Tospråklighet

[petter smart]

Snufs.. Jeg snakker bergensk, mannen min gjør det, og begge barna..

NÅ ble jeg skikkelig lei meg...:-)

Hvorfor bli lei deg? Det er jo ikke din feil at du og familien din er bergensk. Hadde dere kunne valgt ville dere jo selvsagt valgt noe annet.

Ikke alle er like heldige i livets lotteri vet du :-)

[petter smart]

"Bergensere har lite av interesse å komme med."

Vet samboeren din at du mener dette?

Nå kommer snart Sør og ber deg behandle bergensere som individer...

Bergensere som individer? Så drøy er vel ikke engang Sør?!

Samboeren er jo utflytter så hun har jo etterhvert plukket opp ett og annet som kan være av interesse.

[Gjest Dustemannen din]

For en dust du har som barnefar!! Språk er en rikdom. Jo flere språk man kan, jo lettere har man for å få jobb, og for å lære seg flere språk. Samisk er et vanskelig språk å lære, men når du kan det så er det lettere å lære flere språk, fordi det er så mange ordlyder man ikke lærer i norsk og engelsk.

For et barn vil det ikke være vanskelig å forholde seg til to språk, langt ifra. Jeg syns du skal stå på ditt og la barnet ditt få lære samisk. Hvis mannen din er flau over at du er same, så burde han kanskje ikke valgt å få barn med deg. Samiske barn blir nok ikke mer mobbet enn andre. Dere bor uansett i sør norge, og barnet vil ikke snakke gebrokkent.

Ikke ta mulighetene fra barnet ditt!!!

[Gjest mitt svar til deg]

Holder med deg! Viktig å bevare kulturen!!!! Stå på ditt, og lykke til:)

[Gjest stoiker]

Barnefaren har helt feil!! Det er veldig rett og riktig at dere snakker hvert deres språk til barna slik at de lærer begge språkene.

Her i huset snakker far sitt språk (et lite språk i verdenssammenheng, men hva så?) og jeg mitt språk med barna. Nå har vi tospråklige barn med tilgang til to kulturer og to familier. Ungene kan snakke med hans familie på deres, altså familiens, morsmål, og med min familie på norsk. De har kontakt med sine besteforeldre og onkler og tanter og kusiner og kan snakke om alt mulig. Det er en del av deres identitet som jeg aldri ville drømme om å ta fra dem!

Jeg fant stor støtte i boka "Så blir barn tvåspråkliga" av Leonore Arnberg. Den er dessverre på svensk, så den er litt vanskelig å lese, kanskje. Uansett - der kan man lese viktigheten av å snakke sitt eget språk med barna sine. Det er ting man bare kan uttrykke på sitt eget språk - vil du stenge barna dine ute fra den delen av ditt liv? Og hva med eldre slektninger - eller yngre - som bare snakker samisk - hvordan skal de bli kjent med dem?

Så her skal du stå på! Trøst ham med at han sannsynligvis kommer til å lære seg litt samisk på denne måten, han også!

Du skal også være klar over at det er fullt mulig at barna dine kommer til å svare på norsk når du snakker med dem på samisk i mange år framover. Det gjør ingen ting, det er helt vanlig. De forstår hva du sier, og når tiden kommer, vil de også snakke språket selv. Våre unger trengte faktisk 3 måneder i fars hjemland før de selv begynte å snakke - men hele tiden forsto de hva som ble sagt til dem. Om det var sjenanse eller om de bare ville lære seg det riktig før de snakket selv, vet jeg ikke.

Lykke til - og for all del - ta ikke samisk fra barna dine! Det er virkelig en gave å gi barn flere språk - og så lettvint, attpåtil. Særlig et så spesielt språk som samisk.

[Gjest stoiker]

Akkurat det har jeg ingen interesse av. Bergensere har lite av interesse å komme med.

Ikke skal ungene snakke bergensk heller. Det blir over mitt lik.

Siden vi ikke bor i Bergen (det skjønte du sikkert) kommer nok ungene til å plukke opp den lokale dialekten. Ikke helt optimalt det heller, men mye bedre enn bergensk.

Jeg fristes jo til å tenke at når faren har slik holdning til sin samboers opprinnelse...så er det ekstra smart å lære barnet også mors morsmål. For sannsynligheten er jo stor for at før eller siden får hun nok og mer enn nok av partnerens holdning til opprinnelsen hennes - og går.

Det er selvfølgelig en ærlig sak å ikke like bergensdialekt - men å si at de ikke har mye å si - selv om det er på spøk...Og på samme måten, å ha imot samisk.

Språket er en så stor del av meg og min identitet, er en del av min kulturbakgrunn - at om andre snakker nedsettende på den måten som du - og innskrivers samboer - så opplever jeg det som personlig angrep. Kanskje tåler jeg det i starten - men ikke over tid, og særlig ikke sagt over barnas hoder når den tid kommer.

[Gjest stoiker]

Hei,

Språkmessig er det overhodet ingen større problemer med at et barn lærer to språk. Tvertimot mener jeg faktisk at tospråklige barn har lettere for å lære flere språk etterpå.

Nå er jo ikke disse tingene så logiske, men mannen din har jo et poeng vedr. valg av engelsk fremfor samisk. I fremtiden vil det nok være få personer som kun snakker samisk (og ikke forstår norsk), mens en meget stor del av verdens befolkning forstår engelsk (fransk, spansk, osv), men ikke norsk!

Men, som sagt, det er gjerne ikke logikk (men følelser) som avgjør valget av språk.

Lykke til!

Med vennlig hilsen

Sør - medmindre en av foreldrene til dette barnet snakker engelsk som en brite eller amerikaner, vil det bli bedre for barnet å lære korrekt norsk og samisk enn å lære norsk-engelsk. Det lærer de på skolen.

Jeg må også si at om jeg hadde hatt småbarn i dag og trengte dagmamma, ville jeg kanskje sørget for å få en arabisktalende barnevakt. Eller kinesisk. Kjekt å lære et språk som snakkes av millioner av mennesker. Og i tillegg ville ungen ha lært seg mors språk, fars språk og altså et virkelig verdensspråk. Engelsk lærer jo nesten alle foran tv og på skolen likevel.

[Zarine]

Eatni,

Klart du skal føre ditt morsmål og din kultur vidare til barnet ditt! Eg kan ikkje med mi beste vilje forstå at det ikkje skal vere ein rikdom - uansett om ein bor sør eller nord i Norge eller i Sør-Amerika for den del!

Eg ser ikkje hans poeng. Beklager :-/ Håpar han plukker opp litt også. Det vil berre vere sunt.