Er Gud død?

[Dorthe]

Men så har vi ikke opplevd noe så jævlig som en flodbølge som river vekk hele familien vår heller...

Har vi ikke? Jeg har opplevd litt av hvert jeg bl.a jordskjelv med 7 på Richters skala

[Dorthe]

Her er du inne på noe vesentlig:

I vårt moderne teknosamfunn, ser mange på kaos og det uforutsette som nærmest umulig og ingenting man trenger å ta med i livsanskuelsen og verdensbildet. Alt er ordnet, alt kan forklares.

Når så rotet, kaoset, det uforklarlige, det ufornuftige skjer, settes mange helt ut, det går ikke inn, for å si det sånn.

Man vender seg til 'mor' og 'far', dvs myndighetene og krever at de ordner opp og gir gode _forklaringer_.

Og så har man fatalistene på diametralt andre siden... ingenting betyr noe, ingenting henger sammen, alt er utenfor noens rekkevidde.

Livet blir jo aldri slik man tror og det er lite å gjøre med det. Man får leve med de kortene man har fått utdelt og gjøre det beste ut av det.

Ting kan føles urettferdig men det hjelper jo ingen ting.

[G-bo]

Religion er for mennesker som trenger en større mening med livet..., et annet alternativ er å bli fotball fanatiker eller no slikt..., samme misjon:-)

Og når man ser på det faktum at "gudsfrykt" har blitt brukt for å undertrykke mennesker siden "tidenes morgen" kan jeg ikke forstå fasinasjanen med dette eventyret...

[Gjest nongod]

Gud i den forstand vi tolker det på jordan har aldri eksistert.

[Kizza1365380506]

Håper å kunne vise deg forklaring slik jeg har lest. Du må bare ikke gi etter for hedensk propaganda.

Den hedenske kritikken mot kristnes tro utnytter sorgen over lidelse til å spre spott og hån.

Til grunn for kritikken legger de gjerne implisitt fire forutsetninger:

"Det vi hedninger ikke forstår, avviser vi, i hvert fall religionstilknyttede idéer" og "Jeg er ikke ond, derfor er min lidelse påført ufortjent om Gud hadde eksistert." og "Jeg fortjener/har krav på å ha det godt alltid" og "om Gud eksisterer, er han årsak til alt ondt."

Dersom man kan heve seg over slik villfarelse, kan man bibelsk tolkning av lidelsens problem slik kristne ser det finnes.

Forklaringen til lidelsens problem er nokså lang. Det blir nesten som å forklare stor deler av Bibelen. Det er lite egnet på en diskusjonsside. Et ufullstendig kort resymmé kan kanskje være nyttig.

Misoppfatningen om at Gud er helt grenseløst allmektig, grenseløst allvitende og alltid allestedsnærværende gjør det vansklig å finne svar. Ingen eller i det minste ekstremt få kristne tror på slik grenseløshet. Selv kalvinistene har forlatt denne oppfatningen. (Men mange hedninger tror ikke at Bibelen kan annerledes enn med slik grenseløshet.)

At Gud er allmektig betyr i følge Illustrert Bibelleksikon at han alene er den mektige, har ingen ved siden av seg, kan gjøre alt han vil, osv. Gud er ikke i stand til å utrette noe imot hans natur, gjøre noe urettferdig eller etisk ondt.

Med dette i minne får vi huske på at tross kaos på Jorden har Gud en overordnet plan for menneskeheten: Skille ut ondskap og la den dømmes en gang, la mennesker ha mulighet til å velge ham etter egen fri vilje og berge disse ut til et evig liv uten lidelser.

Kahn skrev en gang dette: "En tanke inn i det nye året; i årtier har de slåss seg i mellom på Sri Lanka, nå har de plutselig fått en "felles fiende", mother nature. Tenk det, om alle disse kranglefantene på Moder Jord hadde fått en felles fiende. Hvem skulle da kyniske røverstater solgt våpen og militærekspertise til? "

En liten kommentar om Sumatra, det hardest flomrammede området: Der er det en stor overvekt av meget radikale muslimer. De har ikke veket tilbake for å trakassere kristne. Nå flyr amerikanske militære mat og medisiner til dem. Kanskje de får øynene opp for at kristne amerikanere ikke er Satans håndlangere som mang har trodd. Tross lidelse, skjer også noe godt her.

Paradoksalt nok kan det altså komme noe godt ut av lidelse. Og motsatt har vi mennesker en tendens til å synke ned i materialisme og mer etisk forkastelig handlingsmønster når vi er uten bekymringer og motgang.

Avhengig av innstilling til lidelse trekkes man mot Gud eller forkaster ham. Noen søker ham for hjelp gjennom lidelsen. De hadde kanskje ikke søkt ham i det hele tatt ellers. Livet på Jorden blir altså en slags prøvetid for de aller fleste.

Så lenge Gud lar menneskene få en periode med mulighet til å velge mellom godt og ondt, mellom Jesus og den onde, må Guds langmodighet med synden fortsette. Livet på Jorden er en nådetid. Men når denne nådetiden tar slutt, vil synden avsløres og tilintetgjøres slik at den aldri mer kommer til å reise seg i Guds skaperverk.

Fordi Gud ønsker at fordi synden skal bli avslørt og dømt, tillater han "Satans kraftige virksomhet" med all forførelse og villfarelse:

2. Tes 2, 9-12: "Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn, og løgnens under (10) og med all urettferdighetens forførelse blandt dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kan bli frelst. (11) Og av denne grunn skal Gud sende dem villfarelsens makt, så de skal tro løgnen, (12) for at de som ikke trodde sannheten, men hadde glede i urettferdigheten, skal bli dømt."

Så langt her vi mest sett på det som litteraturen kaller "det etisk onde", altså lidelse på grunn av uetiske handlinger. Litteraturen om "det ondes problem" som det kalles, omtaler også "de fysiske onder". Det vil si lidelse som ikke har sin årsak i uetiske handlinger, men kommer av naturens defekter, slik som jordskjelv, vulkanutbrudd, orkaner, tørke, hetebølger osv.

Og da kan selvfølgelig de aller yngste små som ennå ikke har

rukket å gjøre noe uetisk, bli rammet av lidelse. Forklaringen da er selvfølgelig ikke straff eller press til å søke Gud. Men det burde være en mulighet for andre til å ta seg av disse små. Det er noe av det aller viktigste vi kan gjøre i følge Matt 25, 40: "Men kongen skal svare dem: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.""

Uansett våre valg i slike situasjoner, skal de som lider uforskyldt også få sin rettferdighet: Hebr 11,13 "I tro døde alle disse uten å ha vunnet det som var lovt. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden." Kort sagt får uskyldige troende sin rettferdighet en gang, enten i dette livet eller i neste.

Om du har et aktivt bønneliv, vil du lettere også erfare at Gud er med deg og gir deg svar, om det ikke alltid er slik du ønsker der og da.

Himmel, og dette tror du på...

Mvh

[Gjest tjohooo]

Har vi ikke? Jeg har opplevd litt av hvert jeg bl.a jordskjelv med 7 på Richters skala

Ja, men hvor mange av dine aller nærmeste døde?

[Dorthe]

Ja, men hvor mange av dine aller nærmeste døde?

Synes du døden er det mest tragiske du kunne tenke deg så har du ikke opplevd mye her i livet.

[Gjest tjohooo]

Synes du døden er det mest tragiske du kunne tenke deg så har du ikke opplevd mye her i livet.

Ok, så du oppfattet det som om jeg snakket om døden i seg selv?

Hva jeg har opplevd og ikke er nå så. Mange rundt meg har opplevd langt mer enn meg, ihvertfall. F.eks. noen som mistet 3/4 av sin nærmeste familie i en slik ulykke. Og jeg har selvfølgelig folk rundt meg som har en utfordring uten like med småpsykopatiske foreldre og sykdom og det ene og det andre. Men sjokket hos førstnevnte, det enorme tapet man opplever på en gang, sinnet, sorgen og alle spørsmålene, det kan ikke noen som ikke har opplevd det tro de kan uttale seg om hvordan er. Erfaringer med enkelttap og langvarige problemer kommer ofte ikke til nytte i en slik sammenheng. Og da er det mange som trenger noen å være sint på, fordi deres opprinnelige innstilling "det vi ikke kan gjøre noe med, det godtar vi", den blir overskygget av det enorme tapet.

Forøvrig hadde førstnevnte et lite helvete av en barndom, hadde kommet seg på beina og stiftet familie, før hun og det ene barnet mistet alle de andre.

[amber sun]

Håper å kunne vise deg forklaring slik jeg har lest. Du må bare ikke gi etter for hedensk propaganda.

Den hedenske kritikken mot kristnes tro utnytter sorgen over lidelse til å spre spott og hån.

Til grunn for kritikken legger de gjerne implisitt fire forutsetninger:

"Det vi hedninger ikke forstår, avviser vi, i hvert fall religionstilknyttede idéer" og "Jeg er ikke ond, derfor er min lidelse påført ufortjent om Gud hadde eksistert." og "Jeg fortjener/har krav på å ha det godt alltid" og "om Gud eksisterer, er han årsak til alt ondt."

Dersom man kan heve seg over slik villfarelse, kan man bibelsk tolkning av lidelsens problem slik kristne ser det finnes.

Forklaringen til lidelsens problem er nokså lang. Det blir nesten som å forklare stor deler av Bibelen. Det er lite egnet på en diskusjonsside. Et ufullstendig kort resymmé kan kanskje være nyttig.

Misoppfatningen om at Gud er helt grenseløst allmektig, grenseløst allvitende og alltid allestedsnærværende gjør det vansklig å finne svar. Ingen eller i det minste ekstremt få kristne tror på slik grenseløshet. Selv kalvinistene har forlatt denne oppfatningen. (Men mange hedninger tror ikke at Bibelen kan annerledes enn med slik grenseløshet.)

At Gud er allmektig betyr i følge Illustrert Bibelleksikon at han alene er den mektige, har ingen ved siden av seg, kan gjøre alt han vil, osv. Gud er ikke i stand til å utrette noe imot hans natur, gjøre noe urettferdig eller etisk ondt.

Med dette i minne får vi huske på at tross kaos på Jorden har Gud en overordnet plan for menneskeheten: Skille ut ondskap og la den dømmes en gang, la mennesker ha mulighet til å velge ham etter egen fri vilje og berge disse ut til et evig liv uten lidelser.

Kahn skrev en gang dette: "En tanke inn i det nye året; i årtier har de slåss seg i mellom på Sri Lanka, nå har de plutselig fått en "felles fiende", mother nature. Tenk det, om alle disse kranglefantene på Moder Jord hadde fått en felles fiende. Hvem skulle da kyniske røverstater solgt våpen og militærekspertise til? "

En liten kommentar om Sumatra, det hardest flomrammede området: Der er det en stor overvekt av meget radikale muslimer. De har ikke veket tilbake for å trakassere kristne. Nå flyr amerikanske militære mat og medisiner til dem. Kanskje de får øynene opp for at kristne amerikanere ikke er Satans håndlangere som mang har trodd. Tross lidelse, skjer også noe godt her.

Paradoksalt nok kan det altså komme noe godt ut av lidelse. Og motsatt har vi mennesker en tendens til å synke ned i materialisme og mer etisk forkastelig handlingsmønster når vi er uten bekymringer og motgang.

Avhengig av innstilling til lidelse trekkes man mot Gud eller forkaster ham. Noen søker ham for hjelp gjennom lidelsen. De hadde kanskje ikke søkt ham i det hele tatt ellers. Livet på Jorden blir altså en slags prøvetid for de aller fleste.

Så lenge Gud lar menneskene få en periode med mulighet til å velge mellom godt og ondt, mellom Jesus og den onde, må Guds langmodighet med synden fortsette. Livet på Jorden er en nådetid. Men når denne nådetiden tar slutt, vil synden avsløres og tilintetgjøres slik at den aldri mer kommer til å reise seg i Guds skaperverk.

Fordi Gud ønsker at fordi synden skal bli avslørt og dømt, tillater han "Satans kraftige virksomhet" med all forførelse og villfarelse:

2. Tes 2, 9-12: "Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn, og løgnens under (10) og med all urettferdighetens forførelse blandt dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kan bli frelst. (11) Og av denne grunn skal Gud sende dem villfarelsens makt, så de skal tro løgnen, (12) for at de som ikke trodde sannheten, men hadde glede i urettferdigheten, skal bli dømt."

Så langt her vi mest sett på det som litteraturen kaller "det etisk onde", altså lidelse på grunn av uetiske handlinger. Litteraturen om "det ondes problem" som det kalles, omtaler også "de fysiske onder". Det vil si lidelse som ikke har sin årsak i uetiske handlinger, men kommer av naturens defekter, slik som jordskjelv, vulkanutbrudd, orkaner, tørke, hetebølger osv.

Og da kan selvfølgelig de aller yngste små som ennå ikke har

rukket å gjøre noe uetisk, bli rammet av lidelse. Forklaringen da er selvfølgelig ikke straff eller press til å søke Gud. Men det burde være en mulighet for andre til å ta seg av disse små. Det er noe av det aller viktigste vi kan gjøre i følge Matt 25, 40: "Men kongen skal svare dem: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.""

Uansett våre valg i slike situasjoner, skal de som lider uforskyldt også få sin rettferdighet: Hebr 11,13 "I tro døde alle disse uten å ha vunnet det som var lovt. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden." Kort sagt får uskyldige troende sin rettferdighet en gang, enten i dette livet eller i neste.

Om du har et aktivt bønneliv, vil du lettere også erfare at Gud er med deg og gir deg svar, om det ikke alltid er slik du ønsker der og da.

Jøss.

Glad jeg er ute av miljø med denne tankegangen.

[amber sun]

Og det er den dårligste unnskylding på logisk brist og forståelse for guds påståtte eksistens som finnes.

Og muligens også den mest brukte.....

"Og det er den dårligste unnskylding på logisk brist og forståelse for guds påståtte eksistens som finnes.

Og muligens også den mest brukte..... "

Amen til det.

[Dorthe]

Ok, så du oppfattet det som om jeg snakket om døden i seg selv?

Hva jeg har opplevd og ikke er nå så. Mange rundt meg har opplevd langt mer enn meg, ihvertfall. F.eks. noen som mistet 3/4 av sin nærmeste familie i en slik ulykke. Og jeg har selvfølgelig folk rundt meg som har en utfordring uten like med småpsykopatiske foreldre og sykdom og det ene og det andre. Men sjokket hos førstnevnte, det enorme tapet man opplever på en gang, sinnet, sorgen og alle spørsmålene, det kan ikke noen som ikke har opplevd det tro de kan uttale seg om hvordan er. Erfaringer med enkelttap og langvarige problemer kommer ofte ikke til nytte i en slik sammenheng. Og da er det mange som trenger noen å være sint på, fordi deres opprinnelige innstilling "det vi ikke kan gjøre noe med, det godtar vi", den blir overskygget av det enorme tapet.

Forøvrig hadde førstnevnte et lite helvete av en barndom, hadde kommet seg på beina og stiftet familie, før hun og det ene barnet mistet alle de andre.

Jeg tror ikke at det finnes noen gud og jeg føler faktisk ikke noen trang til å bli urettmessig sinna på ting man ikke kan forandre på.

Derimot er jeg forbannet over ting som kan gjøres noe med men ikke blir gjort eller blir gjort for seint.

[Gjest eventyr]

Håper å kunne vise deg forklaring slik jeg har lest. Du må bare ikke gi etter for hedensk propaganda.

Den hedenske kritikken mot kristnes tro utnytter sorgen over lidelse til å spre spott og hån.

Til grunn for kritikken legger de gjerne implisitt fire forutsetninger:

"Det vi hedninger ikke forstår, avviser vi, i hvert fall religionstilknyttede idéer" og "Jeg er ikke ond, derfor er min lidelse påført ufortjent om Gud hadde eksistert." og "Jeg fortjener/har krav på å ha det godt alltid" og "om Gud eksisterer, er han årsak til alt ondt."

Dersom man kan heve seg over slik villfarelse, kan man bibelsk tolkning av lidelsens problem slik kristne ser det finnes.

Forklaringen til lidelsens problem er nokså lang. Det blir nesten som å forklare stor deler av Bibelen. Det er lite egnet på en diskusjonsside. Et ufullstendig kort resymmé kan kanskje være nyttig.

Misoppfatningen om at Gud er helt grenseløst allmektig, grenseløst allvitende og alltid allestedsnærværende gjør det vansklig å finne svar. Ingen eller i det minste ekstremt få kristne tror på slik grenseløshet. Selv kalvinistene har forlatt denne oppfatningen. (Men mange hedninger tror ikke at Bibelen kan annerledes enn med slik grenseløshet.)

At Gud er allmektig betyr i følge Illustrert Bibelleksikon at han alene er den mektige, har ingen ved siden av seg, kan gjøre alt han vil, osv. Gud er ikke i stand til å utrette noe imot hans natur, gjøre noe urettferdig eller etisk ondt.

Med dette i minne får vi huske på at tross kaos på Jorden har Gud en overordnet plan for menneskeheten: Skille ut ondskap og la den dømmes en gang, la mennesker ha mulighet til å velge ham etter egen fri vilje og berge disse ut til et evig liv uten lidelser.

Kahn skrev en gang dette: "En tanke inn i det nye året; i årtier har de slåss seg i mellom på Sri Lanka, nå har de plutselig fått en "felles fiende", mother nature. Tenk det, om alle disse kranglefantene på Moder Jord hadde fått en felles fiende. Hvem skulle da kyniske røverstater solgt våpen og militærekspertise til? "

En liten kommentar om Sumatra, det hardest flomrammede området: Der er det en stor overvekt av meget radikale muslimer. De har ikke veket tilbake for å trakassere kristne. Nå flyr amerikanske militære mat og medisiner til dem. Kanskje de får øynene opp for at kristne amerikanere ikke er Satans håndlangere som mang har trodd. Tross lidelse, skjer også noe godt her.

Paradoksalt nok kan det altså komme noe godt ut av lidelse. Og motsatt har vi mennesker en tendens til å synke ned i materialisme og mer etisk forkastelig handlingsmønster når vi er uten bekymringer og motgang.

Avhengig av innstilling til lidelse trekkes man mot Gud eller forkaster ham. Noen søker ham for hjelp gjennom lidelsen. De hadde kanskje ikke søkt ham i det hele tatt ellers. Livet på Jorden blir altså en slags prøvetid for de aller fleste.

Så lenge Gud lar menneskene få en periode med mulighet til å velge mellom godt og ondt, mellom Jesus og den onde, må Guds langmodighet med synden fortsette. Livet på Jorden er en nådetid. Men når denne nådetiden tar slutt, vil synden avsløres og tilintetgjøres slik at den aldri mer kommer til å reise seg i Guds skaperverk.

Fordi Gud ønsker at fordi synden skal bli avslørt og dømt, tillater han "Satans kraftige virksomhet" med all forførelse og villfarelse:

2. Tes 2, 9-12: "Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn, og løgnens under (10) og med all urettferdighetens forførelse blandt dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kan bli frelst. (11) Og av denne grunn skal Gud sende dem villfarelsens makt, så de skal tro løgnen, (12) for at de som ikke trodde sannheten, men hadde glede i urettferdigheten, skal bli dømt."

Så langt her vi mest sett på det som litteraturen kaller "det etisk onde", altså lidelse på grunn av uetiske handlinger. Litteraturen om "det ondes problem" som det kalles, omtaler også "de fysiske onder". Det vil si lidelse som ikke har sin årsak i uetiske handlinger, men kommer av naturens defekter, slik som jordskjelv, vulkanutbrudd, orkaner, tørke, hetebølger osv.

Og da kan selvfølgelig de aller yngste små som ennå ikke har

rukket å gjøre noe uetisk, bli rammet av lidelse. Forklaringen da er selvfølgelig ikke straff eller press til å søke Gud. Men det burde være en mulighet for andre til å ta seg av disse små. Det er noe av det aller viktigste vi kan gjøre i følge Matt 25, 40: "Men kongen skal svare dem: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.""

Uansett våre valg i slike situasjoner, skal de som lider uforskyldt også få sin rettferdighet: Hebr 11,13 "I tro døde alle disse uten å ha vunnet det som var lovt. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden." Kort sagt får uskyldige troende sin rettferdighet en gang, enten i dette livet eller i neste.

Om du har et aktivt bønneliv, vil du lettere også erfare at Gud er med deg og gir deg svar, om det ikke alltid er slik du ønsker der og da.

"Mental sutteklut" var det en her inne som kalte det for. Og det er jo akkurat det det er.

[sence1365380795]

Er inne på samme tankene, men det gjør ikke tapene mer meningsfylte.

Nei, det kan aldri bli meningsfylt med en katastrofe - enten den rammer personlig eller den rammer en hel nasjon/en hel verden. Men at det er en Gud som vurdrere om han eller hun vil sende naturkatastrofer,sult, sykdom og nød eller ikke, stemmer ikke med tanken om livslovene i eksistensen. Jeg lurer på om ikke alt en gang var perfekt ....

Vennlig hilsen

[Gjest tjohooo]

Nei, det kan aldri bli meningsfylt med en katastrofe - enten den rammer personlig eller den rammer en hel nasjon/en hel verden. Men at det er en Gud som vurdrere om han eller hun vil sende naturkatastrofer,sult, sykdom og nød eller ikke, stemmer ikke med tanken om livslovene i eksistensen. Jeg lurer på om ikke alt en gang var perfekt ....

Vennlig hilsen

Det tror ikke jeg heller.

Men hvor har du lært alt det du kan, foruten å sikkert selv tenke deg frem til ting?

[favn]

Håper å kunne vise deg forklaring slik jeg har lest. Du må bare ikke gi etter for hedensk propaganda.

Den hedenske kritikken mot kristnes tro utnytter sorgen over lidelse til å spre spott og hån.

Til grunn for kritikken legger de gjerne implisitt fire forutsetninger:

"Det vi hedninger ikke forstår, avviser vi, i hvert fall religionstilknyttede idéer" og "Jeg er ikke ond, derfor er min lidelse påført ufortjent om Gud hadde eksistert." og "Jeg fortjener/har krav på å ha det godt alltid" og "om Gud eksisterer, er han årsak til alt ondt."

Dersom man kan heve seg over slik villfarelse, kan man bibelsk tolkning av lidelsens problem slik kristne ser det finnes.

Forklaringen til lidelsens problem er nokså lang. Det blir nesten som å forklare stor deler av Bibelen. Det er lite egnet på en diskusjonsside. Et ufullstendig kort resymmé kan kanskje være nyttig.

Misoppfatningen om at Gud er helt grenseløst allmektig, grenseløst allvitende og alltid allestedsnærværende gjør det vansklig å finne svar. Ingen eller i det minste ekstremt få kristne tror på slik grenseløshet. Selv kalvinistene har forlatt denne oppfatningen. (Men mange hedninger tror ikke at Bibelen kan annerledes enn med slik grenseløshet.)

At Gud er allmektig betyr i følge Illustrert Bibelleksikon at han alene er den mektige, har ingen ved siden av seg, kan gjøre alt han vil, osv. Gud er ikke i stand til å utrette noe imot hans natur, gjøre noe urettferdig eller etisk ondt.

Med dette i minne får vi huske på at tross kaos på Jorden har Gud en overordnet plan for menneskeheten: Skille ut ondskap og la den dømmes en gang, la mennesker ha mulighet til å velge ham etter egen fri vilje og berge disse ut til et evig liv uten lidelser.

Kahn skrev en gang dette: "En tanke inn i det nye året; i årtier har de slåss seg i mellom på Sri Lanka, nå har de plutselig fått en "felles fiende", mother nature. Tenk det, om alle disse kranglefantene på Moder Jord hadde fått en felles fiende. Hvem skulle da kyniske røverstater solgt våpen og militærekspertise til? "

En liten kommentar om Sumatra, det hardest flomrammede området: Der er det en stor overvekt av meget radikale muslimer. De har ikke veket tilbake for å trakassere kristne. Nå flyr amerikanske militære mat og medisiner til dem. Kanskje de får øynene opp for at kristne amerikanere ikke er Satans håndlangere som mang har trodd. Tross lidelse, skjer også noe godt her.

Paradoksalt nok kan det altså komme noe godt ut av lidelse. Og motsatt har vi mennesker en tendens til å synke ned i materialisme og mer etisk forkastelig handlingsmønster når vi er uten bekymringer og motgang.

Avhengig av innstilling til lidelse trekkes man mot Gud eller forkaster ham. Noen søker ham for hjelp gjennom lidelsen. De hadde kanskje ikke søkt ham i det hele tatt ellers. Livet på Jorden blir altså en slags prøvetid for de aller fleste.

Så lenge Gud lar menneskene få en periode med mulighet til å velge mellom godt og ondt, mellom Jesus og den onde, må Guds langmodighet med synden fortsette. Livet på Jorden er en nådetid. Men når denne nådetiden tar slutt, vil synden avsløres og tilintetgjøres slik at den aldri mer kommer til å reise seg i Guds skaperverk.

Fordi Gud ønsker at fordi synden skal bli avslørt og dømt, tillater han "Satans kraftige virksomhet" med all forførelse og villfarelse:

2. Tes 2, 9-12: "Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn, og løgnens under (10) og med all urettferdighetens forførelse blandt dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kan bli frelst. (11) Og av denne grunn skal Gud sende dem villfarelsens makt, så de skal tro løgnen, (12) for at de som ikke trodde sannheten, men hadde glede i urettferdigheten, skal bli dømt."

Så langt her vi mest sett på det som litteraturen kaller "det etisk onde", altså lidelse på grunn av uetiske handlinger. Litteraturen om "det ondes problem" som det kalles, omtaler også "de fysiske onder". Det vil si lidelse som ikke har sin årsak i uetiske handlinger, men kommer av naturens defekter, slik som jordskjelv, vulkanutbrudd, orkaner, tørke, hetebølger osv.

Og da kan selvfølgelig de aller yngste små som ennå ikke har

rukket å gjøre noe uetisk, bli rammet av lidelse. Forklaringen da er selvfølgelig ikke straff eller press til å søke Gud. Men det burde være en mulighet for andre til å ta seg av disse små. Det er noe av det aller viktigste vi kan gjøre i følge Matt 25, 40: "Men kongen skal svare dem: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.""

Uansett våre valg i slike situasjoner, skal de som lider uforskyldt også få sin rettferdighet: Hebr 11,13 "I tro døde alle disse uten å ha vunnet det som var lovt. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden." Kort sagt får uskyldige troende sin rettferdighet en gang, enten i dette livet eller i neste.

Om du har et aktivt bønneliv, vil du lettere også erfare at Gud er med deg og gir deg svar, om det ikke alltid er slik du ønsker der og da.

Jøss, er du prest med propagandaprosenter?

[Gjest GA]

Hva om han aldri har vært der da?

Hvis han aldri har eksistert, kan han jo ikke dø...

[Gjest eager]

"Mental sutteklut" var det en her inne som kalte det for. Og det er jo akkurat det det er.

""Mental sutteklut" var det en her inne som kalte det for. Og det er jo akkurat det det er. "

Personangrep og tro på evolusjonsteori (påstår ikke du kom med det) er ikke mental sutteklut etter hedningers tankegang. Men det kommer påfallende ofte når kristne bekjenner sin tro.

[Sør]

Håper å kunne vise deg forklaring slik jeg har lest. Du må bare ikke gi etter for hedensk propaganda.

Den hedenske kritikken mot kristnes tro utnytter sorgen over lidelse til å spre spott og hån.

Til grunn for kritikken legger de gjerne implisitt fire forutsetninger:

"Det vi hedninger ikke forstår, avviser vi, i hvert fall religionstilknyttede idéer" og "Jeg er ikke ond, derfor er min lidelse påført ufortjent om Gud hadde eksistert." og "Jeg fortjener/har krav på å ha det godt alltid" og "om Gud eksisterer, er han årsak til alt ondt."

Dersom man kan heve seg over slik villfarelse, kan man bibelsk tolkning av lidelsens problem slik kristne ser det finnes.

Forklaringen til lidelsens problem er nokså lang. Det blir nesten som å forklare stor deler av Bibelen. Det er lite egnet på en diskusjonsside. Et ufullstendig kort resymmé kan kanskje være nyttig.

Misoppfatningen om at Gud er helt grenseløst allmektig, grenseløst allvitende og alltid allestedsnærværende gjør det vansklig å finne svar. Ingen eller i det minste ekstremt få kristne tror på slik grenseløshet. Selv kalvinistene har forlatt denne oppfatningen. (Men mange hedninger tror ikke at Bibelen kan annerledes enn med slik grenseløshet.)

At Gud er allmektig betyr i følge Illustrert Bibelleksikon at han alene er den mektige, har ingen ved siden av seg, kan gjøre alt han vil, osv. Gud er ikke i stand til å utrette noe imot hans natur, gjøre noe urettferdig eller etisk ondt.

Med dette i minne får vi huske på at tross kaos på Jorden har Gud en overordnet plan for menneskeheten: Skille ut ondskap og la den dømmes en gang, la mennesker ha mulighet til å velge ham etter egen fri vilje og berge disse ut til et evig liv uten lidelser.

Kahn skrev en gang dette: "En tanke inn i det nye året; i årtier har de slåss seg i mellom på Sri Lanka, nå har de plutselig fått en "felles fiende", mother nature. Tenk det, om alle disse kranglefantene på Moder Jord hadde fått en felles fiende. Hvem skulle da kyniske røverstater solgt våpen og militærekspertise til? "

En liten kommentar om Sumatra, det hardest flomrammede området: Der er det en stor overvekt av meget radikale muslimer. De har ikke veket tilbake for å trakassere kristne. Nå flyr amerikanske militære mat og medisiner til dem. Kanskje de får øynene opp for at kristne amerikanere ikke er Satans håndlangere som mang har trodd. Tross lidelse, skjer også noe godt her.

Paradoksalt nok kan det altså komme noe godt ut av lidelse. Og motsatt har vi mennesker en tendens til å synke ned i materialisme og mer etisk forkastelig handlingsmønster når vi er uten bekymringer og motgang.

Avhengig av innstilling til lidelse trekkes man mot Gud eller forkaster ham. Noen søker ham for hjelp gjennom lidelsen. De hadde kanskje ikke søkt ham i det hele tatt ellers. Livet på Jorden blir altså en slags prøvetid for de aller fleste.

Så lenge Gud lar menneskene få en periode med mulighet til å velge mellom godt og ondt, mellom Jesus og den onde, må Guds langmodighet med synden fortsette. Livet på Jorden er en nådetid. Men når denne nådetiden tar slutt, vil synden avsløres og tilintetgjøres slik at den aldri mer kommer til å reise seg i Guds skaperverk.

Fordi Gud ønsker at fordi synden skal bli avslørt og dømt, tillater han "Satans kraftige virksomhet" med all forførelse og villfarelse:

2. Tes 2, 9-12: "Den lovløses komme er etter Satans virksomhet med all kraft, tegn, og løgnens under (10) og med all urettferdighetens forførelse blandt dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kan bli frelst. (11) Og av denne grunn skal Gud sende dem villfarelsens makt, så de skal tro løgnen, (12) for at de som ikke trodde sannheten, men hadde glede i urettferdigheten, skal bli dømt."

Så langt her vi mest sett på det som litteraturen kaller "det etisk onde", altså lidelse på grunn av uetiske handlinger. Litteraturen om "det ondes problem" som det kalles, omtaler også "de fysiske onder". Det vil si lidelse som ikke har sin årsak i uetiske handlinger, men kommer av naturens defekter, slik som jordskjelv, vulkanutbrudd, orkaner, tørke, hetebølger osv.

Og da kan selvfølgelig de aller yngste små som ennå ikke har

rukket å gjøre noe uetisk, bli rammet av lidelse. Forklaringen da er selvfølgelig ikke straff eller press til å søke Gud. Men det burde være en mulighet for andre til å ta seg av disse små. Det er noe av det aller viktigste vi kan gjøre i følge Matt 25, 40: "Men kongen skal svare dem: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.""

Uansett våre valg i slike situasjoner, skal de som lider uforskyldt også få sin rettferdighet: Hebr 11,13 "I tro døde alle disse uten å ha vunnet det som var lovt. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden." Kort sagt får uskyldige troende sin rettferdighet en gang, enten i dette livet eller i neste.

Om du har et aktivt bønneliv, vil du lettere også erfare at Gud er med deg og gir deg svar, om det ikke alltid er slik du ønsker der og da.

Er det noe poeng å påpeke at det du her skriver kun er løse påstander og teorier, eller har du en like lemfeldig omgang med fakta som du gir inntrykk av?

Med vennlig hilsen

[Scholar]

Intet av det forsvarer eller unnskylder at helt uskyldige mennesker lider NÅ.

Du kan ikke ha en *allmektig* og *allvitende" Gud som er *god*, når ondskap skjer i verden. Han kunne (hvis han hadde eksistert) vært 2 ut av de 3, men ikke alle 3.

Dette med Fri Vilje er også feil: selv om "gud har gitt oss fri vilje", så er han som allmektig og allvitende helt istand til å se konsekvensene av sine handlinger.

Med vennlig hilsen

Sør,

du er tydeligvis ikke kjent med systematisk teologi. Men at du igjen viser deg som uvitende, gjør ikke saken bedre. Du tar like meget feil uansett.

[Maggi]

Jeg tror ikke Gud er død, jeg tror han lever.

Jeg tror ikke det er mulig å se en guddommelig mening med dette som har skjedd i Asia, og jeg heller ikke at det motbeviser Guds eksistens. Det hverken beviser eller motviser noe vedørende Guds eksistens.

Nå er det jo også slik at troen på Gud først og fremst funderes på tro og håp, ikke på rasjonale, selv om det finnes en rasjonell forklaring for dem som tror.

Mener