Karriere mor

[jody]

Jeg er en mor på 40 år med ansvaret for 2 tenåringer. Begge to bor hos meg og jeg har liten avlastning i hverdagen, da både familie og barnefar bor et stykke fra. Jeg har høyere utdannelse og jobber i et stort konsern. Det sier seg selv at det blir en del jobbing hvis man er interessert i å få arbeidsoppgaver som passer til utdannelsen. I tillegg skal barna følges opp, med kjøring til trening og hjelp til lekser.

Jeg har hatt det slik i flere år. Den siste tiden har jeg følt meg utslitt, for å si det mildt. Med et stort arbeidspress på jobben har jeg ofte jobbet fra kl. 0730 til +/-1700. Så er det hjem i bilkø ut av byen, handle, lage middag, vaske klær og rydde, hjelpe med lekser og ikke minst, kjøre på trening. Ungene ER flinke til å hjelpe til, men mye faller på meg. Og ikke minst den kjøringa tar nesten kverken på meg. Jeg kjører hver kveld på ett eller annet. Eldstemann trener på et sted der busskommunikasjonen er lik 0,- og i tillegg er det så og si ingen fra vårt sted som han kan kjøre sammen med.

Jeg føler at jeg såvidt klarer å ta meg inn igjen når helgene kommer. Jeg får tvunget igjennom 1 time i uka med trim til meg selv (for å løse opp stiv nakke og stive skuldre). Føler jeg får liten tid til meg selv, da det også i helgene foregår mye med ungene jeg må ta hensyn til. Og jeg sliter med KONSTANT dårlig samvittighet både for ungene og for meg selv, og i tillegg merker jeg at irritasjonsnivået ofte er lik 0..... I tillegg har jeg fryktelig lyst til å bygge på utdannelsen min, men jeg ser at mitt behov for selvrealisering på dette tidspunktet må stilles i bakgrunnen (og det gjør meg litt frustrert av og til det at mine behov alltid må komme til kort).Jeg lurer ofte på hvor mye jeg tåler av dette...

Jeg har til tross for dette lovet meg selv å følge opp ungene når det gjelder trening. De synes dette er så gøy og trives så godt med det. I tillegg vil de ikke bo hos faren. De har gitt klart uttrykk for det, da det er hos meg de har hele nettverket sitt. I tillegg har jeg prioritert å lage en ordentlig middag hver dag, slik at vi samles der, til tross for at den blir lovlig seint noen ganger.

Til familierådgiver Vennesland; tror du barna tar skade av at jeg jobber så mye og at vi lever et så hektisk liv? Hilsen Tårnfrid

[bravura]

Jeg er ikke familierådgiveren, men jeg ville komme med et par tips som falt meg inn mens jeg leste innlegget ditt.

Hvor gammel er barna dine? Kan den eldste muligens ta mopedsertifikat og kjøpe moped, slik at han/hun kan komme seg på trening alene (i alle fall store deler av året)?

Du sier du prioriterer middag hver dag. Kanskje det er viktig for deg, men hvorfor? Hadde ikke en samlingsstund på kvelden før sengetid hatt samme effekt? Da hadde du sluppet matstyret _hver_ dag, men samtidig fått snakket litt med ungene. Og de dagene dere skal ha middag sammen, kan ikke ungene lage den? Det er sikkert på tide at de lærer seg matlaging uansett.

Vet ikke om noe av dette var interessant for deg, er som sagt bare det som falt meg inn ut i fra innlegget ditt.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei Tårnfrid! Du skriver godt om de kravene som flinke karrierekvinner slites mellom, jobb, barn og egentid.

Nei, jeg tror ikke barna dine vil ta skade av at du jobber så mye på flere fronter. Det høres ut til at du er en omsorgsfull mor som stiller opp for dem både med lekser og på fritiden.

Den som eventuelt vil ta skade av at du jobber så mye er nok du selv. For det tar på å holde et slikt tempo gjennom mange år. Og du står nok i fare for å bli så trøtt at barna merker det. Det tror jeg heller ikke her skadelig for barn, å se at foreldre som står på hele dagen hver uke også blir slitne. At foreldrene trenger mer hvile enn de får. Jeg snakker stadig med foreldre som sliter hardt for å følge opp ungene sine, i tillegg til jobb. Mitt inntrykk er at dagens foreldre strekker seg i meste laget for barna, på bekostning av eget voksne samliv. Mange voksne undervurderer eget behov for for egentid.

Kan du på ingen måte få faren på banen for kjøring til og fra trening for barna sine? Kanskje en gang i uke eller på stevner/kamper? Jeg skjønner at barna ikke vil bo hos sin far, men de trenger faren sin også, særlig på fritiden.

[Gjest mor i samme situasjon]

Jeg kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver, og følte det også på samme måte for en tid tilbake. Forslagene fra "bravura" var absolutt gode. En ting som jeg selv har gjort er at ungene må selv delta i husrengjøring mot at jeg betaler mobilregningen deres (kun inntil 200 kr i mnd) for de. Når de ikke rekker å hjelpe meg i huset, så tar jeg en lang fart og drii.... i om ikke alt er så forbanna perfekt alltid. Ingen dør av litt rusk og snusk så lenge det ikke gror igjen. Når det gjelder treningtid for deg selv er det bare noe du må og skal prioritere. Det gir deg igjen energi til å få en bedre hverdag. Det trenger ikke være sånn at man alltid må på et treningssenter el.l for å trene. Det tar som regel mye mere tid med kjøring til og fra osv.. Jeg pleier ofte å kombinere det med en av ungenes aktiviteter. Det er jo gjerne sånn at man får litt døtid i forbindelse med å bringe/hente unger. Sleng på deg joggeskoene og ta deg en rask gåtur eller løpetur imens ungene trener. Humøret stiger 15 hakk med en gang. Vet ikke hvor gamle dine unger er, men mine er 15 og 17 år. Jeg har en jobb som gjør til at jeg er bortreist en natt av gangen 2-3 ganger i mnd. Dette fikser de så fint, og de syns egentlig det er deilig når de får "fri" en kveld fra meg. Da ordner de middag selv og alt går veldig bra. Jeg har hvertfall klart å legge min alltid dårlige samvittighet på hylla og vet at ungene lider overhodet ingen nød selv om jeg også prioriterer mere tid til meg selv enn jeg gjorde når de var mindre.