Manglende fysisk tiltrekning

[Gjest Blomm]

Er en kvinne midt i 30-årene som har truffet en mann i samme alder. Vi fikk kontakt umiddelbart på en sosial sammenkomst, og har truffet hverandre en del ganger de siste par månedene. Men vi har bare hatt sex 2 ganger med noen ukers mellomrom. Vi prater svært godt sammen, har felles kjente, samme mål i livet - men også en del forskjellige interesser, holdninger og verdier. Jeg føler vel at jeg er mer intellektuell enn han på mange måter. Er usikker på hvor spennende det vil bli å være med han på sikt. Han har hatt mange kortere forhold, og dette gjør meg også usikker.

På den ene siden har jeg lyst å fortsette å treffe han, på den andre siden er jeg usikker. Og jeg kan jo ikke stadig finne reelle eller ikke reelle unnskyldninger for ikke å ha sex ... Kan man bli tiltrukket over tid - eller er dette "dødsdømt" i starten? Kan det at jeg er usikker på han som person gjøre meg mindre tiltrukket? Leser jo at tiltrekning skapes av likhet og vi er forskjellige på en del områder. Han er imidlertid både generøs, hensynsfull og veldig sosial, noe jeg setter pris på.

[mil1365380270]

Synes han høres ut som en god venn, ikke et kjæreste-emne for deg. Følg magefølelsen din :-)

[skorpionfisken]

Sikker på at dette ikke bare er en god venn?

Er du forelsket? Kribler det i magen. Vil du dra til ham nå med det samme. Mister du interessen for alt annet rundt deg?

Høres ikke sånn ut....

[Gjest Blomm]

Sikker på at dette ikke bare er en god venn?

Er du forelsket? Kribler det i magen. Vil du dra til ham nå med det samme. Mister du interessen for alt annet rundt deg?

Høres ikke sånn ut....

Nei, jeg er ikke veldig forelsket nå ... men det er jo mange eksempler på at vennskap har gått over i kjærlighet - er det ikke? Mange forelskelser er jo også ganske håpløse og ender ihvertfall ikke med kjærlighet

[Babette]

Nei, jeg er ikke veldig forelsket nå ... men det er jo mange eksempler på at vennskap har gått over i kjærlighet - er det ikke? Mange forelskelser er jo også ganske håpløse og ender ihvertfall ikke med kjærlighet

Det finnes eksempler på at vennskap går over til kjærlighet, ja.

Men jeg tror dette som regel skjer når begge føler "bare" vennskap, kanskje over en lengre periode - og så plutselig sier det klikk og pang.

Hvis han oppfatter dere som kjærester og du må finne unnskyldninger for å slippe å ligge med ham, høres det ganske håpløst ut. Man kan ikke ønske fram tenningen.

[skorpionfisken]

Nei, jeg er ikke veldig forelsket nå ... men det er jo mange eksempler på at vennskap har gått over i kjærlighet - er det ikke? Mange forelskelser er jo også ganske håpløse og ender ihvertfall ikke med kjærlighet

Jeg ville ikke satset på å bli sammen med en venn.

Jeg har to mannlige venner som jeg kan prate om alt med. En av dem prater jeg mer med enn hun som jeg regner som min beste venninne. Vi er på bølgelengde når det gjelder alt mulig. Vi er mere lik på mange områder enn han jeg er samboer med. Men aldri i verden om jeg ville gått til sengs med ham. Det ville vært som å gå til sengs med min bror eller min beste venninne. Jeg grøsser bare med tanken jeg.

Man kan faktisk komme kjempegodt overens med noen selv om de ikke er en potensiell kjæreste. En kjæreste krever noe ekstra, en gnist som tenner.

[mil1365380270]

Nei, jeg er ikke veldig forelsket nå ... men det er jo mange eksempler på at vennskap har gått over i kjærlighet - er det ikke? Mange forelskelser er jo også ganske håpløse og ender ihvertfall ikke med kjærlighet

Er det den biologiske klokken din som tikker deg inn i dette forholdet? Skjønner ikke hvorfor du absolutt vil bli sammen med fyren, selv om han er kjempegrei. Det er venner som er kjempegreie, kjærester er noen man ikke kan leve uten. Ikke med heller, av og til ;-)

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Ja, mange starter med gode sosiale relasjoner, slik som dere, og først etter en tid oppstår det varme følelser og forelskelse. Jeg forstår at dere har truffet hverandre noen ganger i løpet av to mnd. Og mye tyder vel på at den store gløden ikke er der for deg enda. Videre merker jeg meg at du føler deg mer intellektuell enn ham, og er usikker på fremtiden med ham. Dette bidrar nok til at du holder igjen og ikke riktig vet enda. Da er det vel bare naturlig at du avventer situasjonen litt.

La han ta initiativet mer enn deg, for å sjekke hvor interessert han er. Når man har kommet midt i 30 årene er man opptatt av å finne et forhold som kan vare, og ikke bare en kortvarig seanse. Jeg synes du både skal forsøke å finne ut hva han vil med deg, og at du selv tenker deg om og finner ut av dine egne følelser. Da må du være mer sammen med ham og snakke mer med ham.