Å bli gamle sammen

[Gjest eina]

Jeg og samboeren min har i februar vært sammen i 10 år. Jeg var snaut 19 da jeg traff ham, han 6 år eldre. Vi har to barn sammen på 5 og 1 1/2.

I den senere tid har jeg tatt meg oftere og oftere i å tenke at vi har utviklet oss forskjellig. Eller JEG har utviklet meg, mens han nærmest står på stedet hvil... Når jeg ser eldre lykkelige par sammen, tenker jeg at så lenge kommer ikke vi til være sammen.

Vi har veldig forkjellige verdier og syn på barneoppdragelse.Vi har i det store og hele VELDIG ulik oppfattelse av det meste. Stort sett møtes vi på midten, og ingen av oss blir helt fornøyde.

Han er i tillegg lite ambisiøs når det gjelder egen "karriere" og utvikling der. Selv har jeg en grei utdannelse hvor jeg ser nye muligheter når barna vokser til.

Hva kan vi gjøre for å få forholdet vårt til å vare og utvikle seg, slik at vi kan "bli gamle sammen?"

Er det helt døfødt, når jeg er så negativ innstilt og tenker slike tanker allerede nå?

[Kizza1365380506]

Jeg tror jeg helt sikkert kan garantere deg at de lykkelige gamle du ser har vært igjennom det samme som deg. I ett perfekt parforhold er det, vistnok, en som elsker og en som blir elsket. Livet går igjennom mange faser og nøkkelen er nok at man snakker sammen og er bevisst sin egen og partnerens interesser. Men begge må være med på det. Det er jobb det...

mvh

[Gjest kreativjul]

Hei! Jeg gikk i akkurat samme fella som du nå har gått i, dessverre.

Det kostet meg dyrt, men heldigvis ble et egentlig fantastisk ekteskap reddet av noen som fortalte meg sannheten.

Jeg var utrolig egoistisk, og så ikke at jeg ved å innbille meg at jeg selv utviklet meg, og han ikke, bare fortalte alle at jeg opphøyde meg på bekostning av han.

Det er det samme som å nedverdige partneren og tillegge han en lavere verdi enn deg.

Bare fordi han ikke har noe ønske om å være en annen enn den han er!

Vi kvinner har altfor lett for å ville forandre mannen til å bli slik som passer best for våre egne ambisjoner eller holdninger. I stedet har jeg fulgt rådet om å se det positive og spennende som bor i han. Vi kan dyrke og sette pris på forskjellene.

Hvis vi hele tiden har "misnøye" langt framme i tankene, klarer vi ikke å se de positive tingene. Hvordan skal du da kunne oppdage de små overraskelsene?

Det er noe av det simpleste vi kan gjøre, å påstå at vi vokser fra hverandre ved at jeg selv utvikler oss og ikke den andre. Sannsynligheten for at jeg er urettferdig mot partneren er fryktelig å måtte innse etterpå. For det måtte jeg.

Til og med i den grad at jeg begynte å lete etter en partner som var meg mer verdig.

Jeg fant han, trodde jeg, og så det ikke engang at en naturlig framtidsplan egentlig var utroskap de luxe mot en ærlig flott mann.

Jeg ble skilt, men livet har lært oss hva som betyr noe. Noen måtte fortelle meg hvordan jeg verdivurderte meg selv og andre. Tror du det svei?

Men jeg er veldig glad for at jeg fikk hjelp til å se alt dette, for jeg fikk anledning til å be exmannen om tilgivelse. I dag er vi gift igjen, og jeg dyrker en fantastisk mann. Han er den samme gode, men det er jeg som ser ting helt annerledes.

Tenk litt på det i julen og se om du kan finne noe hos deg selv å endre på. Da kan det hende du finner en spennende mann under treet.

Kanskje du kan gjøre deg selv spennende for han? Reagere litt annerledes og positivt på ting han sier og gjør? Gjør det bevisst, og nyt reaksjonene du ser. Da oppdager vi at det bor mye rart og flott selv i den "kjedeligste" mannen. Vi har også et ansvar for å lokke det fram og ikke drepe tiltakslyst og kreativitet.

God Jul!

[Goliath]

Les det som "kreativjul" skriver, og forsøk å se situasjonen slik hun etterhvert gjorde det.

Det er noe meget viktig hun setter søkelyset på der.

[bravura]

Hei! Jeg gikk i akkurat samme fella som du nå har gått i, dessverre.

Det kostet meg dyrt, men heldigvis ble et egentlig fantastisk ekteskap reddet av noen som fortalte meg sannheten.

Jeg var utrolig egoistisk, og så ikke at jeg ved å innbille meg at jeg selv utviklet meg, og han ikke, bare fortalte alle at jeg opphøyde meg på bekostning av han.

Det er det samme som å nedverdige partneren og tillegge han en lavere verdi enn deg.

Bare fordi han ikke har noe ønske om å være en annen enn den han er!

Vi kvinner har altfor lett for å ville forandre mannen til å bli slik som passer best for våre egne ambisjoner eller holdninger. I stedet har jeg fulgt rådet om å se det positive og spennende som bor i han. Vi kan dyrke og sette pris på forskjellene.

Hvis vi hele tiden har "misnøye" langt framme i tankene, klarer vi ikke å se de positive tingene. Hvordan skal du da kunne oppdage de små overraskelsene?

Det er noe av det simpleste vi kan gjøre, å påstå at vi vokser fra hverandre ved at jeg selv utvikler oss og ikke den andre. Sannsynligheten for at jeg er urettferdig mot partneren er fryktelig å måtte innse etterpå. For det måtte jeg.

Til og med i den grad at jeg begynte å lete etter en partner som var meg mer verdig.

Jeg fant han, trodde jeg, og så det ikke engang at en naturlig framtidsplan egentlig var utroskap de luxe mot en ærlig flott mann.

Jeg ble skilt, men livet har lært oss hva som betyr noe. Noen måtte fortelle meg hvordan jeg verdivurderte meg selv og andre. Tror du det svei?

Men jeg er veldig glad for at jeg fikk hjelp til å se alt dette, for jeg fikk anledning til å be exmannen om tilgivelse. I dag er vi gift igjen, og jeg dyrker en fantastisk mann. Han er den samme gode, men det er jeg som ser ting helt annerledes.

Tenk litt på det i julen og se om du kan finne noe hos deg selv å endre på. Da kan det hende du finner en spennende mann under treet.

Kanskje du kan gjøre deg selv spennende for han? Reagere litt annerledes og positivt på ting han sier og gjør? Gjør det bevisst, og nyt reaksjonene du ser. Da oppdager vi at det bor mye rart og flott selv i den "kjedeligste" mannen. Vi har også et ansvar for å lokke det fram og ikke drepe tiltakslyst og kreativitet.

God Jul!

Veldig godt innlegg, kan ikke annet enn å si meg enig

[Lillemus]

Hos oss var det vel eksen min som mente at jeg "hadde forandret meg sånn". Ja, heldigvis, sier når jeg! Jeg er sjeleglad jeg ikke er den samme nå som jeg var for 20 år siden!

Jeg hadde også slike tanker som deg og eksen fant en annen og det hele tok slutt. Lurte ofte på hva vi skulle gjøre den dagen ungene var ute av redet, vi hadde jo ingenting felles lenger.

Men les innlegget til kreativjul grundig og tenk over det hun sier før du gjør noe. Lykke til!

[Gjest kreativjul]

Hos oss var det vel eksen min som mente at jeg "hadde forandret meg sånn". Ja, heldigvis, sier når jeg! Jeg er sjeleglad jeg ikke er den samme nå som jeg var for 20 år siden!

Jeg hadde også slike tanker som deg og eksen fant en annen og det hele tok slutt. Lurte ofte på hva vi skulle gjøre den dagen ungene var ute av redet, vi hadde jo ingenting felles lenger.

Men les innlegget til kreativjul grundig og tenk over det hun sier før du gjør noe. Lykke til!

Det var et godt eksempel på hva som kan skje!

Vi har også snakket med par som har opplevd dette. Den ene parten har følt seg lite verdsatt fordi den andre hele tiden fokuserer på at "jeg har forandret meg" og ikke er i stand til å se eller lete etter spennende forandringer hos den andre.

Hans motiv for å finne en annen er da ofte å bli godtatt som den han er, og målet er å finne en kvinne som verdsetter hans tiltak og forsøk på å få lov til å være mann. Han gir da opp og faller for ei som gir oppmerksomhet uten å ville forandre ham.

DA skriker vi, ikke sant?

Han er nok heller ikke den samme som for 20 år siden, men vi kvinner er flinke til å ikke gi dem kredit for det. For oftest endrer vi oss ikke like mye i handlingsmønster som våre tanker om oss selv. Endrer vi kravene uten å følge opp i oppmerksomhet og handlingsmønster, blir det galt.

Hadde vi gjort begge deler ville vi vokst med hverandre. Det er vår erfaring i ettertid.

Det å lete etter noe nytt hos den andre er både en kunst og en glede. Det kreative ektepar dyrker fram og nyter de spennende forskjellene. Tar vi hverandre med, og involverer hverandre i nye tanker, skaper det nysgjerrighet. Vi må være nysgjerrige på hverandre.

Så kan jeg klage på at "han finnes jo ikke nysgjerrig på meg og mine endringer"?

Les i Mars og Venus eller Dr.Phil om det, da rister du like mye som jeg gjorde på hodet – over meg selv J

God julehelg.

[lurulf]

Hei! Jeg gikk i akkurat samme fella som du nå har gått i, dessverre.

Det kostet meg dyrt, men heldigvis ble et egentlig fantastisk ekteskap reddet av noen som fortalte meg sannheten.

Jeg var utrolig egoistisk, og så ikke at jeg ved å innbille meg at jeg selv utviklet meg, og han ikke, bare fortalte alle at jeg opphøyde meg på bekostning av han.

Det er det samme som å nedverdige partneren og tillegge han en lavere verdi enn deg.

Bare fordi han ikke har noe ønske om å være en annen enn den han er!

Vi kvinner har altfor lett for å ville forandre mannen til å bli slik som passer best for våre egne ambisjoner eller holdninger. I stedet har jeg fulgt rådet om å se det positive og spennende som bor i han. Vi kan dyrke og sette pris på forskjellene.

Hvis vi hele tiden har "misnøye" langt framme i tankene, klarer vi ikke å se de positive tingene. Hvordan skal du da kunne oppdage de små overraskelsene?

Det er noe av det simpleste vi kan gjøre, å påstå at vi vokser fra hverandre ved at jeg selv utvikler oss og ikke den andre. Sannsynligheten for at jeg er urettferdig mot partneren er fryktelig å måtte innse etterpå. For det måtte jeg.

Til og med i den grad at jeg begynte å lete etter en partner som var meg mer verdig.

Jeg fant han, trodde jeg, og så det ikke engang at en naturlig framtidsplan egentlig var utroskap de luxe mot en ærlig flott mann.

Jeg ble skilt, men livet har lært oss hva som betyr noe. Noen måtte fortelle meg hvordan jeg verdivurderte meg selv og andre. Tror du det svei?

Men jeg er veldig glad for at jeg fikk hjelp til å se alt dette, for jeg fikk anledning til å be exmannen om tilgivelse. I dag er vi gift igjen, og jeg dyrker en fantastisk mann. Han er den samme gode, men det er jeg som ser ting helt annerledes.

Tenk litt på det i julen og se om du kan finne noe hos deg selv å endre på. Da kan det hende du finner en spennende mann under treet.

Kanskje du kan gjøre deg selv spennende for han? Reagere litt annerledes og positivt på ting han sier og gjør? Gjør det bevisst, og nyt reaksjonene du ser. Da oppdager vi at det bor mye rart og flott selv i den "kjedeligste" mannen. Vi har også et ansvar for å lokke det fram og ikke drepe tiltakslyst og kreativitet.

God Jul!

Synes det er veldig hyggelig å lese om skilte par som har funnet tilbake til hverandre og til og med våger å gifte seg på nytt.

For et par dager siden "snakket" jeg med en mann her på DOL som hadde gjort det samme. Så jeg begynte å lure på om det tilfeldigvis var din mann? Han kalte seg 5barnsfar og heisajeg.

[Gjest kreativjul]

Synes det er veldig hyggelig å lese om skilte par som har funnet tilbake til hverandre og til og med våger å gifte seg på nytt.

For et par dager siden "snakket" jeg med en mann her på DOL som hadde gjort det samme. Så jeg begynte å lure på om det tilfeldigvis var din mann? Han kalte seg 5barnsfar og heisajeg.

Det var min kjære ja :-)

Vi har det så koselig at vi gjerne deler litt. Kanskje vi kan bidra litt til hyggeligere tider for andre også?

God jul!

[lurulf]

Det var min kjære ja :-)

Vi har det så koselig at vi gjerne deler litt. Kanskje vi kan bidra litt til hyggeligere tider for andre også?

God jul!

God Jul til dere også!

Ja, det skader ikke å se at det går an å få det godt sammen igjen :-)

Selv er jeg så heldig at jeg fortsatt er lykkelig gift - etter 17 år.

[Gjest lille rosinen]

Hei! Jeg gikk i akkurat samme fella som du nå har gått i, dessverre.

Det kostet meg dyrt, men heldigvis ble et egentlig fantastisk ekteskap reddet av noen som fortalte meg sannheten.

Jeg var utrolig egoistisk, og så ikke at jeg ved å innbille meg at jeg selv utviklet meg, og han ikke, bare fortalte alle at jeg opphøyde meg på bekostning av han.

Det er det samme som å nedverdige partneren og tillegge han en lavere verdi enn deg.

Bare fordi han ikke har noe ønske om å være en annen enn den han er!

Vi kvinner har altfor lett for å ville forandre mannen til å bli slik som passer best for våre egne ambisjoner eller holdninger. I stedet har jeg fulgt rådet om å se det positive og spennende som bor i han. Vi kan dyrke og sette pris på forskjellene.

Hvis vi hele tiden har "misnøye" langt framme i tankene, klarer vi ikke å se de positive tingene. Hvordan skal du da kunne oppdage de små overraskelsene?

Det er noe av det simpleste vi kan gjøre, å påstå at vi vokser fra hverandre ved at jeg selv utvikler oss og ikke den andre. Sannsynligheten for at jeg er urettferdig mot partneren er fryktelig å måtte innse etterpå. For det måtte jeg.

Til og med i den grad at jeg begynte å lete etter en partner som var meg mer verdig.

Jeg fant han, trodde jeg, og så det ikke engang at en naturlig framtidsplan egentlig var utroskap de luxe mot en ærlig flott mann.

Jeg ble skilt, men livet har lært oss hva som betyr noe. Noen måtte fortelle meg hvordan jeg verdivurderte meg selv og andre. Tror du det svei?

Men jeg er veldig glad for at jeg fikk hjelp til å se alt dette, for jeg fikk anledning til å be exmannen om tilgivelse. I dag er vi gift igjen, og jeg dyrker en fantastisk mann. Han er den samme gode, men det er jeg som ser ting helt annerledes.

Tenk litt på det i julen og se om du kan finne noe hos deg selv å endre på. Da kan det hende du finner en spennende mann under treet.

Kanskje du kan gjøre deg selv spennende for han? Reagere litt annerledes og positivt på ting han sier og gjør? Gjør det bevisst, og nyt reaksjonene du ser. Da oppdager vi at det bor mye rart og flott selv i den "kjedeligste" mannen. Vi har også et ansvar for å lokke det fram og ikke drepe tiltakslyst og kreativitet.

God Jul!

Som bravura vil jeg også bare si "Godt innlegg!" :-)

Slike innlegg som får en til å se ting litt annerledes og setter i gang tanker, det trenger vi virkelig av og til!