mishandling og rettsak

[Perry Zaphire]

Dama ble slått og mishandlet av eksen sin i flere år... noe som endte med at hun fikk epilepsi som følge av slag mot hodet. legene påviste og dokumenterte det. Enda så ble utfallet av rettsaken slik: hun fikk en erstatning fra staten på ca 13000kr og han fikk 5000kr i bot.. kan det være rett? altså hun mistet utdannelsen sin(hold jobbet i praksis på det tidspunktet og måtte slutte der pga epilepsien) og har nå et varig men som hun må leve med til hun dør... noen som har opplevd lignende som kan tipse oss om hvordan gå frem under en evnt. anke av dommen? Hun opplever å miste praksis plassen sin pga epilepsi i en alder av 19år og lever nå på rehab. penger... mens han som slo enne slik at hun utviklet epilepsi lever godt og har ingen konsekvenser ut av sine handlinger annet enn en lusen bot på 5000kr som forøvrig mammaen hans betalte... hvor er rettferdigheten der... jeg personlig tenker at advokaten hennes må ha vært stokk dum! Stakkars jenta går nå og tror det er slik det skal være... hjelp oss noen vær så snill. P

[Gjest tjohooo]

Hvordan lød tiltalen? Hva sier advokaten hennes? Hvorfor tror hun det er sånn det skal være? Hvor gammel er fyren?

Til slutt må jeg bare tillate meg å spørre; er du snill med henne? (Har sett flere eksempler på menn som går fra å være mishandlere i det ene forholdet til en "hjelpende reddende engel" i det neste, sikkert for å minimere dårlig samvittighet osv, men.)

[petter smart]

Hvordan lød tiltalen? Hva sier advokaten hennes? Hvorfor tror hun det er sånn det skal være? Hvor gammel er fyren?

Til slutt må jeg bare tillate meg å spørre; er du snill med henne? (Har sett flere eksempler på menn som går fra å være mishandlere i det ene forholdet til en "hjelpende reddende engel" i det neste, sikkert for å minimere dårlig samvittighet osv, men.)

"Er du snill med henne?"

Er det noe jeg ikke har fått med meg her eller? Hva for et spørsmål er det? Det var direkte frekt.

[skorpionfisken]

"Er du snill med henne?"

Er det noe jeg ikke har fått med meg her eller? Hva for et spørsmål er det? Det var direkte frekt.

Jeg stussa faktisk også på hvor i sammenhengen det kom inn...

[Gjest tjohooo]

"Er du snill med henne?"

Er det noe jeg ikke har fått med meg her eller? Hva for et spørsmål er det? Det var direkte frekt.

Sagt på en viss måte kunne det vært frekt ja. Nå var det rett og slett bare ment som et spørsmål. En stor prosent av mishandlede kvinner går rett inn i samme type forhold.

[Gjest tjohooo]

Jeg stussa faktisk også på hvor i sammenhengen det kom inn...

Har vært i kontakt med mange kvinner som har vært i mishandlingsforhold, og mange av dem går rett inn i samme type forhold, først er fyren snill og skal hjelpe dem m.m. Derfor spurte jeg.

[skorpionfisken]

Har vært i kontakt med mange kvinner som har vært i mishandlingsforhold, og mange av dem går rett inn i samme type forhold, først er fyren snill og skal hjelpe dem m.m. Derfor spurte jeg.

Du virker å være kjent med problemer rundt dette? Er det sånn at en gang mishandler, alltid mishandler? Har du vært borti fyrer som har mishandlet i ett forhold, men ikke i senere forhold? Kan en straff virke prevantivt?

Jeg spør fordi jeg kjenner en som er dømt for voldtekt og mishandling i ett forhold for mange år siden. (Han hevder selvfølgelig at han var uskyldig, og at saken egentlig gjelder barnefordeling og pengefordeling etter samlivsbruddet). Han giftet seg noen år senere og den kona som jeg kjenner godt påstår at han aldri slo, og var snill som et lam. Jeg så heller ikke noe annet enn at han var snill da. De ble likevel skilt etter noen år fordi hun fant en ny mann. Hun påstår ennå, fem år etter ekteskapet at han aldri var slem mot henne og har ingen problem med å la ham ha barnet deres ofte og lenge.

Han er nå i ett nytt forhold og de virker å stortrives. Kan hun stole på ham tror du, eller er han en udetonert bombe som plutselig kan slå til igjen?

Det er jo ikke helt uvanlig at mishandlere ender i andre forhold igjen. Se på kronprinsessens bror som ble dømt for mishandling. (Den mishandlingen skjedde jo offentlig så han kan jo ikke hevde at han var uskyldig). Vil jo håpe at hans nye samboer som nå skal gifte seg med ham kan være trygg på at han ikke gjør det igjen? Kan det være ett engangstilfelle tror du?

Jeg har inntrykk av at mange (de fleste, jeg også) har et sort/hvitt syn på dette, en gang mishandler alltid mishandler? Men vi må vel også tro på henne som hevder å ha vært gift med denne mannene i flere år uten problemer?

[Gjest tjohooo]

Du virker å være kjent med problemer rundt dette? Er det sånn at en gang mishandler, alltid mishandler? Har du vært borti fyrer som har mishandlet i ett forhold, men ikke i senere forhold? Kan en straff virke prevantivt?

Jeg spør fordi jeg kjenner en som er dømt for voldtekt og mishandling i ett forhold for mange år siden. (Han hevder selvfølgelig at han var uskyldig, og at saken egentlig gjelder barnefordeling og pengefordeling etter samlivsbruddet). Han giftet seg noen år senere og den kona som jeg kjenner godt påstår at han aldri slo, og var snill som et lam. Jeg så heller ikke noe annet enn at han var snill da. De ble likevel skilt etter noen år fordi hun fant en ny mann. Hun påstår ennå, fem år etter ekteskapet at han aldri var slem mot henne og har ingen problem med å la ham ha barnet deres ofte og lenge.

Han er nå i ett nytt forhold og de virker å stortrives. Kan hun stole på ham tror du, eller er han en udetonert bombe som plutselig kan slå til igjen?

Det er jo ikke helt uvanlig at mishandlere ender i andre forhold igjen. Se på kronprinsessens bror som ble dømt for mishandling. (Den mishandlingen skjedde jo offentlig så han kan jo ikke hevde at han var uskyldig). Vil jo håpe at hans nye samboer som nå skal gifte seg med ham kan være trygg på at han ikke gjør det igjen? Kan det være ett engangstilfelle tror du?

Jeg har inntrykk av at mange (de fleste, jeg også) har et sort/hvitt syn på dette, en gang mishandler alltid mishandler? Men vi må vel også tro på henne som hevder å ha vært gift med denne mannene i flere år uten problemer?

Siden ethvert forhold er forskjellig, kan det være at "mishandler-sidene" hos en person kun kommer frem i det ene forholdet, og ikke i det andre. Men ikke bare det: etter at en slik sak er blitt kjent for folk utenfor husets fire vegger, vil mange menn være veldig oppsatt på å vise gjennom sitt nye forhold at de ikke er sånn. Enten som del i å vise at de er forandret, og/eller som del i å svekke den forrige partnerens troverdighet.

Det kan føre til at han viser ekstra mye godvilje i sitt nye forhold, eller rett og slett velger en partner som underkaster seg eller rett og slett er svæært lett å ha med å gjøre (Eller svært lett å manipulere.) Ekte forandring kan ikke skje før man har innsikt i hva man har gjort tidligere og hvorfor, og mishandlere er eksperter på å bortforklare og rasjonalisere, og da blir ikke "ekte" forandring mulig.

Men enhver mann som mishandler er ikke frisk, selv om det blir trigget i nåværende forhold eller ikke. Man kan selvsagt tenke som så at den forrige partneren ikke var lett å ha med å gjøre og slike ting, men det er det mange som ikke er, og de blir ikke mishandlet av den grunn.

Når det er sagt, finnes det også noen kvinner som finner opp slike ting. Men det er så vanskelig for oss utenfor å vite om det er løgn eller sannhet. Ofte vil mange tenke at det må være løgn, fordi han virker så grei og fordi hun ikke virker helt "riktig", men det kan være det som pågår i forholdet som får henne til å virke "skrudd", og det kan være tidligere opplevelser som gjør at hun blir i et destruktivt forhold. I disse såpeoperatider vil kanskje også mange like å tro at noen kvinner er så utspekulerte og beregnende at de finner på slike ting for å få oppmerksomhet og hevne seg og lignende, men det er bare ytterst få av dem.

En ting har jeg merket. Kvinnene som forteller om mishandling og hvor partneren var av typen hoven, ovenpå bedreviter-kvalmsekk, forteller mange ganger om hvor snill han er med den nye partneren, at han forguder henne som en liten valp, men at det er den nye partneren som er den hovne, snobbete, bedre-enn-andre- personen. Det er litt som om at han var jævlig med eksen og følte seg bedre enn henne, men denne nye dama kan han se opp til og forgude, og behandler henne bra, sikkert fordi han føler sin "specialness" reflektert på riktig måte...ikke vet jeg.

Men at en mann kommer med regla om at hun kommer med mishandlingsanklager for å hevne seg, det er standard. Noen kan også innrømme at de gjorde det, men si at de gjorde det i selvforsvar (!!!), etter å ha blitt presset, og alt mulig. Og atter noen innrømmer det, men sier at de nå er forandret. Noe de som oftest ikke er. De har bare kommet i omgivelser de kan leve med opplegget sitt uten at det trigges.

[Gjest tjohooo]

Du virker å være kjent med problemer rundt dette? Er det sånn at en gang mishandler, alltid mishandler? Har du vært borti fyrer som har mishandlet i ett forhold, men ikke i senere forhold? Kan en straff virke prevantivt?

Jeg spør fordi jeg kjenner en som er dømt for voldtekt og mishandling i ett forhold for mange år siden. (Han hevder selvfølgelig at han var uskyldig, og at saken egentlig gjelder barnefordeling og pengefordeling etter samlivsbruddet). Han giftet seg noen år senere og den kona som jeg kjenner godt påstår at han aldri slo, og var snill som et lam. Jeg så heller ikke noe annet enn at han var snill da. De ble likevel skilt etter noen år fordi hun fant en ny mann. Hun påstår ennå, fem år etter ekteskapet at han aldri var slem mot henne og har ingen problem med å la ham ha barnet deres ofte og lenge.

Han er nå i ett nytt forhold og de virker å stortrives. Kan hun stole på ham tror du, eller er han en udetonert bombe som plutselig kan slå til igjen?

Det er jo ikke helt uvanlig at mishandlere ender i andre forhold igjen. Se på kronprinsessens bror som ble dømt for mishandling. (Den mishandlingen skjedde jo offentlig så han kan jo ikke hevde at han var uskyldig). Vil jo håpe at hans nye samboer som nå skal gifte seg med ham kan være trygg på at han ikke gjør det igjen? Kan det være ett engangstilfelle tror du?

Jeg har inntrykk av at mange (de fleste, jeg også) har et sort/hvitt syn på dette, en gang mishandler alltid mishandler? Men vi må vel også tro på henne som hevder å ha vært gift med denne mannene i flere år uten problemer?

Siden ethvert forhold er forskjellig, kan det være at "mishandler-sidene" hos en person kun kommer frem i det ene forholdet, og ikke i det andre. Men ikke bare det: etter at en slik sak er blitt kjent for folk utenfor husets fire vegger, vil mange menn være veldig oppsatt på å vise gjennom sitt nye forhold at de ikke er sånn. Enten som del i å vise at de er forandret, og/eller som del i å svekke den forrige partnerens troverdighet.

Det kan føre til at han viser ekstra mye godvilje i sitt nye forhold, eller rett og slett velger en partner som underkaster seg eller rett og slett er svæært lett å ha med å gjøre (Eller svært lett å manipulere.) Ekte forandring kan ikke skje før man har innsikt i hva man har gjort tidligere og hvorfor, og mishandlere er eksperter på å bortforklare og rasjonalisere, og da blir ikke "ekte" forandring mulig.

Men enhver mann som mishandler er ikke frisk, selv om det blir trigget i nåværende forhold eller ikke. Man kan selvsagt tenke som så at den forrige partneren ikke var lett å ha med å gjøre og slike ting, men det er det mange som ikke er, og de blir ikke mishandlet av den grunn.

Når det er sagt, finnes det også noen kvinner som finner opp slike ting. Men det er så vanskelig for oss utenfor å vite om det er løgn eller sannhet. Ofte vil mange tenke at det må være løgn, fordi han virker så grei og fordi hun ikke virker helt "riktig", men det kan være det som pågår i forholdet som får henne til å virke "skrudd", og det kan være tidligere opplevelser som gjør at hun blir i et destruktivt forhold. I disse såpeoperatider vil kanskje også mange like å tro at noen kvinner er så utspekulerte og beregnende at de finner på slike ting for å få oppmerksomhet og hevne seg og lignende, men det er bare ytterst få av dem.

En ting har jeg merket. Kvinnene som forteller om mishandling og hvor partneren var av typen hoven, ovenpå bedreviter-kvalmsekk, forteller mange ganger om hvor snill han er med den nye partneren, at han forguder henne som en liten valp, men at det er den nye partneren som er den hovne, snobbete, bedre-enn-andre- personen. Det er litt som om at han var jævlig med eksen og følte seg bedre enn henne, men denne nye dama kan han se opp til og forgude, og behandler henne bra, sikkert fordi han føler sin "specialness" reflektert på riktig måte...ikke vet jeg.

Men at en mann kommer med regla om at hun kommer med mishandlingsanklager for å hevne seg, det er standard. Noen kan også innrømme at de gjorde det, men si at de gjorde det i selvforsvar (!!!), etter å ha blitt presset, og alt mulig. Og atter noen innrømmer det, men sier at de nå er forandret. Noe de som oftest ikke er. De har bare kommet i omgivelser de kan leve med opplegget sitt uten at det trigges.

[skorpionfisken]

Siden ethvert forhold er forskjellig, kan det være at "mishandler-sidene" hos en person kun kommer frem i det ene forholdet, og ikke i det andre. Men ikke bare det: etter at en slik sak er blitt kjent for folk utenfor husets fire vegger, vil mange menn være veldig oppsatt på å vise gjennom sitt nye forhold at de ikke er sånn. Enten som del i å vise at de er forandret, og/eller som del i å svekke den forrige partnerens troverdighet.

Det kan føre til at han viser ekstra mye godvilje i sitt nye forhold, eller rett og slett velger en partner som underkaster seg eller rett og slett er svæært lett å ha med å gjøre (Eller svært lett å manipulere.) Ekte forandring kan ikke skje før man har innsikt i hva man har gjort tidligere og hvorfor, og mishandlere er eksperter på å bortforklare og rasjonalisere, og da blir ikke "ekte" forandring mulig.

Men enhver mann som mishandler er ikke frisk, selv om det blir trigget i nåværende forhold eller ikke. Man kan selvsagt tenke som så at den forrige partneren ikke var lett å ha med å gjøre og slike ting, men det er det mange som ikke er, og de blir ikke mishandlet av den grunn.

Når det er sagt, finnes det også noen kvinner som finner opp slike ting. Men det er så vanskelig for oss utenfor å vite om det er løgn eller sannhet. Ofte vil mange tenke at det må være løgn, fordi han virker så grei og fordi hun ikke virker helt "riktig", men det kan være det som pågår i forholdet som får henne til å virke "skrudd", og det kan være tidligere opplevelser som gjør at hun blir i et destruktivt forhold. I disse såpeoperatider vil kanskje også mange like å tro at noen kvinner er så utspekulerte og beregnende at de finner på slike ting for å få oppmerksomhet og hevne seg og lignende, men det er bare ytterst få av dem.

En ting har jeg merket. Kvinnene som forteller om mishandling og hvor partneren var av typen hoven, ovenpå bedreviter-kvalmsekk, forteller mange ganger om hvor snill han er med den nye partneren, at han forguder henne som en liten valp, men at det er den nye partneren som er den hovne, snobbete, bedre-enn-andre- personen. Det er litt som om at han var jævlig med eksen og følte seg bedre enn henne, men denne nye dama kan han se opp til og forgude, og behandler henne bra, sikkert fordi han føler sin "specialness" reflektert på riktig måte...ikke vet jeg.

Men at en mann kommer med regla om at hun kommer med mishandlingsanklager for å hevne seg, det er standard. Noen kan også innrømme at de gjorde det, men si at de gjorde det i selvforsvar (!!!), etter å ha blitt presset, og alt mulig. Og atter noen innrømmer det, men sier at de nå er forandret. Noe de som oftest ikke er. De har bare kommet i omgivelser de kan leve med opplegget sitt uten at det trigges.

Mulig dette nye forholdet er bra fordi hun er den sterke på flere områder?

Hun er ikke noen vakker blomst som kan forgudes, selv om han er glad i henne virker det ikke som han setter henne på en pidestall, han ser nok både hennes feil og positive sider virker det som.

Han opplyste henne om fortida helt fra starten. Hun setter derfor sine grenser, og har sin trygghet i at hun er økonomisk selvstendig. Hun har både bedre utdannelse enn ham, og bedre betalt jobb enn han har. Leiligheten de bor i er hennes, og bilen de kjører er hennes og hun klarte seg fint alene før han flytta inn. På grunn av barna sine nekter hun ham å kjøpe seg inn, han betaler heller sin del av fellesutgiftene uten å eie noe der. Han påstår overfor meg at han synes det er helt greit, tatt i betraktning fortida hans som han ikke på noen måter prøver å skjule for noen. Hun er altså ikke avhengig av at han er der på andre måter enn at hun er glad i ham, men det er vel avhengighet nok tenker jeg.

Ingenting er bedre enn at dette går bra for dem begge, men vi rundt har jo denne lille bekymringen da. Er det sånn at en gang overgriper alltid overgriper? Vi som kjenner ham vil jo selvfølgelig tro at han var uskyldig, men vi er jo realistiske nok til å vite at det vel ikke er så mange som blir uskyldig dømt? Hva som har skjedd vet jo bare de to.

Saken hadde en del usikkerhetsmomenter rundt alibi. Hun hadde tidfestet overgrepene på grunn av dagbokføring (4 overgrep) og arbeidsgiver kunne bevise at han var bortreist langt unna på jobb de tidspunktene og i god tid før og etter datoene som var satt opp. Han ble likevel dømt med den begrunnelse at hun kunne ha tatt feil av datoene, eller at arbeidsgiveren kunne ha fikset på arbeidslistene. Arbeidsgiveren er den samme i dag, en rettskaffen mann som ennå i dag er rasende over at hans troverdighet ble dratt i tvil i retten.

[Gjest tjohooo]

Mulig dette nye forholdet er bra fordi hun er den sterke på flere områder?

Hun er ikke noen vakker blomst som kan forgudes, selv om han er glad i henne virker det ikke som han setter henne på en pidestall, han ser nok både hennes feil og positive sider virker det som.

Han opplyste henne om fortida helt fra starten. Hun setter derfor sine grenser, og har sin trygghet i at hun er økonomisk selvstendig. Hun har både bedre utdannelse enn ham, og bedre betalt jobb enn han har. Leiligheten de bor i er hennes, og bilen de kjører er hennes og hun klarte seg fint alene før han flytta inn. På grunn av barna sine nekter hun ham å kjøpe seg inn, han betaler heller sin del av fellesutgiftene uten å eie noe der. Han påstår overfor meg at han synes det er helt greit, tatt i betraktning fortida hans som han ikke på noen måter prøver å skjule for noen. Hun er altså ikke avhengig av at han er der på andre måter enn at hun er glad i ham, men det er vel avhengighet nok tenker jeg.

Ingenting er bedre enn at dette går bra for dem begge, men vi rundt har jo denne lille bekymringen da. Er det sånn at en gang overgriper alltid overgriper? Vi som kjenner ham vil jo selvfølgelig tro at han var uskyldig, men vi er jo realistiske nok til å vite at det vel ikke er så mange som blir uskyldig dømt? Hva som har skjedd vet jo bare de to.

Saken hadde en del usikkerhetsmomenter rundt alibi. Hun hadde tidfestet overgrepene på grunn av dagbokføring (4 overgrep) og arbeidsgiver kunne bevise at han var bortreist langt unna på jobb de tidspunktene og i god tid før og etter datoene som var satt opp. Han ble likevel dømt med den begrunnelse at hun kunne ha tatt feil av datoene, eller at arbeidsgiveren kunne ha fikset på arbeidslistene. Arbeidsgiveren er den samme i dag, en rettskaffen mann som ennå i dag er rasende over at hans troverdighet ble dratt i tvil i retten.

Ikke godt å si, høres ut som en vanskelig situasjon.

Men - dersom han skulle være skyldig: Det at han opplever at det blir satt sterke grenser av andre fra begynnelsen av samtidig som han har en trang til å bevise at det som påstås ikke er sant, ville nok uansett vært med på å holde han i tøylene. Dersom han skulle være "en sånn en".

Det er også mange "slike" som fornekter sannheten for dem selv, bl.a. fordi den ikke er forenelig med deres selvbilde.