Er det et nederlag å skilles?

[Gjest Stiller spm. generelt]

Hvordan ser man på situasjonen der et ektepar velger å skille seg? (Etter kort tid og etter mange års samliv.)

[skorpionfisken]

Nederlag? For hvem?

Etter en kort sørgeperiode som man kom fint over pleier jeg å si at:

- Det var fint så lenge det varte, men det er fint at det er over også.

[annete]

Nederlag? For hvem?

Etter en kort sørgeperiode som man kom fint over pleier jeg å si at:

- Det var fint så lenge det varte, men det er fint at det er over også.

Enig med deg!

[pjusken]

Med en gang etter bruddet følte jeg at vi hadde "mislykkes". Siden vi har barn og fratok de muligheten til å ha mor og far boende sammen. Men den følelsen gikk fort over når jeg så at barnet også "blomstret" opp etter å slippe krangling og isfronter mellom meg og faren.

Men for meg var det ALDRI noe alternativ å fortsette å bo sammen med han.

Synes skorpionfisken sa det veldig bra! :-)

[Gjest heisajeg]

Vel…

Det er en del av oss som aldri kommer til å innrømme noe nederlag.

Men det ville vi!

Begge var veldig glade for at alt gikk så bra etter skilsmissen. Barna kom greit utav det, og ikke noe krangel lenger.

Bare fryd og harmoni… ?

Så stod vi der da, på terskelen til nye forhold og begynte å tenke på om vi hadde gjort noe med årsakene til skilsmissen. (Uavhengig av hverandre)

Kanskje vi bare hadde reparert virkningene av alle feil vi hadde gjort ved å skille oss?

Det ble selvsagt et nederlag, det MÅ det bli for den som går i seg selv og innrømmer noe!

Selv om vi ikke hadde engang vurdert muligheten for noe nytt sammen, hadde disse tankene jobbet i oss. Og når vi traff hverandre etter en stund med litt ettertanke, sa det klikk!

Hva tror dere barna har fotalt oss etterpå?

Hvilke temaer skåner de oss for av lojalitet når vi er skilt?

GJETT!

[lurulf]

Vel…

Det er en del av oss som aldri kommer til å innrømme noe nederlag.

Men det ville vi!

Begge var veldig glade for at alt gikk så bra etter skilsmissen. Barna kom greit utav det, og ikke noe krangel lenger.

Bare fryd og harmoni… ?

Så stod vi der da, på terskelen til nye forhold og begynte å tenke på om vi hadde gjort noe med årsakene til skilsmissen. (Uavhengig av hverandre)

Kanskje vi bare hadde reparert virkningene av alle feil vi hadde gjort ved å skille oss?

Det ble selvsagt et nederlag, det MÅ det bli for den som går i seg selv og innrømmer noe!

Selv om vi ikke hadde engang vurdert muligheten for noe nytt sammen, hadde disse tankene jobbet i oss. Og når vi traff hverandre etter en stund med litt ettertanke, sa det klikk!

Hva tror dere barna har fotalt oss etterpå?

Hvilke temaer skåner de oss for av lojalitet når vi er skilt?

GJETT!

Tja... At de ville at dere skulle bli sammen igjen???

Men er ikke det noe alle barn ønsker seg (og sier høyt og tydelig)?

[skorpionfisken]

Vel…

Det er en del av oss som aldri kommer til å innrømme noe nederlag.

Men det ville vi!

Begge var veldig glade for at alt gikk så bra etter skilsmissen. Barna kom greit utav det, og ikke noe krangel lenger.

Bare fryd og harmoni… ?

Så stod vi der da, på terskelen til nye forhold og begynte å tenke på om vi hadde gjort noe med årsakene til skilsmissen. (Uavhengig av hverandre)

Kanskje vi bare hadde reparert virkningene av alle feil vi hadde gjort ved å skille oss?

Det ble selvsagt et nederlag, det MÅ det bli for den som går i seg selv og innrømmer noe!

Selv om vi ikke hadde engang vurdert muligheten for noe nytt sammen, hadde disse tankene jobbet i oss. Og når vi traff hverandre etter en stund med litt ettertanke, sa det klikk!

Hva tror dere barna har fotalt oss etterpå?

Hvilke temaer skåner de oss for av lojalitet når vi er skilt?

GJETT!

Hvilke tema skåner de dere for når dere er skilt?

Greier ikke gjette her så kan du sette meg inn i det? Kanskje noe jeg bør spørre mine barn om? Selv om jeg tror jeg kjenner dem såpass at jeg tror jeg skjønner hva de skåner oss for....

Jeg har forresten gått i meg selv mye og funnet at jeg nå i mitt nye forhold gjør ting på en litt annerledes måte. Jeg går ikke opp de samme sporene på nytt.

Det ser jeg at min ex også gjør med sin nye samboer.

Vi går opp nye spor begge to, som helt tydelig viser hvor forskjellige vi virkelig var. Så forskjellige liv som vi i dag lever, så skjønner jeg ikke at vi faktisk passa så godt sammen som vi gjorde de 16 årene vi var gift.

[Gjest heisajeg]

Tja... At de ville at dere skulle bli sammen igjen???

Men er ikke det noe alle barn ønsker seg (og sier høyt og tydelig)?

Nei, at de selvfølgelig lenge før og tydelig så våre nederlag.

For de mente at det er et nederlag å ikke skjønne det de selv så:

"Du hørte jo ikke etter hva pappa sa, mamma"

"Du ville jo ikke høre hva mamma sa, pappa"

Det å la vær å jobbe med forholdet, lytte, se hverandre osv.. løser vi jo lett ved å kvitte oss med hverandre?

For det er jo lettere enn å innrømme noen feil.

Det kostet oss to år med tung skilsmisse, selv om vi der og da syntes det var det letteste.

Når vi nå ser hvor mye vi har fått igjen for å ta tak i eget ansvar for å få til ting begge to, er det helt fantastisk.

Det gjelder ikke minst barnas nederlag vi gjør godt igjen. De syntes jo også de mislyktes i å megle i de feila de så så tydelig.

Men de skjulte sine egne nederlag av hensyn til oss.

[lurulf]

Nei, at de selvfølgelig lenge før og tydelig så våre nederlag.

For de mente at det er et nederlag å ikke skjønne det de selv så:

"Du hørte jo ikke etter hva pappa sa, mamma"

"Du ville jo ikke høre hva mamma sa, pappa"

Det å la vær å jobbe med forholdet, lytte, se hverandre osv.. løser vi jo lett ved å kvitte oss med hverandre?

For det er jo lettere enn å innrømme noen feil.

Det kostet oss to år med tung skilsmisse, selv om vi der og da syntes det var det letteste.

Når vi nå ser hvor mye vi har fått igjen for å ta tak i eget ansvar for å få til ting begge to, er det helt fantastisk.

Det gjelder ikke minst barnas nederlag vi gjør godt igjen. De syntes jo også de mislyktes i å megle i de feila de så så tydelig.

Men de skjulte sine egne nederlag av hensyn til oss.

Hvor lenge har dere vært sammen igjen? Har dere giftet dere på nytt?

Jeg skjønner at dere har klart å svelge noen kameler. Det var vel ikke helt enkelt å innrømme for dere selv at det var galt å ta ut skilsmisse? Godt gjordt også å vise omgivelsene at dere valgte å fortsette samlivet...

[Gjest heisajeg]

Hvilke tema skåner de dere for når dere er skilt?

Greier ikke gjette her så kan du sette meg inn i det? Kanskje noe jeg bør spørre mine barn om? Selv om jeg tror jeg kjenner dem såpass at jeg tror jeg skjønner hva de skåner oss for....

Jeg har forresten gått i meg selv mye og funnet at jeg nå i mitt nye forhold gjør ting på en litt annerledes måte. Jeg går ikke opp de samme sporene på nytt.

Det ser jeg at min ex også gjør med sin nye samboer.

Vi går opp nye spor begge to, som helt tydelig viser hvor forskjellige vi virkelig var. Så forskjellige liv som vi i dag lever, så skjønner jeg ikke at vi faktisk passa så godt sammen som vi gjorde de 16 årene vi var gift.

Veien blir til mens vi går...

Forskjellige retninger i forskjellige forhold avhenger jo litt av den andre nye parten, ikke sant?

Mens det å dyrke og elske forskjelligheten der du var, kanskje ville ha ført til et like spennende resultat?

Hva da med ungene?

Veldig mange av oss trøster oss med argumenter om at vi vokser fra hverandre osv.

Mens sannheten om oss var at vi heller prøvde å forandre hverandre fremfor å lete etter spenningen i forskjellene.

Den tabba gjør vi ikke igjen.

[Gjest 5barnspappa]

Hvor lenge har dere vært sammen igjen? Har dere giftet dere på nytt?

Jeg skjønner at dere har klart å svelge noen kameler. Det var vel ikke helt enkelt å innrømme for dere selv at det var galt å ta ut skilsmisse? Godt gjordt også å vise omgivelsene at dere valgte å fortsette samlivet...

Vi har vært sammen i tre år etter dette.

Deilig!

Og vi var gift i 16 først.

Ja vi er gift igjen.

[lurulf]

Vi har vært sammen i tre år etter dette.

Deilig!

Og vi var gift i 16 først.

Ja vi er gift igjen.

Gratulerer, så flott!

Men pussig hvordan man lager seg et bilde av hvordan personen som skriver et innlegg ser ut...

Jeg var sikker på at du var en kvinne, og så er du fembarnsfar... Så stor barneflokk, regner med det var mange glade barn som fikk delta i brylluppet til mor og far!

[Gjest 5barnspappa]

Gratulerer, så flott!

Men pussig hvordan man lager seg et bilde av hvordan personen som skriver et innlegg ser ut...

Jeg var sikker på at du var en kvinne, og så er du fembarnsfar... Så stor barneflokk, regner med det var mange glade barn som fikk delta i brylluppet til mor og far!

Takk!

Hele hverdagen blir jo litt til en fest også da, vettu.

Det må den bli når begge koser seg over å finne noen hemmeligheter!

Selv kranglene blir litt festlige, for nå klarer i å avslutte dem med å le av oss selv :-)

Gjett hva vi gjorde før..

[Dorthe]

Jeg ser vel ikke på det som et nederlag, heller en skuffelse over at noe som begynte bra, endte så kjipt.

[fyrlykt]

Skilsmisse er en seier for egne følelser og et nederlag for egne og andres forventninger.

[Gjest provo]

Skilsmisse er en seier for egne følelser og et nederlag for egne og andres forventninger.

Nå fikk jeg lyst til å provosere litt.

Nevn ett menneske som har blitt lykkelig av å la seg styre av følelsene!

Derimot opplever mange av oss at lykken er noe vi skaper selv ved å styre følelser, virkningen av dem og dyrke fram de gode.

De negative følelsene bearbeider vi osv...

Du kan umulig mene at følelsene skal seire over noe som helst?

Det er det største selvbedrag som finnes, og roten til utrolig mye dritt å tro på slikt!

[Gjest sokratesjunior]

Nå fikk jeg lyst til å provosere litt.

Nevn ett menneske som har blitt lykkelig av å la seg styre av følelsene!

Derimot opplever mange av oss at lykken er noe vi skaper selv ved å styre følelser, virkningen av dem og dyrke fram de gode.

De negative følelsene bearbeider vi osv...

Du kan umulig mene at følelsene skal seire over noe som helst?

Det er det største selvbedrag som finnes, og roten til utrolig mye dritt å tro på slikt!

Hei hei hei den var bra, men spar på kruttet når du svarer naive berter. De skjønner ikke likevel. smiiil

[bravura]

Mine foreldre er skilt, men det var ikke et nederlag, tvert i mot en seier. For min mor riktignok, ettersom min far har psykopatiske personlighetstrekk, er voldelig og periodedranker. Men dette var for å nevne unntaket...

For i mange tilfeller synes jeg de som skiller seg har mislyktes. De klarer ikke styre de spontane følelsene, de bearbeider ikke problemene på en ordentlig måte og er, i mine øyne, regelrett umodne. Jeg tror jeg, 22 år gammel og samboer, jobber mer aktivt med forholdet mitt en mange gifte og eldre mennesker gjør. Og det er oppsiktsvekkende.

Nå er det sikkert mange som vil tenke: "Men jeg holdt ut til jeg ikke klarte mer, jeg prøvde alt jeg kunne komme på og jeg er mye lykkeligere etter skilsmissen". Jeg sier som Dr. Phil: Å lide i mange år gjør ikke at du fortjener å gi opp. Videre mener jeg at mange sier de prøvde, uten at de virkelig gjorde det. De ga ikke alt de kunne av seg selv, de tok ikke ansvar og var den beste konen/ektemannen de kunne være. Og de forsto aldri hvilken stor innvirkning de alene kunne ha på forholdet. Kanskje er man lykkeligere etter skilsmissen, men hvor lykkelig hadde man ikke vært om man klarte å lykkes i ekteskapet?

Just my two cents. Nå vil sikkert mange tenke at jeg mangler livserfaring. Høres det slik ut?

[Gjest besteidag]

Mine foreldre er skilt, men det var ikke et nederlag, tvert i mot en seier. For min mor riktignok, ettersom min far har psykopatiske personlighetstrekk, er voldelig og periodedranker. Men dette var for å nevne unntaket...

For i mange tilfeller synes jeg de som skiller seg har mislyktes. De klarer ikke styre de spontane følelsene, de bearbeider ikke problemene på en ordentlig måte og er, i mine øyne, regelrett umodne. Jeg tror jeg, 22 år gammel og samboer, jobber mer aktivt med forholdet mitt en mange gifte og eldre mennesker gjør. Og det er oppsiktsvekkende.

Nå er det sikkert mange som vil tenke: "Men jeg holdt ut til jeg ikke klarte mer, jeg prøvde alt jeg kunne komme på og jeg er mye lykkeligere etter skilsmissen". Jeg sier som Dr. Phil: Å lide i mange år gjør ikke at du fortjener å gi opp. Videre mener jeg at mange sier de prøvde, uten at de virkelig gjorde det. De ga ikke alt de kunne av seg selv, de tok ikke ansvar og var den beste konen/ektemannen de kunne være. Og de forsto aldri hvilken stor innvirkning de alene kunne ha på forholdet. Kanskje er man lykkeligere etter skilsmissen, men hvor lykkelig hadde man ikke vært om man klarte å lykkes i ekteskapet?

Just my two cents. Nå vil sikkert mange tenke at jeg mangler livserfaring. Høres det slik ut?

Kan jeg i deg en klem? Trodde nesten ikke det fantes slike unge idag.

[bravura]

Kan jeg i deg en klem? Trodde nesten ikke det fantes slike unge idag.

Takk, alltid hyggelig med litt skryt og en klem