Svigermorsyndromet 2

[maktesløs]

Leste svigermorsyndromet av S.E.V og syntes det var meget bra! Men, hvordan stiller det seg når mannens svigermor ikke kan gi slipp på datteren sin eller forstå at datteren hennes trossalt er gift, men kan ikke gi slipp på henne og datteren blir sur og grinete når dette blir tatt opp av mannen?Res: datteren blir sur og drar opp til moren sin!((Svigermoren har en sønn. Han giftet seg to år før datteren og resultatet her er at svigermor ikke tåler tryne på svigerdatteren og noe som svigerdatteren så vist ikke legger skjul på å returnere, hvis sjansen byr seg! (Av og til kan jeg jo le av det, men det er faktisk et lite hyggelig problem!!))Problemet begynner faktisk å bli ganske gjeldene her i huset også, og svigermor bor i synsavstand fra hjemmet vårt!! Når jeg las det SEV hadde skrevet tenkte jeg: slik er svigermoren min! Men i tillegg har hun et slags eierforhold til sin datter slik at hun hindrer datteren til å løsrive seg. (har tenkt på om det er jeg som er sjalu, men kan ikke finne at jeg er det)Har nevnt diskret om vi ikke skal flytte en annen plass. Dette har blitt nevnt for svigermor av datteren. Res: svigermor har sagt til ungene at de ikke må flytte, for da blir hun så lei seg dersom mamma og dere flytter fra henne. Problemet mitt er hvordan jeg skal takle dette uten at det ender som med svigerdatteren til svigermor! Noe som antagelig er uunngåelig, trur jeg! Prøv den som vil!! Kan du sende meg et løsningsett på dette problemet! For jeg er ganske maktesløs!mvh t

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Svigermorsyndromet kan slå begge veier, både i forhold til sønn og datter, og deres partnere. Jeg tror du setter fingeren på problemet, nemlig at mor og barn ikke har greid å bryte det sterke båndet de har når løsrivelsen naturlig skal komme. Selv om barnet flytter hjemmefra er det bare ytre sett at det flytter. Innveldig, psyologisk og sosialt er det fortsatt i mors armer. Barnet er på en eller flere måter knyttet til sin mor og moren styrer mer eller mindre barnet.

I ditt tilfelle høres det ut som om moren holder fast på sin datter som "hennes" eiendom (hun må ikke flytte), og at datteren ikke gjør motstand, men godtar dette båndet. Jeg kjenner ikke dere, og kan derfor ikke gå nærmere inn på hva som binder så sterkt. Men jeg mener generelt at et slikt bånd er uheldig.

Generelt er det viktig at du og din partner blir enige om forholdet til svigermor og svigerfar, og til dine foreldre. Allianser mellom generasjonene er uheldig for de unges samliv.

Jeg råder deg til å snakke med din partner om saken. For det første må du fortelle henne hvordan dette virker på deg og hvor uheldig du synes det er for parforholdet. Dernest synes jeg du må kunne spørre henne om hun ser bare positivt på forholdet til moren. Ikke angrip, da blir det bare forsvar og samtalen låser seg.

Du må huske på at din partner aldri vil kunne kutte forbindelsen helt til sitt opphav. Det vil ingen gjøre. Det handler om å få til et forhold som er fritt og ikke blir dominert av den ene eller andre parten. Mange svigersønner (døtre) forlanger at deres partner helt skal kutte ut sine foreldre. Det er dårlig gjort, og helt meningsløst. Det gjelder å få til en balanse.

Det kan være nyttig å bruke en terapeut for å komme i gang med en samtale om disse viktige spørmålene rundt forholdet mor/datter.

[Ares1365380229]

Hvor finner jeg denne artikelen. Er i samme situasjon.

Jeg håper innderli at jeg ikke blir sånn svigermor. Håper det ordner seg.