Har du tatt abort?

[Gjest Ikke nå!]

Hvordan var det, hvordan hadde du det i ettertid, hvordan har du det nå?

Er dette noe du er kommet over greit, eller sliter du?

Sleit du mest i begynnelsen?

Ble du sykemeldt? Hvor lenge?

Jeg er bare så forferdelig, forferdelig trist og jeg gruer meg masse! Men etter nøye overveing og mange tårer har jeg og sambo funnet ut at dette er den beste løsningen desverre!!! Det er veldig mange faktorer som spiller inn og vi vet dette er den riktige avgjørelsen... Men allikevel sliter jeg veldig, og lurer på om dette er noe som kommer til å forfølge meg i lang tid etterpå!?

Vet dette kan være veldig individuelt, men det hadde hjulpet meg masse med svar fra noen som har gjort det samme!

Ps: Også postet på foreldre&barn

[Elisabeth1365380359]

Jeg har ikke tatt abort selv, men en god venninne av meg valgte å gjøre det da hun var yngre. Hun og kjæresten mente det var det rette. Men jeg kan bare si en ting om det; hun fikk ikke fred med seg selv før hun fikk et nytt barn. Hun følte hele tiden at noe manglet, og derfor fikk hun et barn etter to eller tre år, men fortsatt sørger hun av og til.

Det er selvfølgelig forskjellig fra person til person, men jeg tror jeg også ville reagert som henne, at jeg hadde måttet få et barn likevel.

Det er mange som klarer å leve med at de har tatt abort, og det er sikkert det beste i noen tilfeller. Det er kun du selv som kan avgjøre om du kan leve med deg selv etterpå eller ikke. Og husk, ingen kan dømme deg, det er ditt liv, og du vet best om du kan gi barnet et bra liv eller om det bør vente.

[Gjest LucySky]

Jeg har ikke tatt abort selv, men en god venninne av meg valgte å gjøre det da hun var yngre. Hun og kjæresten mente det var det rette. Men jeg kan bare si en ting om det; hun fikk ikke fred med seg selv før hun fikk et nytt barn. Hun følte hele tiden at noe manglet, og derfor fikk hun et barn etter to eller tre år, men fortsatt sørger hun av og til.

Det er selvfølgelig forskjellig fra person til person, men jeg tror jeg også ville reagert som henne, at jeg hadde måttet få et barn likevel.

Det er mange som klarer å leve med at de har tatt abort, og det er sikkert det beste i noen tilfeller. Det er kun du selv som kan avgjøre om du kan leve med deg selv etterpå eller ikke. Og husk, ingen kan dømme deg, det er ditt liv, og du vet best om du kan gi barnet et bra liv eller om det bør vente.

Bestevenninna mi valgte det, for mange år siden.

Hun grudde seg veldig til hva slags følelser hun kom til å slite med siden, men det gikk mye bedre enn hun hadde ventet.

En kan ikke vite på forhånd! Og ikke la deg fange av hva andre måtte si/mene. Sørger du, så sørg. Sørger du ikke så veldig mye, så er det bra som det er.

Legg det som er i det, i det, og ikke mer!

Og siden kan du få barn, når det passer bedre for det lille barnet å vokse opp.

[Spirello]

Jeg tok abort da jeg var 18. Var umulig for oss å få dette barnet, så det var det eneste valget for oss.

Det var selvfølgelig trist, men siden jeg hadde bestemt meg taklet jeg det bra. Gråt en del over det den første tiden, jeg har alltid ønsket meg barn og vært veldig glad i barn. Tenker av og til på det, men det er ikke noe jeg angrer på. mener den dag i dag at jeg tok riktig avgjørelse - både for min egen og barnets del (tvilsomt at det ville blitt noe barn ut av det).

På sykehuset gikk det greit, ingen smerter - bare psyksik. Blødde i 2 uker etterpå.

Det er nok ikke noe jeg glemmer, men sørger ikke over det heller.. Var trist med en gang, og ønsker selvfølgelig jeg aldri ble gravid den gangen siden det var umulig, men sånn ble det og jeg er glad for at jeg valgte abort.

[Gjest Vinteren]

Jeg har heller ikke tatt abort... Men uff, det virker bare så feil. Jeg vet ikke. Kan jo hende det er riktig for deg. Jeg tenker bare at uansett hvor lite godt det passer, når du har det barnet så kommer du til å være sjeleglad for at du valgte det.

Du kan angre på at du tok abort, men kommer garantert ikke til å angre på om det når du ser barnet vokse opp.

Håper din løsning er den som er best for deg.

[Gjest Dette er et liv]

Om fosteret i uke 12:

"Det lille fosteret ligner stadig mer på et lite menneskebarn, selv om det ikke er mange centimeter langt. Ansiktet har øyne, nese og munn og nå formes også strupen og stemmebåndene.

Leveren begynner å skille ut galle, som lages i den ferdig formede galleblæren. Både skjoldbruskkjertelen og bukspyttkjertelen er ferdig formet, og bukspyttkjertelen begynner å produsere insulin. Det er fremdeles vanskelig å bestemme barnets kjønn ved ultralyd, men fosteret begynner å vise karakteristiske trekk i de ytre kjønnsorganene. Mye av bevegelsene til fosteret er reflekser, og det tynne hudlaget er veldig sensitivt."

Det er dette som blir tatt av dage i en abort.

[noami]

Om fosteret i uke 12:

"Det lille fosteret ligner stadig mer på et lite menneskebarn, selv om det ikke er mange centimeter langt. Ansiktet har øyne, nese og munn og nå formes også strupen og stemmebåndene.

Leveren begynner å skille ut galle, som lages i den ferdig formede galleblæren. Både skjoldbruskkjertelen og bukspyttkjertelen er ferdig formet, og bukspyttkjertelen begynner å produsere insulin. Det er fremdeles vanskelig å bestemme barnets kjønn ved ultralyd, men fosteret begynner å vise karakteristiske trekk i de ytre kjønnsorganene. Mye av bevegelsene til fosteret er reflekser, og det tynne hudlaget er veldig sensitivt."

Det er dette som blir tatt av dage i en abort.

subtilt gitt >

[Elis31]

Jeg er for selvbestemet abort, bare så det er sagt. Tror aldri man vet før man er i situasjonen.

Men har lest undersøkelser som sier at man blir gravid igjen ganske fort etterpå, fordi savnet blir så stort. I de situasjoner hvor man har følt seg presset av partner, blir som regel forholdet over uansett. Selv har jeg har vært enslig mor, man klarer fint det også.

Jeg synes du skal velge det som føles riktig for deg. Som en lege sa en gang hun sammenliknet det med naturens måte å avbryte svangerskap når noe ikke var riktig.

Har et par venninner som har tatt abort. Hun ene følte seg presset av partneren, men gikk med på det. Forholdet gikk skeis. Var borte fra jobb en dag.

En annen tok abort og jeg vet hun gråt mye når hun fikk mensen og slikt etterpå.

[Gjest alt jeg lurer på..]

Jeg tok abort da jeg var 18. Var umulig for oss å få dette barnet, så det var det eneste valget for oss.

Det var selvfølgelig trist, men siden jeg hadde bestemt meg taklet jeg det bra. Gråt en del over det den første tiden, jeg har alltid ønsket meg barn og vært veldig glad i barn. Tenker av og til på det, men det er ikke noe jeg angrer på. mener den dag i dag at jeg tok riktig avgjørelse - både for min egen og barnets del (tvilsomt at det ville blitt noe barn ut av det).

På sykehuset gikk det greit, ingen smerter - bare psyksik. Blødde i 2 uker etterpå.

Det er nok ikke noe jeg glemmer, men sørger ikke over det heller.. Var trist med en gang, og ønsker selvfølgelig jeg aldri ble gravid den gangen siden det var umulig, men sånn ble det og jeg er glad for at jeg valgte abort.

Hvorfor er det tvilsomt at det ville blitt et barn? Bare lurte på det...

[Gjest malun]

Jeg har ikke tatt abort, men ei veldig nær venninne gjorde det da hun ble gravid mens hun hadde en 3 mnd gammel kolikkbaby og et svært skrantende forhold.

Hun slet med avgjørelsen og grudde seg fælt, særlig ettersom hun hadde graviditeten så tett på - men det gikk veldig mye bedre enn hun hadde trodd. I ettertid tenker hun at det var greit at hun gjorde som hun gjorde.

Hun ble ikke sykmeldt, men hun var jo da også i permisjon, så den delen kan jeg dessverre ikke svare på.

Hos Amathea får du uansett gode råd, svar på det du lurer på vedr. prosedyren - og evt samtaler etter aborten, dersom du trenger det.

http://www.aan.no/

Lykke til!

[Gjest malun]

Om fosteret i uke 12:

"Det lille fosteret ligner stadig mer på et lite menneskebarn, selv om det ikke er mange centimeter langt. Ansiktet har øyne, nese og munn og nå formes også strupen og stemmebåndene.

Leveren begynner å skille ut galle, som lages i den ferdig formede galleblæren. Både skjoldbruskkjertelen og bukspyttkjertelen er ferdig formet, og bukspyttkjertelen begynner å produsere insulin. Det er fremdeles vanskelig å bestemme barnets kjønn ved ultralyd, men fosteret begynner å vise karakteristiske trekk i de ytre kjønnsorganene. Mye av bevegelsene til fosteret er reflekser, og det tynne hudlaget er veldig sensitivt."

Det er dette som blir tatt av dage i en abort.

Nydelig å legge inn her.

[Gjest Selvbestemt abort? Ja takk!]

Om fosteret i uke 12:

"Det lille fosteret ligner stadig mer på et lite menneskebarn, selv om det ikke er mange centimeter langt. Ansiktet har øyne, nese og munn og nå formes også strupen og stemmebåndene.

Leveren begynner å skille ut galle, som lages i den ferdig formede galleblæren. Både skjoldbruskkjertelen og bukspyttkjertelen er ferdig formet, og bukspyttkjertelen begynner å produsere insulin. Det er fremdeles vanskelig å bestemme barnets kjønn ved ultralyd, men fosteret begynner å vise karakteristiske trekk i de ytre kjønnsorganene. Mye av bevegelsene til fosteret er reflekser, og det tynne hudlaget er veldig sensitivt."

Det er dette som blir tatt av dage i en abort.

Dette hadde vel de fleste en liten mistanke om fra før av, siden fosteret hovedsaklig vokser, ikke danner organer, i 3-9 måned? Uansett, det er faktisk opp til hver enkelt å ta en slik avgjørelse, uten at noen andre skal stikke sin bedrevitende "det er et liv"-nese i det. Det er lett å skulle fortelle andre hva som er riktig og galt, og at det "tross alt er et liv" (klump med celler som stortsett kan utvikle seg til ganske mye rart, etter min mening).

Et valg om å ta abort er svært sjelden en lett avgjørelse fra før av, men hvis en er midt i utdanningen, forholdet skranter, eller er i andre situasjoner som fører til at det rett og slett et umulig å forestille seg at et lite barn skal kunne ha det så godt som det fortjener, og få den tiden og kjærligheten det trenger, så er man i sin fulle rett til å kunne ta abort, uten å måtte forsvare det overfor andre som vet hva som er best for akkurat deg.

[Gjest Ikke nå!]

Hei og takk for alle svarene jeg har fått...

Nei, vi er ikke veldig unge og vi har 2 barn fra før! Jeg er trist ja, veldig og det er derfor jeg gruer sånn til dette med følelsene etterpå! Men de faktorene som spiller inn er bl annet en alvorlig sykdom som har preget oss i vår lille familie et par år + det økonomiske som har kommet ut av det... Det er på dette tidspunktet helt umulig både fysisk og psykisk å få dette til...!

Jeg vet jeg kommer til å slite fremover, det bare vet jeg, men jeg bare vet at dette er den riktige avgjørelsen og - ikke med tanke på meg, men med tanke på den lille!

[Gjest Ikke nå!]

Om fosteret i uke 12:

"Det lille fosteret ligner stadig mer på et lite menneskebarn, selv om det ikke er mange centimeter langt. Ansiktet har øyne, nese og munn og nå formes også strupen og stemmebåndene.

Leveren begynner å skille ut galle, som lages i den ferdig formede galleblæren. Både skjoldbruskkjertelen og bukspyttkjertelen er ferdig formet, og bukspyttkjertelen begynner å produsere insulin. Det er fremdeles vanskelig å bestemme barnets kjønn ved ultralyd, men fosteret begynner å vise karakteristiske trekk i de ytre kjønnsorganene. Mye av bevegelsene til fosteret er reflekser, og det tynne hudlaget er veldig sensitivt."

Det er dette som blir tatt av dage i en abort.

Hei!

Jeg skjønner din tankegang, men slike ting er ofte best å holde litt for seg selv i slike sammenhenger som dette! Selv om jeg visste at jeg kom til å få noen svar som dette!

Jeg har vel alltid hatt endel av de samme meningene som deg jeg, og trodde aldri dette ville skje med meg... Ble jeg gravid, skulle jeg ha barnet ja, koste hva det koste ville!

Men du, vet du hva? Noen ganger er det slik at det er for fosterets del at man gjør det, ikke sin egen! Jeg haddesikkert hatt best av å bære frem dette barnet, sånn rent følelsesmessig for meg, men hvis jeg ser litt lenger frem enn det, vet jeg at jeg aldri kunne klart å ta meg av ett barn til nå!

Men meningene dine skal du få ha, og jeg håper aldri du kommer i min situasjon...

[Gjest Det ER et liv.]

Hei!

Jeg skjønner din tankegang, men slike ting er ofte best å holde litt for seg selv i slike sammenhenger som dette! Selv om jeg visste at jeg kom til å få noen svar som dette!

Jeg har vel alltid hatt endel av de samme meningene som deg jeg, og trodde aldri dette ville skje med meg... Ble jeg gravid, skulle jeg ha barnet ja, koste hva det koste ville!

Men du, vet du hva? Noen ganger er det slik at det er for fosterets del at man gjør det, ikke sin egen! Jeg haddesikkert hatt best av å bære frem dette barnet, sånn rent følelsesmessig for meg, men hvis jeg ser litt lenger frem enn det, vet jeg at jeg aldri kunne klart å ta meg av ett barn til nå!

Men meningene dine skal du få ha, og jeg håper aldri du kommer i min situasjon...

Jeg har vært i din situasjon, og valgte annerledes.

Jeg skjønner dine tanker også, men valget ditt vil jeg aldri forstå.

[mil1365380270]

Jeg har vært i din situasjon, og valgte annerledes.

Jeg skjønner dine tanker også, men valget ditt vil jeg aldri forstå.

"Jeg har vært i din situasjon, og valgte annerledes. "

Åh, dere kjenner hverandre godt altså?

[Gjest ikke nå jeg heller]

Ja jeg har tatt abort. Hadde også flere barn fra før og hadde akkurat fått jobb. Barna vi hadde fra før var veldig små, vi hadde dårlig økonomi osv.

Jeg ble gravid med minipille og det var ikke spørsmål egentlig om at vi skulle ta abort. Jeg fikk tatt aborten før fosteret var 6 uker gammelt.

Har omtrent ikke tenkt på aborten unntatt hvis noen skriver om eller snakker om det. Vi har fått et barn til etter aborten og jeg angrer overhodet ikke over valget den gangen.

[Gjest har gjort det.]

Ja, jeg har tatt abort og lever greit med valget mitt selv om det fremdeles (2 år siden) er vondt å tenke på.

Jeg var i en situasjon der det var umulig for meg å få barnet. Det var vondt å måtte ta valget og å gjennomføre aborten, men likevel opplevde jeg avgjørelsen som riktig hele veien.

Jeg var ikke sykemeldt annet enn dagen for selve inngrepet, men hadde et par egenmeldingsdager like i forkant.

Jeg lever med en sorg som kommer og går, men det er en sorg jeg helt fint klarer å leve med. Jeg angrer ikke på valget mitt.

[Gjest nei@nei]

Jeg har tatt abort for 8 år siden.Det var den største feilen i mitt liv.Jeg har angret hver dag siden.Aborten var min livs tabbe....