Utro?

[Gjest Paranoid? (Eller dum?)]

Jeg har en ekkel følelse av at typen er utro. Han som aldri før har brydd seg om tekstmeldinger, sitter nå stadig og melder. En gang gjemte han seg inne på do for å melde også. Jeg tror han skriver med ei venninne av oss som vi har mye kontakt med.

Har aldri mistenkt at det skulle være noe mellom dem før, men de siste par mnd har det dukket opp noe udefinerbart. Hun var hos oss og tok noen øl for litt siden, og da var typen min full og begynte å klå på henne når jeg var et annet sted. Da hun skulle gå, sto de og hvisket i gangen... Jeg spurte han rett ut om han var forelsket i henne, men det benektet han. Jeg nevnte da alle sms som tross alt sto på tlf regninga, og han innrømmet at han hadde skrevet noen få! Etter den innrømmelsen oppdaget jeg at han har sendt meldinger fra nettet istedet, men der ser jeg jo ikke hvem han sender til.

Jeg føler at jeg begynner å bli paranoid, og vil ikke være noen sjalu person. Så jeg sier ikke mer om saken, men stadig vekk dukker følelsen opp igjen. Måten de ser på hverandre, og en litt merkelig stemning når jeg er der.

Hva bør jeg gjøre nå? Vil ikke beskylde venninnen min, for om typen min er litt på tuppa etter henne, tror jeg ikke det er noe hun har lagt opp til. Men han nekter jo...

P.S Vi er godt voksne alle sammen, med unger og hele pakka.

[Åsemor]

Du har ikke bursdag snart da? Kanskje de planlegger party eller gave til deg.

[Gjest Paranoid? (Eller dum?)]

Du har ikke bursdag snart da? Kanskje de planlegger party eller gave til deg.

Nei, jeg har ikke det.

Dessuten kan det vel ikke være nødvendig å sende x antall meldinger kl 3 om natten for det? 2 min etter at hun hadde gått!

[Gjest du blir grundig lurt og bedratt]

Akkurat det der opplevde jeg og. Mannen min stod i med bestevenninda mi i ett år bak rygggen min. Jeg ville heller ikke være paranoid eller mistenksom. Og slett ikke slem å lese hans private sms. Så jeg var dum istedet. Og ble lurt...

[Gjest Paranoid? (Eller dum?)]

Akkurat det der opplevde jeg og. Mannen min stod i med bestevenninda mi i ett år bak rygggen min. Jeg ville heller ikke være paranoid eller mistenksom. Og slett ikke slem å lese hans private sms. Så jeg var dum istedet. Og ble lurt...

Men hvorfor kan han ikke bare si det som det er da, istedet for å nekte? Hvis han er utro med henne, må det vel være fordi han vil være sammen med henne? Jeg ga han jo faktisk en ypperlig mulighet til å komme seg ut av forholdet med meg. Det var jo bare å si ja! Han vet at jeg ikke villet laget et helvete på jord uansett, selv om jeg selvfølgelig ville vært utrolig lei meg og såret.

[Gjest du blir grundig lurt og bedratt]

Men hvorfor kan han ikke bare si det som det er da, istedet for å nekte? Hvis han er utro med henne, må det vel være fordi han vil være sammen med henne? Jeg ga han jo faktisk en ypperlig mulighet til å komme seg ut av forholdet med meg. Det var jo bare å si ja! Han vet at jeg ikke villet laget et helvete på jord uansett, selv om jeg selvfølgelig ville vært utrolig lei meg og såret.

Fordi han vil ha i pose og sekk, og fordi det kan jo være at det ikke funker. Og da er det jo fint å ha deg sittende som et naut og vente, dessuten er det lidderlig dyrt å bli skilt. Da er det greit å narre deg til å tro at alt blir bra igjen, slik at han får tid til å ordne alt praktisk så han ikke blir fattig.

Dessuten, det kan godt hende at han er glad i deg men bare vil pule henne for det.

Du blir alikevel lurt og bedratt så til de grader!! Jeg har vært igjennom hele leksa.

[Gjest Paranoid? (Eller dum?)]

Fordi han vil ha i pose og sekk, og fordi det kan jo være at det ikke funker. Og da er det jo fint å ha deg sittende som et naut og vente, dessuten er det lidderlig dyrt å bli skilt. Da er det greit å narre deg til å tro at alt blir bra igjen, slik at han får tid til å ordne alt praktisk så han ikke blir fattig.

Dessuten, det kan godt hende at han er glad i deg men bare vil pule henne for det.

Du blir alikevel lurt og bedratt så til de grader!! Jeg har vært igjennom hele leksa.

Hva gjorde du da du fikk mistanke da? Fant du noe bevis, og hvordan reagerte han på konfrontasjonen?

Hjelper det å spørre henne, eller er det sannsynlig at hun også vil nekte selv om det skulle være sant?

[amber sun]

Det _kan_ jo hende at de bare skriver, da. Det er ikke sikkert at han er utro med henne, - kanskje det bare er meldinger e.l. det er snakk om.

Dette vet jeg jo ikke, såklart, men det er ofte veldig lett å falle på "logiske" slutninger som ikke er riktige, selv om det i noen tilfeller viser seg å være utroskap med i bildet.

Hva med å snakke med ham, og spørre hva som er hans versjon. Så finner du ut om han snakker sant eller ikke, men gi ham i det minste en sjanse.

[Gjest snuupii]

Du vil ikke være en sjalu person, men jo mere du går og lurer på dette jo mer sjalu vil du antagelig bli, så du bør sette deg ned med mannen og rolig forklare ham hva du tror og hvordan du opplever situasjonen. Be ham om et ærlig svar, og hvis han sier at det ikke er noe mellom dem bør han hjelpe deg til å bli trygg på det.

Hvis det er ei god venninne av dere begge, og det er helt uskyldige meldinger de sender hverandre, bør det ikke være noe problem for ham å vise deg meldingene og hva det står i de? Spør han neste gang han får en melding om du kan få se hva hun skriver f eks.

[serendipity]

Meldinger er en ting, klåing er jo helt klart beviselig.

[legokloss1]

Nei, jeg har ikke det.

Dessuten kan det vel ikke være nødvendig å sende x antall meldinger kl 3 om natten for det? 2 min etter at hun hadde gått!

Skjønner godt at du er urolig. Dersom venninnen din sender SMS til typen din, og ikke til deg, er jo du utestengt fra et fellesskap. Det er jo heller ikke god folkeskikk å sende meldinger midt på natta. I parfold vil den ene dele med den andre, så får du en god vits, ei artig fortelling eller noe annet fra felles bekjente, så videreformidler man jo dette til den andre.

Synes ikke denne hemmeligholdelsen ser noe lovende ut for din del. Jeg tok min samboer i utroskap nettopp gjennom tekstmeldinger. Så vær ikke redd for å sjekke mobilen hans dersom du har anledning, det er bedre å finne ut hva som fooregår, enn å selv tilslutt gå opp i limimga pga mistanker, usikkerhet og frykt.

[Gjest du blir grundig lurt og bedratt]

Hva gjorde du da du fikk mistanke da? Fant du noe bevis, og hvordan reagerte han på konfrontasjonen?

Hjelper det å spørre henne, eller er det sannsynlig at hun også vil nekte selv om det skulle være sant?

Vel, det var ikke så mye å gøre. Han blånektet og jeg hadde ikke bevis. Dessuten trakk han ut ting og gjorde det vanskelig praktisk. Jeg prøvde å se fremover, men det lar seg ikke gjøre å tenke frem når den andre nekter å komunisere, eller bare sier at alt blir sååå bra hvis jeg lar være å gnåle.... Han satt på familievernkontoret og jugde så det rant av ham.

Til slutt ble det til at jeg skulle "flytte ut så vi fikk en pause". Resultatet av det var at jeg mista huset osv osv.

Til slutt var det en i omgangskretsen som forbarmet seg over meg og gav bevisene jeg trengte. Da sluttet jeg å elske, være glad i, tro, håpe, engste meg for barna og alt det der. Og så begynte jeg livet mitt igjen!! :0)

Det var tøft, på bar bakke. Og han gjorde sitt for å ødelegge. Ikke vet jeg hvorfor, han hadde jo fått alt han ville ha! Henne, huset, penga. Alt. Alikevel skulle jeg trøkkes ned i søla og bakvaskes for hele bygda. Jeg mistenker henne og for å være redd for at han skulle angre seg, så hun gjorde sitt for å lage problemer også.

Så jeg og unga flytta. Har ikke angra en dag.