Typisk mannfolk?

[Gjest alive&kicking]

Like etter fødselen i fjor var han nødt til å hjelpe til. Det var rot over alt i leiligheten. Da jeg kom hjem var mye av tøyet lyseblått og rosa. Jeg fann ikke igjen klær. Fann en bh i sokkeskuffen, en svart sokk sammen med kjøkkenhånklær. Flere av min eplagg lå i hans skap. Det var bare rot og kaos. Jeg tuller ikke det er helt sant. Så om ting skal bli gjort på hans måte så hadde det ikke blitt system på noe som helst skal jeg si deg.

Gjør som meg. Jeg tok bare lommeboka hans jeg og kjøpte meg nye klær!

[Babette]

Jeg vet ikke hva som er typisk mannfolk, men her er en ting jeg ofte har lagt merke til:

Jeg har ofte vært på møter, kurs og konferanser rundt om i landet. Etter at dagens møter/faglige program er unnagjort, blir det som regel en liten pause før middag og den slags.

Da blir det gjerne til at hele gjengen går litt i butikker.

Kvinnene titter litt rundt, og ender opp med klær til seg selv og framfor alt til barn eller barnebarn. Og mannfolka? Jo, de hoier strake veien til nærmeste ølpub, og der benker de seg. Jeg har siger og skriver aldri sett en mann kjøpe klær til småbarn eller reagere på salgsplakater for nedsatt barnetøy.

De kjøper gaver til barna, javisst, men da helst leker eller noe fra sportsbutikk. Ikke klær.

Dette er kanskje konas domene? Er de redd for å kjøpe noe feil i feil størrelse?

Og a propos klær: verken eksen eller min nåværende åpner noensinne døra til mine klesskap. Når jeg bretter sammen tørt tøy etter vask, legger jeg det på plass i skapene hans.

Men aldri omvendt. Han slenger det bare på senga mi. Dette er ingen stor sak, men for moro skyld har jeg spurt ham om hvorfor. Da sier han at han ikke vet hvor det skal ligge. Det ser du straks du åpner døra til skapet, sier jeg. Jeg har egen hylle for truser, for T-skjorter og for treningstøy osv. Men nei.

[Gjest KariKruskakli.]

Vi rydder etter barna har lagt seg, så det er strøkent om morgenen. Kanskje et tips det?

Om du på død og liv skal ha det så ordentlig, så får du gå ut om morgenen og dra på jobb og la ungene og mannen være igjen og se hvordan han løser det da?

Må du roe deg litt da. Det er jo ikke jeg som har klaget.

Det problemet jeg skrev som et eksempel til Sør, er et problem jeg skjelden har, fordi jeg har blitt ganske strukturert med årene.

Det siste du skrev her har jeg jo prøvd da flere ganger. Det går jo det, fordi han trenger ikke være så tidlig på jobb som meg.Mne som oftes ligger alt klart til han. Hvis ikke det gjør det, går det bra også, men altså det blir jo så som så, uten at jeg gidder bråke om at genseren er skitten eller at han ikke har ordnet håret eller den ene sokken er rød og den andre er blå.

Men jeg vil ikke at hun skal komme slik i barnehagen så veldig ofte, så derfor leggerjeg ting til rette for han.

Altså jeg legger alt vi trenger frem kvelden i forveien , fordi jeg ikke har noen tid å miste om morgenen.

Jeg er tidlig oppe, og jeg hater å måtte gå rundt som ei forrvirra høne.

De to største barna våre er så store at de ordner seg selv.

[Gjest alive&kicking]

Jeg vet ikke hva som er typisk mannfolk, men her er en ting jeg ofte har lagt merke til:

Jeg har ofte vært på møter, kurs og konferanser rundt om i landet. Etter at dagens møter/faglige program er unnagjort, blir det som regel en liten pause før middag og den slags.

Da blir det gjerne til at hele gjengen går litt i butikker.

Kvinnene titter litt rundt, og ender opp med klær til seg selv og framfor alt til barn eller barnebarn. Og mannfolka? Jo, de hoier strake veien til nærmeste ølpub, og der benker de seg. Jeg har siger og skriver aldri sett en mann kjøpe klær til småbarn eller reagere på salgsplakater for nedsatt barnetøy.

De kjøper gaver til barna, javisst, men da helst leker eller noe fra sportsbutikk. Ikke klær.

Dette er kanskje konas domene? Er de redd for å kjøpe noe feil i feil størrelse?

Og a propos klær: verken eksen eller min nåværende åpner noensinne døra til mine klesskap. Når jeg bretter sammen tørt tøy etter vask, legger jeg det på plass i skapene hans.

Men aldri omvendt. Han slenger det bare på senga mi. Dette er ingen stor sak, men for moro skyld har jeg spurt ham om hvorfor. Da sier han at han ikke vet hvor det skal ligge. Det ser du straks du åpner døra til skapet, sier jeg. Jeg har egen hylle for truser, for T-skjorter og for treningstøy osv. Men nei.

Hm....jeg må være nokså heldig tror jeg. For mannen min må være høyst utradisjonell. Likevel klager jeg....fy skamme meg.....

[Gjest Sniff]

Jeg vet ikke hva som er typisk mannfolk, men her er en ting jeg ofte har lagt merke til:

Jeg har ofte vært på møter, kurs og konferanser rundt om i landet. Etter at dagens møter/faglige program er unnagjort, blir det som regel en liten pause før middag og den slags.

Da blir det gjerne til at hele gjengen går litt i butikker.

Kvinnene titter litt rundt, og ender opp med klær til seg selv og framfor alt til barn eller barnebarn. Og mannfolka? Jo, de hoier strake veien til nærmeste ølpub, og der benker de seg. Jeg har siger og skriver aldri sett en mann kjøpe klær til småbarn eller reagere på salgsplakater for nedsatt barnetøy.

De kjøper gaver til barna, javisst, men da helst leker eller noe fra sportsbutikk. Ikke klær.

Dette er kanskje konas domene? Er de redd for å kjøpe noe feil i feil størrelse?

Og a propos klær: verken eksen eller min nåværende åpner noensinne døra til mine klesskap. Når jeg bretter sammen tørt tøy etter vask, legger jeg det på plass i skapene hans.

Men aldri omvendt. Han slenger det bare på senga mi. Dette er ingen stor sak, men for moro skyld har jeg spurt ham om hvorfor. Da sier han at han ikke vet hvor det skal ligge. Det ser du straks du åpner døra til skapet, sier jeg. Jeg har egen hylle for truser, for T-skjorter og for treningstøy osv. Men nei.

Babette,- du sier "Jeg har siger og skriver aldri sett en mann kjøpe klær til småbarn eller reagere på salgsplakater for nedsatt barnetøy.

"

Hvis du nå hadde sett en mann som gikk amok i barneklesavdelingen, hva hadde du da tenkt? Det hadde nok virket litt vittig, er jeg redd... Eller?

Hos oss er det også slik at det er meg som styrer med barneklærne,- men jeg hadde nok heller gått på pub med kollegene enn å tråle byen etter klær.

[Babette]

Babette,- du sier "Jeg har siger og skriver aldri sett en mann kjøpe klær til småbarn eller reagere på salgsplakater for nedsatt barnetøy.

"

Hvis du nå hadde sett en mann som gikk amok i barneklesavdelingen, hva hadde du da tenkt? Det hadde nok virket litt vittig, er jeg redd... Eller?

Hos oss er det også slik at det er meg som styrer med barneklærne,- men jeg hadde nok heller gått på pub med kollegene enn å tråle byen etter klær.

Nei, jeg synes ikke det hadde vært vittig å se en mann titte på barnetøy. Vi hadde nok ikke fleipet noe mer med det enn med at de andre gutta foretrakk puben, for å si det sånn.

I de miljøene jeg vanket i i studietida var likestilling i hjemmet en selvfølge. Senere i livet observerer jeg mer av tradisjonell fordeling.

Men i mine private forhold forutsettes likestilling i hjemmet. Der er jeg kompromissløs og tar ingen sjanser.

Derfor har jeg alltid vært skeptisk til menn som kommer rett fra mamma, og da særlig de som har hatt hjemmeværende mor bestandig. Godt å ha noen hjemme mens ungene er små, men hjemmeværende mor til en 19-åring gjør meg skeptisk. Da vet som regel ikke sønnene hvordan vaskemaskinen virker.

Og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt forstår meg på alle kvinnene som sukker over at mannen ikke løfter en finger hjemme. En sånn type ville jeg ALDRI ha flyttet sammen med.

Eller kanskje de er ansvarsfulle i starten og flater ut etter hvert?

[Gjest Kvinne i 2005]

Babette,- du sier "Jeg har siger og skriver aldri sett en mann kjøpe klær til småbarn eller reagere på salgsplakater for nedsatt barnetøy.

"

Hvis du nå hadde sett en mann som gikk amok i barneklesavdelingen, hva hadde du da tenkt? Det hadde nok virket litt vittig, er jeg redd... Eller?

Hos oss er det også slik at det er meg som styrer med barneklærne,- men jeg hadde nok heller gått på pub med kollegene enn å tråle byen etter klær.

Vittig? Ærlig talt, hvilket århundre lever vi i? Er det vittig hvis jeg som dame går på byggmakker og kjøper masse verktøy og materialer på salg også? Eller olje til bilen min?

Jeg syns ikke menn i klesbutikker er vittig/morsomt/flinkt eller rart, men at andre skulle finne det VITTIG, finner jeg ikke vittig men tragisk. Det er da heller ikke uvanlig? På hvilken planet bor egentlig dere som deltar i denne tråden?

[Gjest bebba]

"Alle menn er mammadalter, det finnes ikke unntak"

Ikke enig i det der nei.

Tror like så gjerne det kan være kvinner som er mammadalter. Jeg er avhengig av å ringe å skravle med moren min med gjevne mellomrom. Brødrene mine ringer aldri. Det er moren min som må ringe dem.

Mannen min ringer heller aldri til moren sin. Det er hun som må ringe.

Ja det er typisk, mammaene ringer for å høre hvordan de små guttene har det. *sukk* og jeg har ingen gutt å ringe til, bare jenter som ringe meg.

[Gjest Sniff]

Vittig? Ærlig talt, hvilket århundre lever vi i? Er det vittig hvis jeg som dame går på byggmakker og kjøper masse verktøy og materialer på salg også? Eller olje til bilen min?

Jeg syns ikke menn i klesbutikker er vittig/morsomt/flinkt eller rart, men at andre skulle finne det VITTIG, finner jeg ikke vittig men tragisk. Det er da heller ikke uvanlig? På hvilken planet bor egentlig dere som deltar i denne tråden?

Jeg lever på en planet hvor det er svært uvanlig at mannfolk interesserer seg for barneklær. Det sier jo selv Babette, ikke sant?

[Gjest KariKruskakli.]

Ja det er typisk, mammaene ringer for å høre hvordan de små guttene har det. *sukk* og jeg har ingen gutt å ringe til, bare jenter som ringe meg.

Ja, akkurat slik er det.

Mødrene er bekymret for hvordan sønnene deres har det.

Jeg tror det kan komme av at sønnene er mer uselvstendig som små, og derfor har vi vel en tendens til at vi tror det fortsetter slik.Men jeg har ikke inntrykk av de egentlig ønsker den formen for misforstått omsorg.

Det er nok heller slik at mødrene har et kontrollbehov overfor sine sønner, enn at sønnene er mammadalter.

.

Jeg skal passe meg veldig for ikke å bli slik.

Sønnen min har alltid vært veldig uselvstendig i forhold til storesøsteren.

Noe som jeg sikkert har en god del skyld i selv, da han har vært veldig mye syk, og jeg har synes synd på han og passet på han og dullet alt for mye.

Jeg har forsøkt å sjerpe meg, og jeg ser stor fremgang.

Nå smører han matpakke selv, husker gymtøy helt av seg selv, husker vitaminer osv.

Så sør har nok rett i at ikke alt er genetisk, men mye er det nok også.

[Babette]

Ja, akkurat slik er det.

Mødrene er bekymret for hvordan sønnene deres har det.

Jeg tror det kan komme av at sønnene er mer uselvstendig som små, og derfor har vi vel en tendens til at vi tror det fortsetter slik.Men jeg har ikke inntrykk av de egentlig ønsker den formen for misforstått omsorg.

Det er nok heller slik at mødrene har et kontrollbehov overfor sine sønner, enn at sønnene er mammadalter.

.

Jeg skal passe meg veldig for ikke å bli slik.

Sønnen min har alltid vært veldig uselvstendig i forhold til storesøsteren.

Noe som jeg sikkert har en god del skyld i selv, da han har vært veldig mye syk, og jeg har synes synd på han og passet på han og dullet alt for mye.

Jeg har forsøkt å sjerpe meg, og jeg ser stor fremgang.

Nå smører han matpakke selv, husker gymtøy helt av seg selv, husker vitaminer osv.

Så sør har nok rett i at ikke alt er genetisk, men mye er det nok også.

Men ofte ser man at samboer/kone tar over der mamma slapp taket, og har en omsorgsrolle overfor mannen som ligner veldig på morsrollen.

Jeg kunne i alle fall med letthet ramse opp rundt 10 par som er veldig mor og sønn.

[Gjest KariKruskakli.]

Men ofte ser man at samboer/kone tar over der mamma slapp taket, og har en omsorgsrolle overfor mannen som ligner veldig på morsrollen.

Jeg kunne i alle fall med letthet ramse opp rundt 10 par som er veldig mor og sønn.

Ok da.Skal ikke skjære alle over en kam.

Min mor ringer til meg og jeg til henne mer for sånn vennineprat.

Hun ringer til brødrene mine (spesielt til han broren min som bor alene) og stiller mange slitsomme spørsmål.

Jeg har inntrykk av at han blir drittlei av alle bekymringene hennes.

Dessuten har hun en tendens til å ville innrede leiligheten hans når hun er der på besøk,kjøper masse dilldall osv. Minner han på at han må huske å vanne blomster osv.

Herregud, han er snart 35, er skilt og har ansvaret for datteren sin annehver uke. Han greier seg veldig fint, og har aldri bedt om dette maset.

[Gjest bebba]

Ja, akkurat slik er det.

Mødrene er bekymret for hvordan sønnene deres har det.

Jeg tror det kan komme av at sønnene er mer uselvstendig som små, og derfor har vi vel en tendens til at vi tror det fortsetter slik.Men jeg har ikke inntrykk av de egentlig ønsker den formen for misforstått omsorg.

Det er nok heller slik at mødrene har et kontrollbehov overfor sine sønner, enn at sønnene er mammadalter.

.

Jeg skal passe meg veldig for ikke å bli slik.

Sønnen min har alltid vært veldig uselvstendig i forhold til storesøsteren.

Noe som jeg sikkert har en god del skyld i selv, da han har vært veldig mye syk, og jeg har synes synd på han og passet på han og dullet alt for mye.

Jeg har forsøkt å sjerpe meg, og jeg ser stor fremgang.

Nå smører han matpakke selv, husker gymtøy helt av seg selv, husker vitaminer osv.

Så sør har nok rett i at ikke alt er genetisk, men mye er det nok også.

Denne omsorgen er positiv selvom noen synes av og til at den er for mye. Ingen finner helt den gylne mellomveien, og selvfølgelig kan ikke voksne menn innrømme at de liker denne dullingen, selvom de kanskje gjør det innerst inne. I hvert fall ville de ikke unnvært største parten av mors omsorg.

[Gjest Karikruskakli.]

Denne omsorgen er positiv selvom noen synes av og til at den er for mye. Ingen finner helt den gylne mellomveien, og selvfølgelig kan ikke voksne menn innrømme at de liker denne dullingen, selvom de kanskje gjør det innerst inne. I hvert fall ville de ikke unnvært største parten av mors omsorg.

Men da kommer vi nok ikke utenom det som Sør egentlig sier at det er tillært. Ihvertfall noe av det. Han får få litt rett der da.

For vi må nok innrømme begge to at vi har litt skyld selv da.

Hvis vi duller mer med guttene enn med jentene, får vi svigerdøtre som irriterer seg like mye, som vi gjør.

Så spørs det da om det egentlig er så positivt?

Ser jo at jeg har lettere for å be datteren min om hjelp enn sønnen min. Ikke bare fordi han har vært mye syk,men også fordi hun er lettere å be, og fordi hun er raskere og flinkere til å se hva som skal gjøres.

Det er lett å gå i den fellen. For selv om en del av det er genetisk, så gjør vi det jo enda verre ved å tenke slik.

Og når de er over 40, så er det umulig å gjøre noe med det.

[Gjest bebba]

Men da kommer vi nok ikke utenom det som Sør egentlig sier at det er tillært. Ihvertfall noe av det. Han får få litt rett der da.

For vi må nok innrømme begge to at vi har litt skyld selv da.

Hvis vi duller mer med guttene enn med jentene, får vi svigerdøtre som irriterer seg like mye, som vi gjør.

Så spørs det da om det egentlig er så positivt?

Ser jo at jeg har lettere for å be datteren min om hjelp enn sønnen min. Ikke bare fordi han har vært mye syk,men også fordi hun er lettere å be, og fordi hun er raskere og flinkere til å se hva som skal gjøres.

Det er lett å gå i den fellen. For selv om en del av det er genetisk, så gjør vi det jo enda verre ved å tenke slik.

Og når de er over 40, så er det umulig å gjøre noe med det.

Jeg bryr meg egentlig veldig lite om sør har rett eller ikke, i den forstand at jeg bryr meg ikke så mye om hva er tillært og hva er biologisk. Hvor går grensen derimellom osv? Jeg tror at det går an å gjøre noe med atferd uansett. For en stund siden ville vi ikke se på biologi og gener i det hele tatt, nå strømmer det inn med undersøkelser om genetikk og biologi som var fyfy å snakke om før. Jeg ser at sør ikke er tilhenger av den siden, og det er greit for meg. Jeg jobber hele tiden med atferd, og vet hvor komplisert det er og at det finnes ikke noe rett og galt. Derfor liker jeg å diskutere det, og gjerne ikke for høytidelig hele tiden.

[IngenLurerDenneGutten]

Jeg bryr meg egentlig veldig lite om sør har rett eller ikke, i den forstand at jeg bryr meg ikke så mye om hva er tillært og hva er biologisk. Hvor går grensen derimellom osv? Jeg tror at det går an å gjøre noe med atferd uansett. For en stund siden ville vi ikke se på biologi og gener i det hele tatt, nå strømmer det inn med undersøkelser om genetikk og biologi som var fyfy å snakke om før. Jeg ser at sør ikke er tilhenger av den siden, og det er greit for meg. Jeg jobber hele tiden med atferd, og vet hvor komplisert det er og at det finnes ikke noe rett og galt. Derfor liker jeg å diskutere det, og gjerne ikke for høytidelig hele tiden.

" og gjerne ikke for høytidelig hele tiden"

Er det helt sikkert det?;-)

[Gjest bebba]

" og gjerne ikke for høytidelig hele tiden"

Er det helt sikkert det?;-)

Nei, jeg er egentlig dødsens alvorlig hele tiden. Du har vel merket det, ikke sant.

[Gjest Kanskje du skulle...]

Kanskje du skulle begynne velge deg partner ut fra de evnene du etterlyser i dette innlegget?

[Gjest KariKruskakli.]

Jeg bryr meg egentlig veldig lite om sør har rett eller ikke, i den forstand at jeg bryr meg ikke så mye om hva er tillært og hva er biologisk. Hvor går grensen derimellom osv? Jeg tror at det går an å gjøre noe med atferd uansett. For en stund siden ville vi ikke se på biologi og gener i det hele tatt, nå strømmer det inn med undersøkelser om genetikk og biologi som var fyfy å snakke om før. Jeg ser at sør ikke er tilhenger av den siden, og det er greit for meg. Jeg jobber hele tiden med atferd, og vet hvor komplisert det er og at det finnes ikke noe rett og galt. Derfor liker jeg å diskutere det, og gjerne ikke for høytidelig hele tiden.

Vi har begge rett.

Man kommer ikke utenom begge deler.

Er det ikke slik at det er flest gutter som har begge Adhd også?

Mener og ha lest det, men mulig jeg husker feil.

[Gjest bebba]

Vi har begge rett.

Man kommer ikke utenom begge deler.

Er det ikke slik at det er flest gutter som har begge Adhd også?

Mener og ha lest det, men mulig jeg husker feil.

Ja det er rett, gutter er overrepresentert i alle slike sammenhenger.