Vår største klamp om foten

[Gjest takk for svar fra deg]

Hei Solveig Vennesland.

Jeg og min kjære samboer har vært sammen i 5 års tid. Han er 11 år eldre enn meg(jeg er 26).

Et problem som har vært hele tiden er kompisene hans. De tar ikke initiativ til å møtes sosialt med samboeren min(eller meg) bortsett fra når det er alkohol som skal konsumeres. Og det er ikke snakk om å bare kose seg med alkohol. Her er det snakk om ganske store mengder alkohol(de drikker seg til blackout regelmessig). Jeg har siste årene ikke drukket meg full for det er ikke det rette for meg lenger.

Jeg og min samboer har innimellom krangler om dette. Han er blir lei seg fordi han føler jeg overdriver når jeg blir engstelig for festingen(han fester forresten mye sjeldnere enn før). Han er også engstelig for at han skal miste kompiser fordi han oftere nå takker nei til for eksempel drikketurer med disse kompisene. Jeg har satt stor pris på at han har roet ned festingen for han blir jo syk og sliten i en tid etterpå. Pluss at jeg føler at såkalt rølpefesting er noe som hører hjemme i tenårene eller kanskje i starten av tjueårene(?) Jeg vet at jeg kanskje iblant er overfølsom for dette. Men jeg savner så veldig at folk kan komme innom oss på besøk iblant for å være sosiale. For eks se en film sammen eller rett og slett skravle. Men folk kommer ikke når vi inviterer dem. Men er det fest med alkohol så kommer dem. Kanskje det er fordi jeg er 10-15 år yngre enn de fleste av dem? Vet ikke.

Vi har det veldig godt sammen på mange måter, men dette er et problem som gjentar seg. Jeg blir så lei meg av det. Føler at jeg på en måte "ødelegger" for min samboer, samtidig som jeg føler kompisene hans legger urettferdig press på han siden han kan føle at han kan bli skjøvet ut av kompisflokken om han ikke fester.

Det har vært en ekstra belastning for oss at jeg ikke har kunnet jobbe på nærmere to år på grunn av problemer i nakken. Jeg har ikke fått bygd ett eget nettverk hit jeg har flyttet. Da hadde vi kanskje fått flere felles venner også. Venner som kanskje ikke var like opptatt av alkohol.

Jeg må si at min samboer er veldig omtenksom og har et godt hjerte. Han viser og sier at han er veldig glad i meg. Det er i sammenheng med alkohol hans dårlige sider iblant blomstrer. (det skjer sjeldnere nå).

Syns du jeg tar feil som har slike tanker som jeg har om fest og alkohol? Tar jeg feil som ønsker at folk på nærmere 40 år ikke skal feste som de var 18? Ønsker virkelig gode råd angående alt dette som jeg har skrevet.

[Gjest Moro + alkohol = sant ?]

Du gjør helt rett i å dempe drikkingen. Har selv i alle år slitt med en manns om ikke kunne drikke normalt i festsammenheng. Det var full fart så lenge det var folk våkne eller alkohol i flaskene. Lite koselig og det førte mye dumt med seg. Jeg gadd ikke mer slik festuhygge til slutt,og min mann valgte da å kutte ut alkohol. Det var meg og normal festing eller så gikk jeg. Normal festing klarte han da tydeligvis ikke, så han kuttet helt ut. Drakk jo bare i helger og til fest da.

Det jeg er skuffet over nå, er jo at nå kan jo JEG nyte fest og moro til fulle, når jeg slipper å være flau over han, og lure på om han fryser i hjel dritings utendørs mens jeg drar hjem til unger og barnevakt. Men SÅ, skjønner du, så synes ikke folk det er gøy å be noen som ikke drikker på fest. Det blir en stemningsdemper, siden min mann nok drakk litt for å døyve sjenanse. Han liver altså ikke nok opp i edru tilstand til å bli bedt. Da blir jeg heller ikke bedt. DET er skuffende det! Alt her i Norge (i vår omgangskrets iallefall, sikkert annerledes i kristne kretser) virker til å være lagt opp om alkohol når det skal være fest og more.

Så forlang måtehold! Flatfyll er barnslig!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

For det første vil jeg si at hos dere er det så mye godt som binder dere sammen, at dere har alt å vinne på å få løst opp i de problemene som plager dere.

Det er nokså vanlig at partnere ser ulikt på alkoholkonsum og virkninger av det. Jeg ser at du bl.a. bruker alderen hans mot ham for fyll og fest. Det er forståelig, men ikke særlig hensiktsmessig. Du må heller se på følgene av at han drikker for mye og hvordan det ødelegger for samholdet mellom dere.

Når dere ser ulikt på rusbruken, må dere ta en god prat for å forstå hva hver av dere mener. Vil dere det? Og hva må til for at dere skal faktisk ville snakke ordentlig sammen om alkohol?

Det neste er om dere vil komme til enighet og møtes på halvveien. For i samliv og parforhold er det dere som team som teller. Altså vil dere at fellesskapet skal vinne?

Da må du forsøke å forstå ham og finne deg i at han tar en fest nå og da, og ikke ta ansvar for følgene for ham. Det er hans ansvar for hans jobb etterpå. Og han må forstå hvor plagsomt han gjør det for deg å drikke så mye med kompisene. Hva kan han gjøre for å redusere problement for deg. (Det holder ikke å si at den andre bare ikke må bry seg.)

Så til ønsket ditt om flere venner. Forsøk å gjør noe selv for å bli kjent med nye folk. Inviter på kaffe, eller gå ut for å treffe en eller flere du ønsker å bli kjent med. Ta intiativet selv! Eller meld deg på et kurs e.l. som gir deg et fellesskap.

[Gjest malun]

Du gjør helt rett i å dempe drikkingen. Har selv i alle år slitt med en manns om ikke kunne drikke normalt i festsammenheng. Det var full fart så lenge det var folk våkne eller alkohol i flaskene. Lite koselig og det førte mye dumt med seg. Jeg gadd ikke mer slik festuhygge til slutt,og min mann valgte da å kutte ut alkohol. Det var meg og normal festing eller så gikk jeg. Normal festing klarte han da tydeligvis ikke, så han kuttet helt ut. Drakk jo bare i helger og til fest da.

Det jeg er skuffet over nå, er jo at nå kan jo JEG nyte fest og moro til fulle, når jeg slipper å være flau over han, og lure på om han fryser i hjel dritings utendørs mens jeg drar hjem til unger og barnevakt. Men SÅ, skjønner du, så synes ikke folk det er gøy å be noen som ikke drikker på fest. Det blir en stemningsdemper, siden min mann nok drakk litt for å døyve sjenanse. Han liver altså ikke nok opp i edru tilstand til å bli bedt. Da blir jeg heller ikke bedt. DET er skuffende det! Alt her i Norge (i vår omgangskrets iallefall, sikkert annerledes i kristne kretser) virker til å være lagt opp om alkohol når det skal være fest og more.

Så forlang måtehold! Flatfyll er barnslig!

Er det virkelig sant at folk slutter å be dere fordi mannen din ikke drikker lenger?

Det er dårlige greier!

[Gjest Moro + alkohol = sant?]

Er det virkelig sant at folk slutter å be dere fordi mannen din ikke drikker lenger?

Det er dårlige greier!

Det er sant ja! Dessverre. men du vet, når folk skal ut og more seg, folk som pleier å feste med alkohol, så BLIR det jo stillere hvis en av fire ikke er 'med' hvis du skjønner. Tydeligvis, så vil de heller ha med folk det er litt mer fart i. Så det blir mest mulig sprell.

Har også lagt merke til at folk synes det er litt kjedelig bare ved en vennemiddag, at han ikke tar noe. Mange liker best at gjestene blir litt 'oppglødd'.

[Gjest malun]

Det er sant ja! Dessverre. men du vet, når folk skal ut og more seg, folk som pleier å feste med alkohol, så BLIR det jo stillere hvis en av fire ikke er 'med' hvis du skjønner. Tydeligvis, så vil de heller ha med folk det er litt mer fart i. Så det blir mest mulig sprell.

Har også lagt merke til at folk synes det er litt kjedelig bare ved en vennemiddag, at han ikke tar noe. Mange liker best at gjestene blir litt 'oppglødd'.

Det er synd. I gjengen vår liker vi godt å ha middager md vin - og sene kvelder, for den saks skyld.

Men det er jo som regel til enhver tid noen som ikke drikker. Enkelte fordi de kjører, andre fordi de er gravide - og så er det noen som rett og slett er avholds, av forskjellige grunner.

Så lenge folk koser seg og er hyggelige, er vel alkoholkonsumet fullstendig irrelevant.