Utro med en annen mann

[legokloss1]

Min samboer har vært utro, og vært til sengs med en annen mann. Jeg er 40 år, min samboer er 38 år, og han hun har vært utro med er 26 år. Min samboer og jeg har vært samboere gjennom 19 år, og har to barn sammen. Vi er begge norske.

Det hele startet for ca. 1 år siden, og hadde begynt med flørting initiert av ham, og hun hadde begeistret seg for ham etterhvert. Det endte med at hun fortalte meg at hun skulle på fest på et utested med en venninne, og den første helga var hun på dette utestedet, -via omveien i senga til en polsk arbeidskollega-. Den påfølgende helga var hun ikke på utestedet i det heletatt, da tilbrakte hun kvelden og natta hos den samme kollegaen, og tilbrakte også da tid i senga med ham. Polakken bor i et bofellesskap her med andre polakker, og er sesongarbeider i Norge.

Da jeg spurte henne om hvordan festene jeg trodde hun hadde vært på, hadde vært, fikk jeg beskjed om at festene hennes hadde jeg ingenting med. Jeg ble mistenksom, og sjekket mobiltelefonen hennes, og der fant jeg beskjeder hun hadde skrevet til denne fyren, noen på polsk, noen på engelsk. Beskjedene var bl.a.: "Jeg savner deg", "Jeg synes du er skjønn" etc.. Videre fant jeg ark i arbeidsbagen hennes, med diverse fraser skrevet på polsk med ukjent innhold (da jeg ikke kan et eneste ord på polsk, og hun har polsk ordbok), og til samme mottager.

Hun var bare nødt til å innrømme at hun hadde et forhold. Hennes unnskyldning for sidesprangene var at hun syntes forholdet vårt hadde skrantet, og at hun syntes jeg var sykelig sjalu/mistenksom og kvelte forholdet vårt. Hun angrer foreløpig ikke på hva hun har gjort, annet enn at det har skapt henne masse bry! Hun sier at hun synes allikevel synd på meg, og at hun ikke har vært utro for å være slem mot meg.

At jeg har vært sjalu og mistenksom, synes jeg er legitimt. Men jeg synes ikke det har vært sykelig! Jeg har aldri gjort annet enn å stille henne spørsmål, -siden hun selv har vært svært ordknapp om sine fester-, ut fra følgende erfaringer: Hun har gjennom årene vi har vært samboere hatt etablerte forhold til andre menn (ikke seksuelt det jeg vet), stukket av fra fester vi har vært sammen på med andre menn, stengt meg ute og latterliggjort meg på sammenkomster vi har vært på i fullt påsyn av andre, og til disses store fornøyelse...

Jeg synes det er ufattelig smertefullt, skammen og fornedrelsen jeg føler tar snart overhånd, og selvbildet mitt forteller meg at jeg ikke er verdt en dritt. Hatet jeg føler ovenfor polakken holder på å rive meg i filler, og jeg har meget lyst til å oppsøke ham og fortelle ham hva jeg synes om ham, hvordan han skal forholde seg til min samboer i fremtiden, og tilslutt gi ham "konstruktive forslag" til hvordan han kan få stilt sine kommende lyster!

I samtalene min samboer og jeg har hatt etterpå, har det kommet fram at han kun har brukt henne for å tilfredsstille seg selv, hennes seksuelle behov har ikke blitt ivaretatt i det heletatt, og det hele har virket SÅ skittent, noe som gjør det enda tøffere for meg å akseptere det som har skjedd. Og det er først nå etter 1,5 måneder etter hendelsen at hun selv begynner å fatte hva hun har vært med på. Initiativet til å gå til køys har vært hans, han har gått bort til henne, løftet henne med seg, kledd av henne og bare brukt henne. Det samme gjorde han begge helgene.

Jeg vet ikke hvordan skal jeg takle dette, jeg synes dette er for skamfullt å snakke med andre om, men jeg vil for en siste gang gjøre et forsøk på å berge forholdet vårt, men marginene hun har å gå på er minimale. Hun sier hun har kommet til at det er meg hun er glad i, og at hun holder på å våkne fra denne hypnotiske tilstanden hun har vært i (har du hørt denne før?). Hun sier hun ikke vil ha noen kontakt med ham for ettertiden, men vil istedet fryse ham ut dersom han tar kontakt, nå som hun vet hva hun er blitt brukt for.

Slik jeg ser det, må hun allikevel på forhånd ha signalisert at hun har vært villig til å gå til køys med denne fyren, han kan vel neppe ha vært så freidig at han bare går bort til henne, bærer henne med seg inn på soverommet og bare forlyster seg på henne? Hun viste jo heller ingen motvilje, iflg. hennes eget utsagn, til å la seg bli brukt i gjerningsøyeblikket!

Hvordan skal vi komme oss videre med det grunnlaget vi har lagt gjennom 19 år, jeg føler meg ganske hjelpesløs og ensom i denne problemstillingen? Min samboer sier jeg må glemme dette nå, og la oss gå videre, men jeg føler det er så mange prosesser jeg må igjennom før jeg kan gå videre!

Hilsen en som holder på å gå opp i liminga.

[Gjest det hadde jeg gjort]

Jeg tror ikke det går an å komme videre jeg. Det krever for mye offer av den som alt er blitt behandla som dritt.

Ta sekken din og gå.

[Babette]

Det høres ut som om samboeren din var interessert i et fortsatt forhold til elskeren, men at han har avvist henne. Og at hun i skuffelse over dette framstiller det hele som at han har forført henne og brukt henne.

Dette er uansett ingen unnnskyldning for henne overfor deg, hun visste nok hva hun gjorde. Og i mine ører virker det bare dumt og patetisk når hun forteller at han ikke tenkte på hennes tilfredsstillelse. Prøver hun å vekke din sympati, slik at det liksom blir dere to mot ham?

Om dere skal komme dere videre, er det viktig å spille med åpne kort. Det er fullt mulig å tilgi utroskap hvis kjærligheten er sterk nok hos begge, og hvis den utro legger seg flat, så å si.

Når jeg sier legge seg flat, mener jeg ikke "spille offer".

[Gjest Vanity]

Huff...

Jeg føler skikkelig med deg!

Ut fra det du skriver, virker det ikke som om hun respekterer deg i det hele tatt!! Det går ikke an å behandle mennesker på denne måten.

For at du skal få bygd opp selvtilliten, må du kanskje avslutte forholdet og gå videre. Jeg er sikker på at det er en søt dame der ute som vil være sammen med deg og gi deg den respekten du fortjener!

Lykke til uansett hva du gjør!

[psst]

Ut fra det du skriver, måten hun har behandlet deg på gjennom alle år, uten at du har forlatt henne, så tror jeg du må være veldig glad i henne.

Hvis du tilgir henne og prøver å bygge opp forholdet, kan det hende at du går opp i limingen, men det er en sjangse du må ta.

Kjærligheten overvinner alt, og noen har en så sterk kjærlighet til sin elskede at den dekker over mange synder.

Har du det?

Jeg har vært gift i snart 20 år, hadde min kone behandlet meg slik som samboeren din har behandlet deg, da tror jeg at jeg hadde gått for lenge siden

[fyrlykt]

Det virker som du bor sammen med en notorisk løgner. Helt utrolig hvis du tror på hennes framstilling av dette sidespranget. På den ene siden føler hun seg brukt, på den andre siden angrer hun ingenting annet enn at det har gitt henne en del bråk med deg. ???

Tror kanskje dette er et tulle-innlegg, så dum kan vel ingen bli?

[legokloss1]

Det høres ut som om samboeren din var interessert i et fortsatt forhold til elskeren, men at han har avvist henne. Og at hun i skuffelse over dette framstiller det hele som at han har forført henne og brukt henne.

Dette er uansett ingen unnnskyldning for henne overfor deg, hun visste nok hva hun gjorde. Og i mine ører virker det bare dumt og patetisk når hun forteller at han ikke tenkte på hennes tilfredsstillelse. Prøver hun å vekke din sympati, slik at det liksom blir dere to mot ham?

Om dere skal komme dere videre, er det viktig å spille med åpne kort. Det er fullt mulig å tilgi utroskap hvis kjærligheten er sterk nok hos begge, og hvis den utro legger seg flat, så å si.

Når jeg sier legge seg flat, mener jeg ikke "spille offer".

Da hun kom tilbake fra den siste helgen, sa hun at det var slutt mellom oss, hun eide ingen følelser for meg lenger. Da jeg ba om detaljer, fikk jeg sjokk. Han hadde behandlet henne som ei hore, og skikkelig levd ut sine fanatsier. Hun hadde gjort alt det han ønsket seg, og han hadde ikke på noe sett og vis gjort noe for gi henne noe. Da han var ferdig med henne siste natten, hadde han bare jagd henne ut av soverommet, og hun måtte ligge på en sofa i gangen, hvor hun frøs seg gjennom natten. Han hadde ikke engang tatt seg bryet med å gjøre det komfortabelt (ei ekstra dyne?) for henne. Han hadde heller ikke tatt seg bryet med å spørre hvordan hun hadde det, men han var svært lite villig til at hun skulle dra hjem dagen etterpå. Var han redd for å miste leketøyet sitt? Dette så hun ikke før etterpå. Men hun sier de har vært to om å bygge opp dette forholdet dem i mellom, med etterhvert gjensidig flørting og hete blikk. Så hun hadde gått inn i dette med åpne øyne, ifølge henne selv. Slik han har brukt henne, finner man stort sett i pornofilmer, og ikke i et gjensidig forhold mellom to stykker som deler seng første natt, såfremt de ikke har spesielle interesserer begge to, og har funnet hverandre gjennom dette.

Rett etter disse helgene sa hun at jeg ikke hadde mye sjanse til å få henne tilbake, hun hadde allikevel ikke tenkt fremover, og hvordan et forhold til polakken ville utvikle seg. Min samboer, som jeg fortsatt er glad i, er, -i mine øyne-, skikkelig tilgriset av det han har gjort mot henne. Jeg vet han kommer tilbake fra Polen nå på nyåret, og jeg har veldig lyst til å konfrontere ham med det som har skjedd, og fortelle ham at enhver ny tilnærmelse fra ham vil få konsekvenser. Da vil jeg informere hans kone i Polen om hans bravader, og han får ta det derfra. Skal han ødelegge min familie, skal jeg knekke hans også!

[legokloss1]

Det virker som du bor sammen med en notorisk løgner. Helt utrolig hvis du tror på hennes framstilling av dette sidespranget. På den ene siden føler hun seg brukt, på den andre siden angrer hun ingenting annet enn at det har gitt henne en del bråk med deg. ???

Tror kanskje dette er et tulle-innlegg, så dum kan vel ingen bli?

Jeg er altfor snill og godtroende, men det er faktisk et bevisst valg jeg har tatt. Tror allikevel at det har hjulpet til å føre meg dit jeg er i dag; nemlig til å tilslutt fremstå som en et godtroende fjols og en lettlurt tosk.

[Gjest mener nå jeg!]

Da hun kom tilbake fra den siste helgen, sa hun at det var slutt mellom oss, hun eide ingen følelser for meg lenger. Da jeg ba om detaljer, fikk jeg sjokk. Han hadde behandlet henne som ei hore, og skikkelig levd ut sine fanatsier. Hun hadde gjort alt det han ønsket seg, og han hadde ikke på noe sett og vis gjort noe for gi henne noe. Da han var ferdig med henne siste natten, hadde han bare jagd henne ut av soverommet, og hun måtte ligge på en sofa i gangen, hvor hun frøs seg gjennom natten. Han hadde ikke engang tatt seg bryet med å gjøre det komfortabelt (ei ekstra dyne?) for henne. Han hadde heller ikke tatt seg bryet med å spørre hvordan hun hadde det, men han var svært lite villig til at hun skulle dra hjem dagen etterpå. Var han redd for å miste leketøyet sitt? Dette så hun ikke før etterpå. Men hun sier de har vært to om å bygge opp dette forholdet dem i mellom, med etterhvert gjensidig flørting og hete blikk. Så hun hadde gått inn i dette med åpne øyne, ifølge henne selv. Slik han har brukt henne, finner man stort sett i pornofilmer, og ikke i et gjensidig forhold mellom to stykker som deler seng første natt, såfremt de ikke har spesielle interesserer begge to, og har funnet hverandre gjennom dette.

Rett etter disse helgene sa hun at jeg ikke hadde mye sjanse til å få henne tilbake, hun hadde allikevel ikke tenkt fremover, og hvordan et forhold til polakken ville utvikle seg. Min samboer, som jeg fortsatt er glad i, er, -i mine øyne-, skikkelig tilgriset av det han har gjort mot henne. Jeg vet han kommer tilbake fra Polen nå på nyåret, og jeg har veldig lyst til å konfrontere ham med det som har skjedd, og fortelle ham at enhver ny tilnærmelse fra ham vil få konsekvenser. Da vil jeg informere hans kone i Polen om hans bravader, og han får ta det derfra. Skal han ødelegge min familie, skal jeg knekke hans også!

Hun er nok ikke så uskyldig.. Ikke vær så "blind"; innse at hun har vært utro. Og det har jo pågått lenge (fra flørting)!! Jeg mener du bør gjøre det slutt. Hun kan finne på å gjøre det igjen, og spiller uskyldig nå.

[Gjest oda35]

Hei!

Du sier at din kone ble dårlig behandlet, og at denne mannen bare ville tilfredstille seg selv. Din kone har da gjentatt sine sidesprang, og har vel også vilje nok til å gå om hun følte seg dårlig behandlet? Dessuten så er hun vel også i stand til å kreve å bli tatt hensyn til i senga? Hmm, jeg hadde nok ikke uten videre trodd noe særlig på henne i denne saken, men det trenger du jo heller ikke. Hun har jo innrømmet at hun har vært utro, og har heller ikke etter det du forteller behandlet deg særlig bra tidligere, så hvorfor slite mer med henne?

Lykke til videre!

[Gjest gammel røy]

Hun lurer deg og du lar deg lure. Dama høres ikke ut for å være typen som "blir brukt", snarere tvert imot. Verden vil bedras...

[favn]

En utrolig historie. Sann?

I så fall tror jeg mitt eneste tips er at du jobber og handler for å berge deg selv og din verdighet.

Din samboer høres pill råtten ut, og kan umulig ha noe å gi deg på sikt. Det syke er jo at det høres ut som om du synes synd på henne for at denne polske fyren ikke har behandlet henne godt nok.

[pasa22]

Føler med deg, men etter min mening er det du som lar samboeren din behandle deg på denne måten.

Hvis du velger å fortsette med henne må du gjøre det klart at visse ting kommer til å forandre seg og at tilliten må gjenoppbygges.

Jeg ville f.eks. sagt at hun ikke fikk gå på disse festene med mindre jeg var tilstede (i hvertfall i en god stund fremover.) Jeg ville snakket med vedkommende hun var utro med og sagt at han ikke skulle ta noen form for kontakt med henne (utenom i jobbsammenheng, da det blir litt vanskelig å kontrollere) og hvis hun evt. tok kontakt med han skulle han gi beskjed til deg med engang. Og til slutt hadde jeg sagt at hvis dette gjentar seg kan hun bare pakke sakene og dra med en gang for dette er ABSOLUTT siste sjanse.

Lykke til

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ikke gjort i en fei å komme over utroskap, slik som en kan få inntrykk av at din samboer ønsker å legge saken bak seg. For henne er det kanskje mest bekvemt å glemme hele historien og se fremover. Men for deg som har blitt sveket og gått bak ryggen på, er det letter sagt enn gjort å bli ferdig med det.

Det går an å reparere utroskap. Men begge må ville jobbe med parforholdet og forsøke å får det til å bli godt igjen. Ingen som vil dette kommer utenom kommunikasjon. Dere må snakke sammen, og hun må være villig til å svare på dine spørsmål.

Det går ikke over på en uke eller måned. Mange trenger lang tid på å få tilbake troen og tilliten til partneren.

Dere må faktisk være mer sammen og snakke mer sammen for å opparbeide et bedre fellesskap enn dere hadde før.

Les om utroskap her på DOL. Let i registeret.

[petter smart]

Du er ei dørmatte og et lettlurt fjols. Beklager, men slik er det.

Historiene hennes henger ikke på greip. En fortsetter ikke et forhold på si dersom en ikke får noe tilbake, evt er hun forelsket i mannen, mens han kun ønsker sex. Du er med andre ord "nest best".

Dette er jo heller ikke noe nytt. Hun har stukket av med andre menn tidligere. Tror du hun så på frimerkesamlingen deres?

Hun eier null respekt for deg. Dette forholdet kan ikke repareres slik det er nå. Uansett hvor glad du er i henne, uansett hvor lenge dere har vært sammen.

Dump dama nå! Ellers vil du gå opp i liminga, og hun stikker til en av sine elskere.

[Babette]

Da hun kom tilbake fra den siste helgen, sa hun at det var slutt mellom oss, hun eide ingen følelser for meg lenger. Da jeg ba om detaljer, fikk jeg sjokk. Han hadde behandlet henne som ei hore, og skikkelig levd ut sine fanatsier. Hun hadde gjort alt det han ønsket seg, og han hadde ikke på noe sett og vis gjort noe for gi henne noe. Da han var ferdig med henne siste natten, hadde han bare jagd henne ut av soverommet, og hun måtte ligge på en sofa i gangen, hvor hun frøs seg gjennom natten. Han hadde ikke engang tatt seg bryet med å gjøre det komfortabelt (ei ekstra dyne?) for henne. Han hadde heller ikke tatt seg bryet med å spørre hvordan hun hadde det, men han var svært lite villig til at hun skulle dra hjem dagen etterpå. Var han redd for å miste leketøyet sitt? Dette så hun ikke før etterpå. Men hun sier de har vært to om å bygge opp dette forholdet dem i mellom, med etterhvert gjensidig flørting og hete blikk. Så hun hadde gått inn i dette med åpne øyne, ifølge henne selv. Slik han har brukt henne, finner man stort sett i pornofilmer, og ikke i et gjensidig forhold mellom to stykker som deler seng første natt, såfremt de ikke har spesielle interesserer begge to, og har funnet hverandre gjennom dette.

Rett etter disse helgene sa hun at jeg ikke hadde mye sjanse til å få henne tilbake, hun hadde allikevel ikke tenkt fremover, og hvordan et forhold til polakken ville utvikle seg. Min samboer, som jeg fortsatt er glad i, er, -i mine øyne-, skikkelig tilgriset av det han har gjort mot henne. Jeg vet han kommer tilbake fra Polen nå på nyåret, og jeg har veldig lyst til å konfrontere ham med det som har skjedd, og fortelle ham at enhver ny tilnærmelse fra ham vil få konsekvenser. Da vil jeg informere hans kone i Polen om hans bravader, og han får ta det derfra. Skal han ødelegge min familie, skal jeg knekke hans også!

Dette er en merkelig historie. Det virker nærmest som om du synes synd på henne, som blir brukt og "tilgriset" av denne mannen? Våkn opp!

Han bruker og utnytter henne, hun bruker og utnytter deg. Synk nå ikke så dypt at du kontakter den stakkars kona hans. Gjør opp i eget reir.

[legokloss1]

Dette er en merkelig historie. Det virker nærmest som om du synes synd på henne, som blir brukt og "tilgriset" av denne mannen? Våkn opp!

Han bruker og utnytter henne, hun bruker og utnytter deg. Synk nå ikke så dypt at du kontakter den stakkars kona hans. Gjør opp i eget reir.

Jeg har gitt henne en siste sjanse, og hun har ingenting å gå på. Og det er som du sier, hun har vært forelsket i ham, og falt for ham. Da han dro fra Norge forrige sesong, var hun iflg. seg selv knust. Han hadde dratt uten å si farvel. Mine premisser for henne nå er: (1) Dersom han tar mere kontakt (som hun nå er nødt til å avvise totalt, og samtidig MÅ fortelle meg om), så "tar" jeg polakken! Det har jeg sagt til henne, og det må hun fortelle ham. (2) Dersom det er kontakt, og jeg får vite det av andre, eller i ettertid, så flytter jeg med umiddelbar virkning.

Hun har heller ingenting å gå på i forhold til andre, og hun må vise at hun mener det. Hun må vise at hun greier å "holde fingrene av fatet" i en hver sammenheng. Hun har strukket strikket så langt over så lang tid at hun dessverre har ødelagt friheten og tilliten for seg selv. Nå må hun vende blikket hjemover for en gangs skyld!

[Babette]

Jeg har gitt henne en siste sjanse, og hun har ingenting å gå på. Og det er som du sier, hun har vært forelsket i ham, og falt for ham. Da han dro fra Norge forrige sesong, var hun iflg. seg selv knust. Han hadde dratt uten å si farvel. Mine premisser for henne nå er: (1) Dersom han tar mere kontakt (som hun nå er nødt til å avvise totalt, og samtidig MÅ fortelle meg om), så "tar" jeg polakken! Det har jeg sagt til henne, og det må hun fortelle ham. (2) Dersom det er kontakt, og jeg får vite det av andre, eller i ettertid, så flytter jeg med umiddelbar virkning.

Hun har heller ingenting å gå på i forhold til andre, og hun må vise at hun mener det. Hun må vise at hun greier å "holde fingrene av fatet" i en hver sammenheng. Hun har strukket strikket så langt over så lang tid at hun dessverre har ødelagt friheten og tilliten for seg selv. Nå må hun vende blikket hjemover for en gangs skyld!

Hva mener du med at du skal "ta" polakken? Jeg blir litt nervøs når du skriver det, og jeg ber deg om ikke å ty til slikt.

Jeg skjønner at du er rasende også på ham, og selvsagt sjalu. Men prøv å nøye deg med å "ta" ham i tankene.

[legokloss1]

Hva mener du med at du skal "ta" polakken? Jeg blir litt nervøs når du skriver det, og jeg ber deg om ikke å ty til slikt.

Jeg skjønner at du er rasende også på ham, og selvsagt sjalu. Men prøv å nøye deg med å "ta" ham i tankene.

Jeg er ingen farlig mann av natur, og har aldri vært i nærhetem av en slåsskamp! Heller har jeg ikke våpen av noe slag, vet ikke engang om jeg har lommekniv, så ingen trenger å frykte forferdelige overskrifter om våpenbruk i noen aviser.

Hva jeg mener med å "ta" ham, er at jeg oppsøker ham personlig, og at vi kommer frem til en felles og udelt forståelse av at han holder evig avstand til min samboer. Dette innebærer også at han ikke prøver å gjenoppta kontakten med henne gjennom andre! Det er målet som interesserer meg, -felles forståelse for mitt syn-, men veien dit bestemmer han.

Men dette skjer kun om han tror at det er fritt frem igjen når stormen har lagt seg, og presset i buksa etter ei stund i Norge blir stort. Jeg hater å ha en sånn fyr med tvilsomme innstillinger gående i "fri dressur" rundt min samboer (hun har jo selvsagt vært delaktig i det hele, men hun er nå innforstått med hvilke premisser hun har).

Jeg er mektig lei av å sitte på sidelinjen hver gang noe skjer, og aldri ha "lov" til å påvirke de hendelsene som har så stor innvirkning på meg og min familie, synes det er på tide å vise at jeg faktisk er her!