lærte dere noe av barnets språk før dere adopterte?

[Gjest vurderer adopsjon]

jeg tenker at hvis barnet er under et år så vil det kanskje ikke være så store språkproblemer. Men hva hvis barnet er over 2 år og allerede snakker et språk? . Vi har snakket litt om adopsjon fra Brasil hvor vi antakelig vil få et barn over 2 år. Bør vi ta et kurs i portugisisk? Noen med erfaring med hva som er lurt å lære seg å si på det nye språket?

[Gjest det kan være lurt]

Det ville jeg har gjort, dersom jeg hadde adoptert fra et land der jeg visste hvilket språk de snakket der barnet kom fra. Jeg tror det kan være en fordel i den første tilknytningsfasen. Ihvertfall å kunne noen enkle ord som "mat, sulten, drikke, bleie, mamma, pappa osv".

Vi adopterte fra Kina, og siden vi ikke visste på forhånd hvor barnet kom fra, syns jeg ikke jeg ville begynne å lære meg et av språkene der. Er glad etterpå for at jeg ikke lærte meg mandarin, for det snakket de slett ikke på det barnehjemmet barnet kom fra i sør-Kina. Og de hektiske ukene etter tildelingen var det ikke tid å lære seg kantonesisk...men hadde jeg hatt mer tid på forhånd, skulle jeg ønske jeg hadde lært meg litt.

Så mitt tips er altså: Det kan være en god ide, jeg tror det kan gjøre overgangen litt mykere for barnet.

[nedtelling]

vi kunne bare litt spansk før vi reiste på hentereise til Colombia! Gutten vår var 2 år og 7 mnd da vi kom til Colombia. Han hadde ikke språk selv, men forstod vel sikkert spansk.. Han "bablet" i vei, men colombianerne skjønnte ikke hva han sa!

Det hele gikk veldig fint,, han startet opp med å lære norsk mens vi var i Colombia. og såråket kom i rakettfart da vi kom hjem!

[TronEO]

Det ville jeg har gjort, dersom jeg hadde adoptert fra et land der jeg visste hvilket språk de snakket der barnet kom fra. Jeg tror det kan være en fordel i den første tilknytningsfasen. Ihvertfall å kunne noen enkle ord som "mat, sulten, drikke, bleie, mamma, pappa osv".

Vi adopterte fra Kina, og siden vi ikke visste på forhånd hvor barnet kom fra, syns jeg ikke jeg ville begynne å lære meg et av språkene der. Er glad etterpå for at jeg ikke lærte meg mandarin, for det snakket de slett ikke på det barnehjemmet barnet kom fra i sør-Kina. Og de hektiske ukene etter tildelingen var det ikke tid å lære seg kantonesisk...men hadde jeg hatt mer tid på forhånd, skulle jeg ønske jeg hadde lært meg litt.

Så mitt tips er altså: Det kan være en god ide, jeg tror det kan gjøre overgangen litt mykere for barnet.

I den lange ventetiden vår lærte jeg meg språket til barnet vi har fått nå for bare noen uker siden.

Dette her vist seg å være en utrolig fordel. Barnet har knyttet seg til meg veldig fort, og vi forstår hverandre stort sett hele tiden. Jeg tror dette sparer ham for mye frustrasjoner og kanskje utrygghet å slippe å oppleve at hans nye foreldre ikke forstår ham, og omvendt. Det har også gitt meg veldig mye å kunne forstå gutten vår (som snart blir 4). Jeg har blitt bedre kjent med ham på disse ukene enn jeg tror ville vært mulig uten å ha språk, og det er veldig moro å høre alt han forteller om det som skjer (han snakker ingenting om sin fortid) og å kunne forstå alt han sier som for andre bare høres ut som %#¤*§&?!

I tillegg var det utrolig nyttig å forstå både skilter og slikt, og å kunne spørre om ting i butikker, o.lign. når vi reiste for å hente gutten vår. Man føler seg mer hjemme, og får rett og slett enda litt mer ut av hele reisen når man kan språket.

Det kan sikkert være nyttig bare å lære seg noen enkelte nyttige ord og fraser, men da blir det mest bare til praktisk nytte, og ikke for å bli bedre kjent, skape nærhet, formidle følelser, osv. Til det må man lære seg omtrent så mange ord:

2-åring: 250 ord

3-åring: 900 ord

4-åring: 1500 ord

5-åring: 2000 ord

6-åring: 2500 ord

Internett er smekkfult av språkkurs og annet materiale som er nyttig når man skal lære seg et språk.

[brazze]

Vi har ikke adoptert enda, så vi har ikke noen egne erfaringer å dele i forhold til hentereise. Men vi skal adoptere fra Brasil, og har gått på portugisisk-kurs. Vi har deltatt på kurs hos Folkeuniversitetet i Trondheim, og det har vært veldig bra kurs. Hitill har vi fått med oss portugisisk 1 og 2, men dessverre ble det ikke arrangert noe portugisisk 3 kurs i høst. Vi tror det kan være nyttig å kunne litt språk for å forstå enkelte ord barna sier og kanskje gjøre den første perioden lettere. Men vi tenker like mye på et det er nyttig å kunne snakke litt de ukene vi skal være i Brasil, og det gjør det enklere å forstå folket, landet og kulturen til det som skal bli familien vår sitt "fedreland nummer to". Vi har hørt andre som kunne litt språk da de var på hentereise som sa de syntes det var en stor fordel.

Når det gjelder språkopplæringen vår så langt går det greit å lese og prate det lillle vi har lært, men å forstå andre snakke portugisisk er litt krevende. De snakker veldig fort og trekker sammen ordene, så det er vrient å forstå hvor ordene "begynner og slutter".

Hilsen

[trk1365380645]

Jeg tror det er nyttig med litt kunnskaper om språk i land man skal besøke, spesielt på hentereise! Og det kan også være funksjonelt i forhold til barn, spesielt de litt større, som TronOE forteller. Samtidig er det verdt å huske at i mange land er det mange språk, at dialekter og muntlig utgave kan være svært forskjellig fra det man lærer på kurs eller andre steder, og at det barn kan andre ting enn det kurs fokuserer på og ikke minst ofte er vanskelige å forstå selv for innfødte! Men det betyr ikke at man ikke skal prøve!

Vi har adoptert fra Etiopia, der det er mange språk. Vi lekte oss litt med et cd-rom-kurs i det offisielle språket og syns det var kjekt, men vi brukte det lite. Gullet vårt hadde ikke amharisk som morsmål, men kunne 4 ord, som vi uansett ikke forsto før sjåføren vår oversatte, og vi brukte ordene for brød og vann et par ganger.

[Pietra]

Vi vil forsøke å lære oss en del spansk før vi etterhvert skal til Colombia og hente barnet vårt.

For meg så er det naturlig og viktig. Hvis det gjøre at jeg kan forstå barnet vårt bedre er det verdt pugging og gørr gramatikk.

Og på en måte føles det som om vi viser Colombia respekt ved å lære oss språket deres. De velger tross alt (forhåpentligvis) å la oss bli foreldre til et av barna sine.

Det er ihvertfall mine tanker omkring temaet,