterhvert.

Du kan informere mannen din om at kultur og bakgrunn er viktig for et barns identitet. Vi mennesker føler oss tryggere og sikrere på oss selv om vi har tett tilknytning til og kunnskap om kulturen vi (foreldrene våre) kommer fra.

Barn som lærer to språk fra fødselen av vil i begynnelsen "henge litt etter" de andre når det kommer til verbal kommunikasjon, men vil snart (ved 3-4 års alderen) ta det igjen og mest sannsynlig bli bedre på snakking enn de fleste.

Sett ned foten, dette burde du ha vetorett på! Lykke til med graviditet og barn

[stromme]

Hva jeg synes?

Jo, jeg synes i grunn han viser liten respekt for deg og din bakgrunn.

Jeg skjønner godt at du ønsker at dine barn skal lære samisk i tillegg til norsk.

Det er ikke værre for et barn å lære norsk+samisk enn det er for andre å lære norsk+fransk/engelsk/kurdisk/arabisk....

Og dersom samisk er et språk som er i ferd med å dø ut må det være ekstra gjevt å beherske det for barna deres.

Synes mannen din oppfører seg tullete jeg.

[cecily]

Selvfølgelig skal du lære ungen din samisk om du ønsker. Barn snapper opp språk utrolig raskt, så det tror jeg ikke vil bli noe problem.

Dersom han ikke kan samisk, så forstår jeg at det kan bli vanskelig for ham. Kanskje du kan lære ham det også?

[Dolores]

Hei!

Jeg må si jeg er helt uenig med mannen din. Samisk er et flott språk, og det jo utrolig viktig at barnet ditt får ta del i den samiske kulturen. Det er direkte ufølsomt i si noe sånt - han sier jo egentlig at din bakgrunn ikke er noe særlig verdt!

Som du er eksempel på, så er det jo bevist at barn med letthet lærer to språk. Det er jo bare bra for dem. Og det er ikke slik lenger at folk her sørpå ser ned på samer/samisk kultur - jeg er jo fra Oslo, og jeg synes den samiske kulturen er flott og fascinerende!

Nei, nå ble jeg litt provosert på den mannen din. Ikke gi deg!

[Gjest Alize]

Samboeren min er samisk og jeg er norsk, og for oss er det helt naturlig at eventuelle barn lærer både norsk og samisk. Det blir jo opp til barnet selv om det vil bruke samisk når det er stort nok til å bestemme det, men ved å lære det samisk får det i alle fall muligheten til å delta i sin egen arv, og får større forståelse for den samiske kulturen.

[Gjest samekvinne]

Jeg har lest om forskning som viser at tospråklige barn lærer lettere enn de med bare ett språk, men jeg finner selvfølgelig ingen link å henvise til.

Jeg synes mannen din viser liten forståelse for din kulturbakgrunn hvis han vil nekte deg å lære barna dine ditt morsmål. Et språk man får med seg gratis i oppveksten vil aldri oppleves som en byrde.

Mine barn er tospråkelige, selv fikk jeg ikke med meg det samiske i min oppvekst fordi mine foreldre hadde lært at samisk var mindreverdig. Jeg hadde lenge en sorg over dette, jeg følte at jeg ikke hadde fått noe som rettmessig var mitt. Noen har snytt meg for arven min.

Jeg fikk barn med en samisk mann, han har hele tiden brukt samisk til barna, barna har gått i samisk barnehage og undervises på samisk på skolen. Selv om jeg forstår lite av det går det helt greit.

Språk er rikdom, barn tar det så lett og switcher automatisk over på riktig språk etter hvem de snakker med.

[Gjest papirtiger]

Huff a meg...

Så lenge barnet lærer begge språk, så vil det ha positiv virkning på kognitive evner

Synes helt klart du skal lære barna dine samisk. Dvs, man trenger vel strengt tatt ikke å lære barn språk. Det er dessuten umulig å vokse opp i Norge uten å lære norsk.

[ariadne]

Dette er et viktig spørsmål. Som andre sier i tråden, her må du sette foten ned. Dere kan ikke bevisst ta kulturen fra barnet.

Her er noen lenker som kan være nyttige:

http://www.nethelp.no/cindy/biling-fam.html

http://members.lycos.co.uk/ivanmoody/bilingualism.htm

[mariaflyfly]

Da jeg var liten, blei foreldra mine fraråda av alle pedagoger at vi skulle snakke to språk hjemme. Barna ville bli språkforvirra, het det da. Såvidt jeg har skjønt har teorien forandra seg, og nå er det visst slik at foreldra skal snakke hvet sitt språk til barna, men være konsekvente.

Jeg mener fortsatt at det var idioti at ikke pappa snakka engelsk med oss hjemme. I dag har jeg perfekt uttale, men ikke så bra ordforråd.

[Gjest Persille]

Jeg har venner som har vokst opp med foreldre fra Nederland/Norge, England/Norge, Finland/Norge, og Sverige/Norge - alle disse har alltid snakket to språk hjemme, og kan begge språk flytende.

Imidlertid har flere av dem blitt dårligere i det andre språket ettersom de ble eldre - rett og slett fordi de ikke praktiserte det noe særlig når de ble mer selvstendige...

Men snakk samisk så mye du vil - men vær konsekvent slik andre her har sagt

Dessuten - samboeren din kan ikke nekte deg å lære barnet noe du ønsker å lære det.

Du kan jo også prøve deg med å si at om ikke du får lære ungenn samisk, så får ikke han lære ungen xxx - noe som han har tilknytning til eller ønsker å bringe videre.

[petter smart]

Min samboer er fra Bergen, og jeg håper inderlig at evt barn vi får aldri kommer til å snakke bergensk. De skal i alle fall ikke læres opp til det. Da hadde det vært bedre med samisk.

Slik jeg forstår det er kun du samisk, ikke din mann. Jeg antar da at han ikke verken snakker eller forstår samisk.

Da er det forståelig at han ikke ønsker at barnet skal lære et språk han selv ikke kan. Han er muligens redd for at du og barnet skal kommunisere på samisk og at han dermed havner utenfor.

På den andre siden bør barnet, som er halvt samisk, lære om sin kultur og sitt språk.

Kanskje du bør lære han litt samisk også?

[skorpionfisken]

Kjenner flere par som er flerspråklige.

De hvor den ene er engelsk og den andre norsk, prater mest engelsk hjemme. Men barna lærer jo mye norsk både hjemme og i barnehage og på skole likevel, og her helt tospråklige.

Det andre paret har klart det kunsstykket å lære barna tre språk. Den ene er fransk og den andre norsk. Den norske kunne ikke fransk da de møttes, og den franske kunne ikke norsk. De kommuniserte derfor på engelsk som kjærester. Det har de fortsatt med. Så der i huset snakker mamma fransk med barna, pappa snakker norsk med barna og foreldrene snakker ennå engelsk seg imellom selv om hele familien nå kan alle tre språkene.

En venninne av meg er fra Thailand. En annen er fra India. De var begge oppsatt på å lære norsk da de kom hit, og snakker norsk med barna. De har opplevd at barna blir irriterte på dem fordi de ikke snakker riktig norsk. De har også vansker for å utrykke sine følelser, kjærlighet og sinne, på norsk, og føler derfor at de ikke har den nærhet til barna som språket ville gitt. De to angrer fælt på at barna ikke lærte deres språk. Det er for sent når man ikke gjør det naturlig fra barna blir født. Begge har prøvd å lære barna språket når de kom i barneskolealder med det var for sent. Barna vil ikke og har ikke tålmodighet til å lære noe som kunne kommet naturlig inn fra de var babyer. Deres barn har derfor også begrenset kontakt med deres familier. Når bestemor er på besøk er det vanskelig fordi de ikke kan snakke normalt sammen. For bestemor kan hverken norsk eller engelsk.

Tvihold på det, og snakk samisk med barna. De vil ha alt igjen for det senere.

[....AV]

Du sier du ser poengene hans. Det gjør ikke jeg. Å lære samisk gjør jo ikke evnen til å lære andre språk mindre, snarere tvert i mot.

[Gjest Pås]

Min samboer er fra Bergen, og jeg håper inderlig at evt barn vi får aldri kommer til å snakke bergensk. De skal i alle fall ikke læres opp til det. Da hadde det vært bedre med samisk.

Slik jeg forstår det er kun du samisk, ikke din mann. Jeg antar da at han ikke verken snakker eller forstår samisk.

Da er det forståelig at han ikke ønsker at barnet skal lære et språk han selv ikke kan. Han er muligens redd for at du og barnet skal kommunisere på samisk og at han dermed havner utenfor.

På den andre siden bør barnet, som er halvt samisk, lære om sin kultur og sitt språk.

Kanskje du bør lære han litt samisk også?

Og kanskje du kan lære deg bergensk, slik at du forstår hva samboer og evt barn snakker om? :-)

[petter smart]

Og kanskje du kan lære deg bergensk, slik at du forstår hva samboer og evt barn snakker om? :-)

Akkurat det har jeg ingen interesse av. Bergensere har lite av interesse å komme med.

Ikke skal ungene snakke bergensk heller. Det blir over mitt lik.

Siden vi ikke bor i Bergen (det skjønte du sikkert) kommer nok ungene til å plukke opp den lokale dialekten. Ikke helt optimalt det heller, men mye bedre enn bergensk.

[Gjest Pås]

Akkurat det har jeg ingen interesse av. Bergensere har lite av interesse å komme med.

Ikke skal ungene snakke bergensk heller. Det blir over mitt lik.

Siden vi ikke bor i Bergen (det skjønte du sikkert) kommer nok ungene til å plukke opp den lokale dialekten. Ikke helt optimalt det heller, men mye bedre enn bergensk.

Snufs.. Jeg snakker bergensk, mannen min gjør det, og begge barna..

NÅ ble jeg skikkelig lei meg...:-)

[laban]

Akkurat det har jeg ingen interesse av. Bergensere har lite av interesse å komme med.

Ikke skal ungene snakke bergensk heller. Det blir over mitt lik.

Siden vi ikke bor i Bergen (det skjønte du sikkert) kommer nok ungene til å plukke opp den lokale dialekten. Ikke helt optimalt det heller, men mye bedre enn bergensk.

"Bergensere har lite av interesse å komme med."

Vet samboeren din at du mener dette?

Nå kommer snart Sør og ber deg behandle bergensere som individer...