21 år og impotent? hva har skjedd med meg?

[Gjest noeharskjedd]

Er i desperasjon og fortvilelse.

For sirka ett år siden: skulle ha sex med en stor flamme for første gang (en gutt; jepp, er homo), og merket jeg at noe ikke stemte. fikk ikke ereksjon på samme måte som før. tenkte kanskje det skyldtes nervøsitet fordi denne fyren var noen jeg satt veldig høyt og var forelsket i. vi hadde et forhold som varte i sirka seks måneder.

nå (halvannet år etter): følelsen av at noe var galt første gang jeg hadde sex med nevnte gutt, har sittet i meg i all tid etterpå, også etter bruddet.

problemet:

- har ikke lyst på sex (begjæret er borte)

- får ikke ereksjon uten å fysisk stimulere penis over lengre periode (selv ikke når jeg ser på porno eller jeg befinner meg i en seksuell situasjon med andre)

- penis virker mindre enn før (i slapp og stiv tilstand)

- jeg spruter mindre enn før

- sæden virker tynnere enn før

jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, og kan ikke skjønne at dette kan være normalt for en ellers helt sunn og frisk 21-åring?

forholdet var til dels meget turbulent, og har påvirket meg psykisk både under og etter. kan dette ha noe med saken å gjøre?

finnes det andre på 21 år her som ikke får ereksjon ved porno??

håper inderlig på svar. hva skal jeg gjøre!?

[Gjest går nok bra]

hmm kjenner meg noe igjen i det du skriver...

ble ilag med en jente her for et halvt års tid siden..

hun va litt tilbakeholden med sexen i begynnelsen og mens eg ventet på at hun va klar merket eg og at penis ikkje va like livaktid som før...sjølv om eg så på porno eller noe sånt..og da vi endelig skulle gjøre det ville ikkje snadden opp engang mn det va pga nervøsitet fordi eg va ikkje helt sikker på om hun va klar til det.. mn gangen etter va den i fullt liv og no er den i live 24/7 nesten

så egentlig "vet ikkje" tror eg det er normalt med litt oppturer og nedturer for oss og

vet ikkje om dette hjalp men ville no bare dele det med deg

lykke til vidare !!

[Bård]

Dette høres ut som et psykologisk problem i mine ører. Det begynte med et (forsøk på) et samleie med denne gamle flammen din, og siden har det vært noe som ikke stemmer. Fysisk impotens ville du enten ha skjønt at hang sammen med en konkret skade som skjedde den gangen, eller det ville ha vært noe som utviklet seg mye mer gradvis enn det du antyder. Dessuten blir den jo stiv hvis d bare ronker lenge nok.

Jeg ville sjekket ut hvilket "homohelsetilbud" som er nærmest der du bor og tatt en prat med noen av de som jobber der (Helseutvalget, eller f.eks. Olafiaklinikken hvis du bor i nærheten av Oslo).

Å bli impotent av stress er nokså vanlig for både heteroer og homoer. Stress på jobben/skolen, følelsen av å ikke ha venner, stress fordi man ikke er åpen, stress fordi man er redd for ikke å få seg en kjæreste...

Lykke til (fra en annen homo)!

[Gjest noeharskjedd]

Dette høres ut som et psykologisk problem i mine ører. Det begynte med et (forsøk på) et samleie med denne gamle flammen din, og siden har det vært noe som ikke stemmer. Fysisk impotens ville du enten ha skjønt at hang sammen med en konkret skade som skjedde den gangen, eller det ville ha vært noe som utviklet seg mye mer gradvis enn det du antyder. Dessuten blir den jo stiv hvis d bare ronker lenge nok.

Jeg ville sjekket ut hvilket "homohelsetilbud" som er nærmest der du bor og tatt en prat med noen av de som jobber der (Helseutvalget, eller f.eks. Olafiaklinikken hvis du bor i nærheten av Oslo).

Å bli impotent av stress er nokså vanlig for både heteroer og homoer. Stress på jobben/skolen, følelsen av å ikke ha venner, stress fordi man ikke er åpen, stress fordi man er redd for ikke å få seg en kjæreste...

Lykke til (fra en annen homo)!

tusen tusen takk for at du tok deg tid til å svare:)

denne første seksuelle kontakten som jeg hadde med denne "flammen" gjaldt ikke samleie. kun runking/oral sex. det var noe som ikke stemte den første gangen vi hadde (slik) sex.

jeg trodde det var fordi denne første seksuelle opplevelsen med hverandre kom så plutselig på begge to. videre så husker jeg at jeg følte meg "dårligere" enn han utseendemessig, og at dette kunne ha noe med saken å gjøre.

forholdet vi inngikk var mindre idyllisk, og jeg gikk ut av det "stygg" - dvs at på en eller annen måte hadde han obervist meg om at jeg hadde mangler utseendemessig (beklager alle intrigene. skikkelige stereotypisk homo, er det ikke? trodde aldri jeg skulle komme inn i den situasjonen jeg er i).

følgende skjer nå: hver gang jeg ser en kjekk/deilig gutt, enten på gata eller i porno føler jeg meg "underdanig". mine seksuelle lyster har faktisk blitt det som har ødelagt dem! hver gang jeg blir kåt av en gutt tenker jeg på mine fysiske feil (ref. forholdet) og får en følelse av tristhet inni meg. er dette noe andre homofile har opplevd/opplever? vi tenner tross alt på kroppen slik vi selv har den - så forbannet lett det er å se hva vi "har" og "ikke har"!

avsnittet ovenfor beskriver en teori som jeg tror har skyld i mine potensproblemer/manglende sexlyst. gir dette mening? er denne antakelsen realistisk?

har vært i kontakt med "hjelpeapparat" og har fått beskjed om at besøk hos sexolog er aktuelt om jeg selv ønsker det.

som er tydelig: jeg er helt rådvill.

[Bård]

tusen tusen takk for at du tok deg tid til å svare:)

denne første seksuelle kontakten som jeg hadde med denne "flammen" gjaldt ikke samleie. kun runking/oral sex. det var noe som ikke stemte den første gangen vi hadde (slik) sex.

jeg trodde det var fordi denne første seksuelle opplevelsen med hverandre kom så plutselig på begge to. videre så husker jeg at jeg følte meg "dårligere" enn han utseendemessig, og at dette kunne ha noe med saken å gjøre.

forholdet vi inngikk var mindre idyllisk, og jeg gikk ut av det "stygg" - dvs at på en eller annen måte hadde han obervist meg om at jeg hadde mangler utseendemessig (beklager alle intrigene. skikkelige stereotypisk homo, er det ikke? trodde aldri jeg skulle komme inn i den situasjonen jeg er i).

følgende skjer nå: hver gang jeg ser en kjekk/deilig gutt, enten på gata eller i porno føler jeg meg "underdanig". mine seksuelle lyster har faktisk blitt det som har ødelagt dem! hver gang jeg blir kåt av en gutt tenker jeg på mine fysiske feil (ref. forholdet) og får en følelse av tristhet inni meg. er dette noe andre homofile har opplevd/opplever? vi tenner tross alt på kroppen slik vi selv har den - så forbannet lett det er å se hva vi "har" og "ikke har"!

avsnittet ovenfor beskriver en teori som jeg tror har skyld i mine potensproblemer/manglende sexlyst. gir dette mening? er denne antakelsen realistisk?

har vært i kontakt med "hjelpeapparat" og har fått beskjed om at besøk hos sexolog er aktuelt om jeg selv ønsker det.

som er tydelig: jeg er helt rådvill.

Hei igjen,

Det høres jo ut som du har havnet i en liten "blindgate" på grunn av dette forholdet du beskriver.

Min egen erfaring er vel egentlig at alle/de fleste av oss tross alt finner oss kjærester og seksualpartnere med tid og stunder, uansett hvordan vi ser ut. Dessuten er vi nok dessverre våre egne verste fiender når det gjelder utseende - og det tror jeg også gjelder begge kjønn og alle legninger. Har vi først fått det for oss at vi ikke er "bra nok" så blir vi fort surrende rundt med sånne tanker uten å komme ut av det.

Antakelig er det en veldig god ide å snake litt med en psykolog eller sexolog for å "komme på gli" og komme seg over dette. Samtidig tror jeg det er viktig at ikke du overpsykologiserer deg selv og situasjonen for mye heller.

Hvis jeg forstår deg rett så var det første gangen du hadde sex den gangen du hadde det med denne gamle flammen? Da er det sikkert også fort gjort å legge ekstra mye følelser og tanker i akkurat den situasjonen, og i hele forholdet (siden det var det første forholdet ditt også).

For alle - uansett legning - er det nok slik at dette med kjærlighet og seksualitet blir veldig forstørret til å begynne med. For de fleste av oss er det nok også sånn, dessverre, at det blir en liten håndfull med forhold som går over styr før man finner ut av hvem man er selv og hvilke kvaliteter hos den andre man selv foretrekker. Kjærlighetssorg og noen tøffe knekker i selvtilliten hører med i dette bildet, men det går heldigvis over etter hvert - kanskje ikke minst når man begynner å forstå at man ikke er alene om slike opplevelser.

Vet ikke om dette er noe "typisk homo" egentlig. Hvis jeg skjønner deg rett har du vært sammen med en fyr med veldig "perfekt" kropp, og som dessuten ikke har vært redd for å understreke dette. Han har visst ikke unnslått å antyde at DU ikke er/var sånn som han synes du burde ha vært?

I så fall handler vel dette først og fremst om at han er en drittsekk - eller at han i det minste er umoden og har dårlig selvtillit hva gjelder hans egne "indre kvaliteter". Tror det kan være minst like mange heteroer som er på den måten.

Selv mener jeg at den beste styrken bygger du opp ved å ha en god blanding av hetero- og homovenner som du er åpen overfor. Å ikke være åpen er for det første veldig slitsomt, og dernest er det sånn at du vil mangle en slags "balanse" i tilbakemeldinger og støtte dersom du bare har venner i den ene leiren. Heteroer kan ikke alltid se alt det du/vi kan se som homofile, og samtidig er det sånn at et liv i en "homoghetto" også fort vil miste mange dimensjoner - ikke minst vil man fort bli usikker på om man virkelig ER et (fullt ut) respektert menneske "der ute". Man skal ikke overbeskytte seg selv heller.

Etter hvert som du styrker selvtilliten din generelt vil også "den seksuelle selvtilliten" styrkes. Det er i hvert fall mitt syn på dette.

Fortsatt lykke til!

PS: Si i fra hvis du vil maile direkte i steden for via Forum her på Dr Online.

[Gjest noeharskjedd]

Hei igjen,

Det høres jo ut som du har havnet i en liten "blindgate" på grunn av dette forholdet du beskriver.

Min egen erfaring er vel egentlig at alle/de fleste av oss tross alt finner oss kjærester og seksualpartnere med tid og stunder, uansett hvordan vi ser ut. Dessuten er vi nok dessverre våre egne verste fiender når det gjelder utseende - og det tror jeg også gjelder begge kjønn og alle legninger. Har vi først fått det for oss at vi ikke er "bra nok" så blir vi fort surrende rundt med sånne tanker uten å komme ut av det.

Antakelig er det en veldig god ide å snake litt med en psykolog eller sexolog for å "komme på gli" og komme seg over dette. Samtidig tror jeg det er viktig at ikke du overpsykologiserer deg selv og situasjonen for mye heller.

Hvis jeg forstår deg rett så var det første gangen du hadde sex den gangen du hadde det med denne gamle flammen? Da er det sikkert også fort gjort å legge ekstra mye følelser og tanker i akkurat den situasjonen, og i hele forholdet (siden det var det første forholdet ditt også).

For alle - uansett legning - er det nok slik at dette med kjærlighet og seksualitet blir veldig forstørret til å begynne med. For de fleste av oss er det nok også sånn, dessverre, at det blir en liten håndfull med forhold som går over styr før man finner ut av hvem man er selv og hvilke kvaliteter hos den andre man selv foretrekker. Kjærlighetssorg og noen tøffe knekker i selvtilliten hører med i dette bildet, men det går heldigvis over etter hvert - kanskje ikke minst når man begynner å forstå at man ikke er alene om slike opplevelser.

Vet ikke om dette er noe "typisk homo" egentlig. Hvis jeg skjønner deg rett har du vært sammen med en fyr med veldig "perfekt" kropp, og som dessuten ikke har vært redd for å understreke dette. Han har visst ikke unnslått å antyde at DU ikke er/var sånn som han synes du burde ha vært?

I så fall handler vel dette først og fremst om at han er en drittsekk - eller at han i det minste er umoden og har dårlig selvtillit hva gjelder hans egne "indre kvaliteter". Tror det kan være minst like mange heteroer som er på den måten.

Selv mener jeg at den beste styrken bygger du opp ved å ha en god blanding av hetero- og homovenner som du er åpen overfor. Å ikke være åpen er for det første veldig slitsomt, og dernest er det sånn at du vil mangle en slags "balanse" i tilbakemeldinger og støtte dersom du bare har venner i den ene leiren. Heteroer kan ikke alltid se alt det du/vi kan se som homofile, og samtidig er det sånn at et liv i en "homoghetto" også fort vil miste mange dimensjoner - ikke minst vil man fort bli usikker på om man virkelig ER et (fullt ut) respektert menneske "der ute". Man skal ikke overbeskytte seg selv heller.

Etter hvert som du styrker selvtilliten din generelt vil også "den seksuelle selvtilliten" styrkes. Det er i hvert fall mitt syn på dette.

Fortsatt lykke til!

PS: Si i fra hvis du vil maile direkte i steden for via Forum her på Dr Online.

det hadde jeg satt pris på, er utrolig glad for å ha noen å diskutere dette med... noen måte jeg kan formidle deg min epostadresse uten at den blir lagt ut på forumet??

[Bård]

det hadde jeg satt pris på, er utrolig glad for å ha noen å diskutere dette med... noen måte jeg kan formidle deg min epostadresse uten at den blir lagt ut på forumet??

Hei,

Jeg har en liten hjemmeside her på Dr. Online:

http://www.doktoronline.no/homepage/baardkjo/