Han skuffer meg sånn

[Gjest Furt]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart ett år. Jeg er veldig glad i ham, og han sier at han er glad i meg også. Likevel skuffer han meg veldig. Han kan gi meg forhåpninger om ting, for eksempel at han vil finne på noe med meg en bestemt dag, for så å finne på noe annet med noen andre. Jeg tror ikke dette er bevisst fra hans side, ettersom "avtalene" kan være ganske løse, men jeg blir likevel skuffet når han ikke priorieterer meg. Dette er ekstra sårt fordi vi av diverse årsaker ser hverandre sjelden. Når vi først er sammen, skuffer han meg også ofte fordi han ikke vil finne på noe sammen med meg. Han klager over at han ikke har penger (til f.eks. kino, restaurant, teater...), men bruker likevel mye penger på byen med kameratene. Jeg har prøvd å fortelle ham at det er viktig for meg å gjøre andre ting enn å ligge og se på tv, men uten at det har skjedd noe. Jeg er vant til at det skjer mye rundt meg, og er ikke spesielt god venn med tv'n. Dette har jeg også sagt til ham, men det virker ikke som om han bryr seg. Jeg er glad i å røre på meg, og har fortalt ham at jeg gjerne kunne tenke meg å gå turer (ikke nødvendigvis lange, men bare for å komme litt ut av sofaen), men han har alltid en eller annen unnskyldning (det er for kaldt, han er sliten, fyllesyk osv.) Slik jeg fremstiller kjæresten min nå, virker han som en idiot. Saken er at det er han ikke. Han er en tvers igjennom god gutt, og dem finnes det ikke mange av. Han er smart, kjekk, morsom, fin å snakke med og en utrolig god venn. Problemet er at han skuffer meg. Gang på gang. Jeg gråter ofte på grunn av dette, skulle ønske ting var annerledes, men det er lite som tyder på at det kommer til å endre seg. Jeg vet at jeg kommer til å såre både meg selv og ham hvis jeg gjør det slutt. Hva skal jeg gjøre? Jeg orker ikke dette mer...

[msna]

Kutt han ut da vel. Jeg har dårlig erfaring med menn som bruker kjæresten til sex og tv-partner, skal de ha det riktig morsomt er det kompisene som gjelder. Det er trist å ha en kjærest som ikke gidder å gjøre noe sammen med seg. Hvis det kommer barn forsterker denne tristheten seg, for tro ikke han velger annerledes selv om det er barn med i bildet.

[Gjest quando]

"jeg gråter mye på grunn av dette", skriver du.

Hvis man er i et forhold der man gråter mye pga sin partner, da er det på tide å vurdere et brudd.

[Gjest amparro]

Kutt han ut da vel. Jeg har dårlig erfaring med menn som bruker kjæresten til sex og tv-partner, skal de ha det riktig morsomt er det kompisene som gjelder. Det er trist å ha en kjærest som ikke gidder å gjøre noe sammen med seg. Hvis det kommer barn forsterker denne tristheten seg, for tro ikke han velger annerledes selv om det er barn med i bildet.

Høres ikke ut som om han bryr seg nok om deg. Jeg tror det er der det ligger....

[Gjest Gi det en sjanse til...]

Hva med å være mer direkte i kommunikasjonen med ham i stedet for gi ham hint.

Still krav!

Foreslå at dere skal gjøre noe bestemt en dag (f.eks. kino) og så blir dere enige om tid. Spander kinobilletten på ham hvis han har dårlig råd.

[Gjest Elextra]

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, hadde engang en kjæreste som stadig ga meg forhåpninger om at han skulle finne på ting for meg (han var vel litt tiltaksløs). Husker jeg hadde "rund" fødselsdag, og han lot meg forstå at noe var på gang. Da dagen kom, kom det frem at han ikke hadde tenkt på noe, og at vi skulle på "fest" til en venn av ham (hvilket vil si vorspiel for gutta).

Dette var nok en medvirkende årsak til at det ble slutt. Og det var nok det beste.

[Gjest furt]

Hva med å være mer direkte i kommunikasjonen med ham i stedet for gi ham hint.

Still krav!

Foreslå at dere skal gjøre noe bestemt en dag (f.eks. kino) og så blir dere enige om tid. Spander kinobilletten på ham hvis han har dårlig råd.

Snakket med ham i går og sa direkete hva jeg mener om saker og ting i forholdet vårt. Han ble veldig lei seg og sa at han forstod reaksjonen min, men at han aldri har hatt noen vond hensikt. Han har tatt mitt kanskje for et ja så lenge jeg ikke har protestert. Jeg vet jeg har gitt veldig uklare signaler, men jeg vil jo bare være snill mot ham. Skjønner nå at jeg har vært _for_ snill. Med andre ord har vi begge forbedringspotensiale;) Jeg har bestemt meg for å gi forholdet en sjanse til, for det tross alt i motbakker det går oppover, er det ikke???