Sexy undertøy

[Gjest sur kjerring]

Problemet her er jo at du får alt til å handle om deg. Det gjør ikke alltid det. De aller fleste ting vi gjør utseendemessig er jo for å tilfredsstille andre? Du ville ikke tatt på deg noe du syntes var kjempefint - men som du visste at "alle andre" ville synes var helt fordferdelig?

Uansett mener jeg du kan iføre deg dette en gang for å tilfredsstille ham. Du må jo ta det av for å gjennomføre et samleie likevel? Og er det feil str, er det bare å bytte det. Jeg lurer på om du hadde sagt det samme om det var en kjole? Om han hadde kjøpt en kjole til deg som HAN synes var kjempeflott, og synes var fantastisk på deg, ville du brukt den da? Selv om du ikke likte den?

Det jeg egentlig stilte spørsmål ved var hvem du skulle leke med om det ikke var mannen din?

Du har jo helt rett i at man må leke med mannen sin. Men - om jeg skal leke det disse klærne legger opp til, ønsker jeg penger for det! Som du skjønner, føler jeg meg horete i klærne, og det er ikke det jeg ønsker å føle sammen med mannen min.

Jeg er mer "naturtypen" som liker "naturlige" klesplagg - litt sånn bonderomantikk-typen, som liker å elske i det fri og slikt. Mens disse klærne er mer...ikke min type. Og akkurat den typen har jeg ikke lyst til å leke heller.

Og dette burde være kjent for min mann etter våre år sammen.

Hvorfor i huleste gir han meg forresten undertøy, tenker jeg, når han vet hvor følsomt dette er mellom oss? Og når jeg har sagt fra om at smykker og undertøy ikke er noe jeg vil ha, da heller en god bok eller noe spennende til kjøkkenet? Som vi kan lage noe god mat med så vi koser oss og får lyst på den måten?

Jeg tar nok hans innkjøp som hint om at han ønsker noe helt annet enn jeg kan gi og er - som kvinne. Og andre år på rad... går det mot skilsmisse, tro?

[Gjest sur kjerring]

Og man må også ta med at det ikke alltid er lett for mannfolk å handle undertøy, spesielt ikke når fruen ikke har sagt hva hun liker og hvilken størrelse hun har...

Har jobbet i undertøysavd på en butikk og opplevde mye snedig der:)

Poenget er jo at når det er så vanskelig for menn å kjøpe undertøy, hvorfor i huleste gjør de det da? Når dama attpåtil er så vanskelig som jeg er?

Hvem er det som får menn til å kjøpe inn undertøy til tross for konas ønsker? Eller _hva_ er det som gjør det.

Jeg er ikke vanskelig å kjøpe gave til - så lenge det finnes bøker i verden, er det gaver jeg vil glede meg over. Men nei - undertøy må det være.

Spørsmålet er jo _hvem_ menn høre på, når de kjøper gaver: Seg selv og egne ønsker, gutta eller reklamen? Det er i hvert fall ikke kona?

Og et annet spørsmål er jo hvorfor så mange av dere mener at det er _jeg_ som skal "glede" ham her, med å ta på meg noe som jeg ikke liker i det hele tatt. Hva med å glede meg ved å høre hva jeg selv vil ha?

Jeg har foreslått - ellers i året - at han kan bli med meg til undertøysbutikken når jeg kjøper noe - men nei. Men på julaften, da...med alle de helligdagene (heldigvis ikke så mange i år) til å bruke dette hersens undertøyet på.

Hvorfor skal _jeg_ være den dere mener bør "glede" ham - og ikke han også forsøke å glede meg?

[carma]

Du har jo helt rett i at man må leke med mannen sin. Men - om jeg skal leke det disse klærne legger opp til, ønsker jeg penger for det! Som du skjønner, føler jeg meg horete i klærne, og det er ikke det jeg ønsker å føle sammen med mannen min.

Jeg er mer "naturtypen" som liker "naturlige" klesplagg - litt sånn bonderomantikk-typen, som liker å elske i det fri og slikt. Mens disse klærne er mer...ikke min type. Og akkurat den typen har jeg ikke lyst til å leke heller.

Og dette burde være kjent for min mann etter våre år sammen.

Hvorfor i huleste gir han meg forresten undertøy, tenker jeg, når han vet hvor følsomt dette er mellom oss? Og når jeg har sagt fra om at smykker og undertøy ikke er noe jeg vil ha, da heller en god bok eller noe spennende til kjøkkenet? Som vi kan lage noe god mat med så vi koser oss og får lyst på den måten?

Jeg tar nok hans innkjøp som hint om at han ønsker noe helt annet enn jeg kan gi og er - som kvinne. Og andre år på rad... går det mot skilsmisse, tro?

Hehe... Det er mulig at det er jeg som ikke skjønner, men jeg begynner å tvile på at du er seriøs her...

Dersom du vurderer skilsmisse pga en feil julegave bør du virkelig begynne å se på andre problemer i forholdet.. Dette handler helt klart _ikke_ om truser!

[Gjest sur kjerring]

Wow... det høres kanskje ut som om dere har litt større issues enn bare undertøy...?

Kanskje er det større issues her. Men det handler vel om å få bekreftelse på at jeg er ok som jeg er. Og når han da kommer med slikt undertøy...så opplever jeg det som kritikk.

Jeg kan ikke se vitsen i å gi meg noe så personlig, når det han gir ikke passer til min type og kropp i det hele tatt.

Og ikke tenner det meg å kle meg ut i noe som jeg ikke trives i, heller. Og å gjøre det bare for å "glede" ham - hva med å forvente at _han_ heller hadde gledet meg med å gi meg noe jeg føler meg vel i. Er det så mye for meget forlangt av ham?

[Gjest sur kjerring]

Hehe... Det er mulig at det er jeg som ikke skjønner, men jeg begynner å tvile på at du er seriøs her...

Dersom du vurderer skilsmisse pga en feil julegave bør du virkelig begynne å se på andre problemer i forholdet.. Dette handler helt klart _ikke_ om truser!

Neida, det er ikke jeg som vurderer skilsmisse. Men det jeg sier, er at dersom han virkelig ikke ser meg som den jeg er - så er vel det begynnelsen til slutten på vårt forhold?

Dersom det undertøyet jeg selv trives i, ikke tenner ham,som noen her sier, så han kommer med noe annet - hvor langt er vi fra hverandre da?

For meg er det to ting som henger sammen her: Opplevelsen av å være sett, hørt og elsket som den jeg er - og et godt sexliv. Og et godt sexliv bygger på opplevelsen av å være sett og kjent av den andre.

Begge disse to tingene (å være sett og sex) er viktige for et godt forhold. Når så han - for andre året på rad - gir meg undertøy på denne måten - hvor står vi egentlig da? Signaliserer han at han vil noe annet enn jeg vil, og trodde vi begge ville?

[Gjest den ekte noor]

Poenget er jo at når det er så vanskelig for menn å kjøpe undertøy, hvorfor i huleste gjør de det da? Når dama attpåtil er så vanskelig som jeg er?

Hvem er det som får menn til å kjøpe inn undertøy til tross for konas ønsker? Eller _hva_ er det som gjør det.

Jeg er ikke vanskelig å kjøpe gave til - så lenge det finnes bøker i verden, er det gaver jeg vil glede meg over. Men nei - undertøy må det være.

Spørsmålet er jo _hvem_ menn høre på, når de kjøper gaver: Seg selv og egne ønsker, gutta eller reklamen? Det er i hvert fall ikke kona?

Og et annet spørsmål er jo hvorfor så mange av dere mener at det er _jeg_ som skal "glede" ham her, med å ta på meg noe som jeg ikke liker i det hele tatt. Hva med å glede meg ved å høre hva jeg selv vil ha?

Jeg har foreslått - ellers i året - at han kan bli med meg til undertøysbutikken når jeg kjøper noe - men nei. Men på julaften, da...med alle de helligdagene (heldigvis ikke så mange i år) til å bruke dette hersens undertøyet på.

Hvorfor skal _jeg_ være den dere mener bør "glede" ham - og ikke han også forsøke å glede meg?

Trur dette handler om kommunikasjon og ikke et undertøysett.

[Gjest sur kjerring]

Trur dette handler om kommunikasjon og ikke et undertøysett.

Ja, enig, dette er kommunikasjon. Undertøysettet "sier" noe - som gjør meg veldig utrygg på forholdet vårt. Det er så på siden av mål, om du vil, at jeg tror han ikke lenger ser _meg_, men den/det han ønsker jeg skulle være.

Og dette gjør meg så utrygg seksuelt sammen med ham, etterhvert, at det truer hele forholdet, nesten?

[carma]

Neida, det er ikke jeg som vurderer skilsmisse. Men det jeg sier, er at dersom han virkelig ikke ser meg som den jeg er - så er vel det begynnelsen til slutten på vårt forhold?

Dersom det undertøyet jeg selv trives i, ikke tenner ham,som noen her sier, så han kommer med noe annet - hvor langt er vi fra hverandre da?

For meg er det to ting som henger sammen her: Opplevelsen av å være sett, hørt og elsket som den jeg er - og et godt sexliv. Og et godt sexliv bygger på opplevelsen av å være sett og kjent av den andre.

Begge disse to tingene (å være sett og sex) er viktige for et godt forhold. Når så han - for andre året på rad - gir meg undertøy på denne måten - hvor står vi egentlig da? Signaliserer han at han vil noe annet enn jeg vil, og trodde vi begge ville?

Hvorfor spør du ikke han?

"Men det jeg sier, er at dersom han virkelig ikke ser meg som den jeg er - så er vel det begynnelsen til slutten på vårt forhold?"

Dersom du er så misfornøyd med hans julegaver at du mener alt det du skriver her og ikke klarer å snakke med han som det så er det kanskje _du_ som er begynnelsen til slutten - ikke han...?

Dersom du har sagt tydelig ifra til han at du føler seg usexy, horete, lite prissatt og får dårlig selvtillit når han kjøper undertøy til deg og han likevel kjøper det så må det jo være noe gjennomsyrende galt med mannen som ikke bare dreier seg om valg av julegaver.

[Gjest Heksia]

Poenget er jo at når det er så vanskelig for menn å kjøpe undertøy, hvorfor i huleste gjør de det da? Når dama attpåtil er så vanskelig som jeg er?

Hvem er det som får menn til å kjøpe inn undertøy til tross for konas ønsker? Eller _hva_ er det som gjør det.

Jeg er ikke vanskelig å kjøpe gave til - så lenge det finnes bøker i verden, er det gaver jeg vil glede meg over. Men nei - undertøy må det være.

Spørsmålet er jo _hvem_ menn høre på, når de kjøper gaver: Seg selv og egne ønsker, gutta eller reklamen? Det er i hvert fall ikke kona?

Og et annet spørsmål er jo hvorfor så mange av dere mener at det er _jeg_ som skal "glede" ham her, med å ta på meg noe som jeg ikke liker i det hele tatt. Hva med å glede meg ved å høre hva jeg selv vil ha?

Jeg har foreslått - ellers i året - at han kan bli med meg til undertøysbutikken når jeg kjøper noe - men nei. Men på julaften, da...med alle de helligdagene (heldigvis ikke så mange i år) til å bruke dette hersens undertøyet på.

Hvorfor skal _jeg_ være den dere mener bør "glede" ham - og ikke han også forsøke å glede meg?

Synes du får mye pepper her. Jeg er helt enig med deg! Hvis min mann hadde kjøpt slike gaver til meg, da hadde jeg tatt det som en stooor spøk! Han ville ikke drømme om å kjøpe slikt til meg,- siden - som du sier - han vet at jeg ikke liker den slags undertøy.

[Kvinna]

Jeg har sagt fra - men han "hører" ikke. Jeg er ikke verken blondeundertøy, eller smykkeperson. Så når han ikke har skjønt det - eller signaliserer at han ønsker seg noe annet enn jeg er - hva sier det da?

Og - jeg har ikke noen passiv-aggressiv plan her. Men oppfatter det som at "stakkars menn, best å spille etter det de legger opp til" og "han kan bli lei seg, stakkars!" - hva med mine følelser,da?? Jeg re jo lei meg - så det er bare mitt problem,det da. Vi må for all del skåne følelsene hans?

Det kan jo tenkes jeg også har fantasier han ikke ønsker eller kan oppfylle - skal jeg gi ham gaver som forteller ham det, tro?

""Jeg har sagt fra - men han "hører" ikke. Jeg er ikke verken blondeundertøy, eller smykkeperson. Så når han ikke har skjønt det - eller signaliserer at han ønsker seg noe annet enn jeg er - hva sier det da?""

--->At dere har utrolig dårlig kommunikasjon.

"Og - jeg har ikke noen passiv-aggressiv plan her. "

--->Jo det har du. Å kjøpe GAVER for å ramme han med noe han ikke liker, er passivt-aggressivt. Du bruker silkehansker for å fremme sure poeng. Du gir ikke gaven for å være hyggelig, men for å ta igjen! Du er aggressiv uten å være direkte.

"Men oppfatter det som at "stakkars menn, best å spille etter det de legger opp til" og "han kan bli lei seg, stakkars!" - hva med mine følelser,da?? Jeg re jo lei meg - så det er bare mitt problem,det da. Vi må for all del skåne følelsene hans?

--->Nei da, la stakkaren svi hvis det hjelper deg, men jeg mener bare at han må få en reell sjanse til å "rette opp". Selvfølgelig er du lei deg! Det har du grunn til og. Ei underbukse får hele samlivet deres til å henge i en tynn tråd (ser du nevner skilsmisse i en anne tråd her). Men for alt jeg veit er du gift med verdens mest slemme og egoistiske mann.Da får du ta ansavr for deg sjøl, og komme deg unna.

"Det kan jo tenkes jeg også har fantasier han ikke ønsker eller kan oppfylle - skal jeg gi ham gaver som forteller ham det, tro? "

--->Det kommer ingen ting til en lukket hånd, vet du...

[Gjest sur kjerring]

Hvorfor spør du ikke han?

"Men det jeg sier, er at dersom han virkelig ikke ser meg som den jeg er - så er vel det begynnelsen til slutten på vårt forhold?"

Dersom du er så misfornøyd med hans julegaver at du mener alt det du skriver her og ikke klarer å snakke med han som det så er det kanskje _du_ som er begynnelsen til slutten - ikke han...?

Dersom du har sagt tydelig ifra til han at du føler seg usexy, horete, lite prissatt og får dårlig selvtillit når han kjøper undertøy til deg og han likevel kjøper det så må det jo være noe gjennomsyrende galt med mannen som ikke bare dreier seg om valg av julegaver.

Jeg har jo snakket med ham, men kanskje forsiktig, da. Er redd for å slippe katta ut av sekken, tenk om han sier rett ut at han ønsker seg et annet sexliv enn jeg kan stille opp til?

Vi har et ok forhold ellers - man kanskje for praktisk for ham? For mye familie, jobb og studier? Jeg har aldri vært noen modell - men hans interesse og oppmerksomhet har fått meg til å føle meg sexy og tiltrekkende. Når han så, i år igjen, kommer med slikt undertøy - blir jeg likevel veldig utrygg.

Jeg vet ikke lenger hvor jeg har ham. Eller kanskje det går opp for meg at jeg ikke er villig til å forandre denne delen av meg selv for å tekkes ham. Fordi det går på akkord med meg selv...

[Gjest sur kjerring]

Synes du får mye pepper her. Jeg er helt enig med deg! Hvis min mann hadde kjøpt slike gaver til meg, da hadde jeg tatt det som en stooor spøk! Han ville ikke drømme om å kjøpe slikt til meg,- siden - som du sier - han vet at jeg ikke liker den slags undertøy.

Takk!! Det gjør godt å høre at jeg ikke er helt alene som ikke blir ekstatisk over å få slikt undertøy fra en mann og elsker!

Og godt å høre at jeg ikke er alene om å ikke like denne typen undertøy, også.

[Gjest sur kjerring]

""Jeg har sagt fra - men han "hører" ikke. Jeg er ikke verken blondeundertøy, eller smykkeperson. Så når han ikke har skjønt det - eller signaliserer at han ønsker seg noe annet enn jeg er - hva sier det da?""

--->At dere har utrolig dårlig kommunikasjon.

"Og - jeg har ikke noen passiv-aggressiv plan her. "

--->Jo det har du. Å kjøpe GAVER for å ramme han med noe han ikke liker, er passivt-aggressivt. Du bruker silkehansker for å fremme sure poeng. Du gir ikke gaven for å være hyggelig, men for å ta igjen! Du er aggressiv uten å være direkte.

"Men oppfatter det som at "stakkars menn, best å spille etter det de legger opp til" og "han kan bli lei seg, stakkars!" - hva med mine følelser,da?? Jeg re jo lei meg - så det er bare mitt problem,det da. Vi må for all del skåne følelsene hans?

--->Nei da, la stakkaren svi hvis det hjelper deg, men jeg mener bare at han må få en reell sjanse til å "rette opp". Selvfølgelig er du lei deg! Det har du grunn til og. Ei underbukse får hele samlivet deres til å henge i en tynn tråd (ser du nevner skilsmisse i en anne tråd her). Men for alt jeg veit er du gift med verdens mest slemme og egoistiske mann.Da får du ta ansavr for deg sjøl, og komme deg unna.

"Det kan jo tenkes jeg også har fantasier han ikke ønsker eller kan oppfylle - skal jeg gi ham gaver som forteller ham det, tro? "

--->Det kommer ingen ting til en lukket hånd, vet du...

Du sier: "Å kjøpe GAVER for å ramme han med noe han ikke liker, er passivt-aggressivt."

Jeg har ikke tenkt å gi ham noen slik gave - fordi _jeg_ vet hvor sårende det er. Men dersom jeg "fremmer sure poeng med silkehansker" dersom jeg gir ham slikt undertøy, sier du vel at når _han_ gir slike gaver til meg, er det et poeng han ønsker å fremme overfor meg, kanskje?

Mitt poeng er ikke å gi ham undertøy han ikke kan leve opp til, mitt poeng er at han gir det til _meg_. Og det jeg forsøkte få fram, er jo at akkurat som han ville ha blitt såret _om_ jeg hadde gjort det, er jeg såret nå.

Og hva er hans poeng med å gi meg noe jeg ikke vil ha - og som han, mener jeg, burde vite jeg ikke vil ha?

[carma]

Jeg har jo snakket med ham, men kanskje forsiktig, da. Er redd for å slippe katta ut av sekken, tenk om han sier rett ut at han ønsker seg et annet sexliv enn jeg kan stille opp til?

Vi har et ok forhold ellers - man kanskje for praktisk for ham? For mye familie, jobb og studier? Jeg har aldri vært noen modell - men hans interesse og oppmerksomhet har fått meg til å føle meg sexy og tiltrekkende. Når han så, i år igjen, kommer med slikt undertøy - blir jeg likevel veldig utrygg.

Jeg vet ikke lenger hvor jeg har ham. Eller kanskje det går opp for meg at jeg ikke er villig til å forandre denne delen av meg selv for å tekkes ham. Fordi det går på akkord med meg selv...

"Jeg har jo snakket med ham, men kanskje forsiktig, da. Er redd for å slippe katta ut av sekken, tenk om han sier rett ut at han ønsker seg et annet sexliv enn jeg kan stille opp til?"

I så fall har du ikke stort å gjøre i dette forholdet, har du vel? Og om det er som du frykter syns jeg det er en merkelig måte han signaliserer på. Dersom han virkelig ønsket forandring i sexlivet ville jeg tro at det var mye enklere å snakke med deg om det.

Jeg syns uansett at du bør gi han en sjanse og ikke forhåndsdømme han. Hvorfor spør du han ikke? Spør hva han selv syns om undertøyet. Spør om han har fått med seg dine hint om at du ikke liker slikt undertøy.

Jeg tipper at han bare har ment det godt og uten skjulte agendaer... Gi han i alle fall en sjanse til å svare for seg.

[Gjest gammel røy]

Etter å ha lest de fleste innleggene og svarene i denne tråden, slår det meg at dere nok har kommunikasjonsproblemer som omhandler langt mer enn sexy undertøy i julegave...

[Gjest Skjønner, men anonym nå]

Kanskje er det større issues her. Men det handler vel om å få bekreftelse på at jeg er ok som jeg er. Og når han da kommer med slikt undertøy...så opplever jeg det som kritikk.

Jeg kan ikke se vitsen i å gi meg noe så personlig, når det han gir ikke passer til min type og kropp i det hele tatt.

Og ikke tenner det meg å kle meg ut i noe som jeg ikke trives i, heller. Og å gjøre det bare for å "glede" ham - hva med å forvente at _han_ heller hadde gledet meg med å gi meg noe jeg føler meg vel i. Er det så mye for meget forlangt av ham?

Hei, jeg syntes du har fått endel uvettige svar her, så jeg må bare innpå igjen å si at jeg forstår deg.

Du kan jo få boka jeg fikk til jul. Den ultimate slankeguiden. Joda, jeg hadde ønsket meg den som omhandlet forskjellige oppskrifter, men ikke fordi jeg er for fet, men fordi jeg har en magesykdom som gjør at jeg må spise spesielle ting, for ikke å kaste opp, eller blåse opp, eller rett og slett bli dårlig.

Han trodde selvfølgelig det var denne boken, eller så er det det at han IKKE hører etter igjen, eller spør, eller...

Veldig morsomt å pakke opp den også.

Ikke at min har klaget på kroppen min, det har han ingen grunn til heller, og jeg kan godt gå i sexy undertøy. Men det er noe ved tanken bak, eller manglende sådan som sårer.

Hos oss, fungere stort sett ingenting, foruten det vi har/gjør i senga, så vårt problem ligger ikke der.

Men du verden - jeg forstår deg, og din skuffelse. Menn må ha ting inn med teskje, og ofte er ikke det nok heller, for de tror at ting skal snu seg, eller forsvinne av seg selv.

Så gjør de den samme idiotiske tingen igjen og igjen. "Hun syntes sikkert at dette er fint/bra, fordi jeg syntes det" og hun var jo blid i går så...

Mulig du også har nevnt, eller vært enig med han om at DET var fint - hvis det har vært en reklame, eller dere har gått forbi en buttikk. Det han ikke får med seg, er at du ikke vil ha det på din kropp.

[amber sun]

Nå har jeg lest hele tråden her, og det virker som om det er mer enn gaven som er problemet. Det virker som om dere ikke kommuniserer bra, og som om dere begge (?) er mer opptatt av å gjøre noe den andre ikke liker, enn å gjøre noe for den andre, som den andre liker.

Personlig forstår jeg ikke problemet ditt, - jeg ville blitt kjempeglad for å få sexy undertøy. Har fått det flere ganger, og syns det er topp å få - tvert imot det du sier, føler jeg meg veldig bra nettopp fordi han har kjøpt noe til meg som han vil se meg i, og syns jeg er sexy i.

Men dersom du har gitt uttrykk for at du ikke liker dette, og han likevel kjøper det, så er det jo litt merkelig.

Når det er sagt, du kommer hele tiden tilbake til det at det ikke er behagelig å ha på. Du trenger jo ikke ha det på hele dagen hvis du ikke trives i det, men har du så mye imot å kle deg i det for ham før dere har sex f eks, da? Det er vel ikke snakk om timesvis du må ha det på, men en stund innimellom for å glede ham fordi han liker det. Er det så ille?

Og når han har kjøpt det til deg, så ønsker han vel å se deg i det og dermed syns vel han du ser fin ut, får ikke det deg til å føle deg sexy i undertøyet, da?

Men altså, som sagt, jeg tror det ligger mye mer bak enn denne gaven. Det handler nok om kommunikasjonsproblemer, og at dere kanskje snakker (eller ikke snakker) forbi hverandre-

Forøvrig er ikke sexy undertøy noe en legger under juletreet sammen med familie og svigerfamilie, da. Jeg har alltid fått sånne gaver før eller etterpå, det er ikke akkurat det jeg har lyst til å pakke opp med svigermor ved siden av, for å si det sånn.

[Gjest sur kjerring]

Hei, jeg syntes du har fått endel uvettige svar her, så jeg må bare innpå igjen å si at jeg forstår deg.

Du kan jo få boka jeg fikk til jul. Den ultimate slankeguiden. Joda, jeg hadde ønsket meg den som omhandlet forskjellige oppskrifter, men ikke fordi jeg er for fet, men fordi jeg har en magesykdom som gjør at jeg må spise spesielle ting, for ikke å kaste opp, eller blåse opp, eller rett og slett bli dårlig.

Han trodde selvfølgelig det var denne boken, eller så er det det at han IKKE hører etter igjen, eller spør, eller...

Veldig morsomt å pakke opp den også.

Ikke at min har klaget på kroppen min, det har han ingen grunn til heller, og jeg kan godt gå i sexy undertøy. Men det er noe ved tanken bak, eller manglende sådan som sårer.

Hos oss, fungere stort sett ingenting, foruten det vi har/gjør i senga, så vårt problem ligger ikke der.

Men du verden - jeg forstår deg, og din skuffelse. Menn må ha ting inn med teskje, og ofte er ikke det nok heller, for de tror at ting skal snu seg, eller forsvinne av seg selv.

Så gjør de den samme idiotiske tingen igjen og igjen. "Hun syntes sikkert at dette er fint/bra, fordi jeg syntes det" og hun var jo blid i går så...

Mulig du også har nevnt, eller vært enig med han om at DET var fint - hvis det har vært en reklame, eller dere har gått forbi en buttikk. Det han ikke får med seg, er at du ikke vil ha det på din kropp.

Jeg setter virkelig pris på svaret ditt, for du forstår hva jeg mener.

Jeg føler med deg, som fikk den boka. Det er noe av det samme.

Håper likevel du finner de oppskriftene du trenger for å trives!

Klem fra ei

[Gjest sur kjerring]

Nå har jeg lest hele tråden her, og det virker som om det er mer enn gaven som er problemet. Det virker som om dere ikke kommuniserer bra, og som om dere begge (?) er mer opptatt av å gjøre noe den andre ikke liker, enn å gjøre noe for den andre, som den andre liker.

Personlig forstår jeg ikke problemet ditt, - jeg ville blitt kjempeglad for å få sexy undertøy. Har fått det flere ganger, og syns det er topp å få - tvert imot det du sier, føler jeg meg veldig bra nettopp fordi han har kjøpt noe til meg som han vil se meg i, og syns jeg er sexy i.

Men dersom du har gitt uttrykk for at du ikke liker dette, og han likevel kjøper det, så er det jo litt merkelig.

Når det er sagt, du kommer hele tiden tilbake til det at det ikke er behagelig å ha på. Du trenger jo ikke ha det på hele dagen hvis du ikke trives i det, men har du så mye imot å kle deg i det for ham før dere har sex f eks, da? Det er vel ikke snakk om timesvis du må ha det på, men en stund innimellom for å glede ham fordi han liker det. Er det så ille?

Og når han har kjøpt det til deg, så ønsker han vel å se deg i det og dermed syns vel han du ser fin ut, får ikke det deg til å føle deg sexy i undertøyet, da?

Men altså, som sagt, jeg tror det ligger mye mer bak enn denne gaven. Det handler nok om kommunikasjonsproblemer, og at dere kanskje snakker (eller ikke snakker) forbi hverandre-

Forøvrig er ikke sexy undertøy noe en legger under juletreet sammen med familie og svigerfamilie, da. Jeg har alltid fått sånne gaver før eller etterpå, det er ikke akkurat det jeg har lyst til å pakke opp med svigermor ved siden av, for å si det sånn.

Du og flere har sagt at dere tror det ligger kommunikasjonsproblemer bak her. Klart det gjør! Når jeg gir uttrykk for at dette ikke er noe jeg liker, og han likevel kjøper det fordi _han_ synes det er fint - er det jo et problem her.

Men det er vel også feministen i meg som rører på seg?

Spørsmålet er jo, som du er inne på - om ansvaret for kommunikasjonen i et forhold bare skal være kvinnens?

Og hvor mye elefant i et glassmagasin skal en mann få lov til å være, og likevel skal kona være den som må forstå at her er det noe galt med kommunikasjonen? Hva kan hun egentlig gjøre med den, når han ikke engang hører det som blir sagt i klartekst?

Men det som gjør meg mest fortvilet - skråstrek - sinna, er nok den kattepina slike gaver setter meg i:

Skal jeg _late_ som om jeg liker gaven? Skal jeg ta på meg noe jeg ikke liker - for hans skyld? Hvor langt skal jeg dra dette - før jeg bare later som også på andre områder? Kanskje skal jeg late som om jeg liker ditt og liker datt og til slutt kanskje også late som om jeg får orgasme - for å glede gubben?

Disse klærne er absolutt turn-off for meg. Hvor langt skal en kvinne gå for å _ikke_ la mannen få vite det? Hvor langt skal en kvinne gå - for å "glede" sin mann? Og hvor stor glede har en vanlig mann av at hans kvinne lar ham sveve i den tro at dette er full klaff?

Vil ikke menn vite det, når de bommer? Og - synes ikke kvinner at vi skal si fra, når menn bommer? Og - gleder jeg virkelig en mann - når jeg later som?

Eller er det altså slik at det bare er jeg som er en

[psst]

Du og flere har sagt at dere tror det ligger kommunikasjonsproblemer bak her. Klart det gjør! Når jeg gir uttrykk for at dette ikke er noe jeg liker, og han likevel kjøper det fordi _han_ synes det er fint - er det jo et problem her.

Men det er vel også feministen i meg som rører på seg?

Spørsmålet er jo, som du er inne på - om ansvaret for kommunikasjonen i et forhold bare skal være kvinnens?

Og hvor mye elefant i et glassmagasin skal en mann få lov til å være, og likevel skal kona være den som må forstå at her er det noe galt med kommunikasjonen? Hva kan hun egentlig gjøre med den, når han ikke engang hører det som blir sagt i klartekst?

Men det som gjør meg mest fortvilet - skråstrek - sinna, er nok den kattepina slike gaver setter meg i:

Skal jeg _late_ som om jeg liker gaven? Skal jeg ta på meg noe jeg ikke liker - for hans skyld? Hvor langt skal jeg dra dette - før jeg bare later som også på andre områder? Kanskje skal jeg late som om jeg liker ditt og liker datt og til slutt kanskje også late som om jeg får orgasme - for å glede gubben?

Disse klærne er absolutt turn-off for meg. Hvor langt skal en kvinne gå for å _ikke_ la mannen få vite det? Hvor langt skal en kvinne gå - for å "glede" sin mann? Og hvor stor glede har en vanlig mann av at hans kvinne lar ham sveve i den tro at dette er full klaff?

Vil ikke menn vite det, når de bommer? Og - synes ikke kvinner at vi skal si fra, når menn bommer? Og - gleder jeg virkelig en mann - når jeg later som?

Eller er det altså slik at det bare er jeg som er en

Ja du høres ut som en sur kjerring.

Hvis mannen din er en som må ha det inn med teskje, så forklar han det i klartekst Dere må begjynne å prate sammmen