Typisk mannfolk?

[Gjest KariKruskakli.]

Men hun får vel neppe varig mén av å ha forskjellig farge sokker på?

Jeg blir kritisert opp, ned og i mente fordi jeg er feminist (= for likestilling), men dette er faktisk ikke et likestillings-problem (i utgangspunktet), men et problem om uenighet om "hvor rent er rent".

Med vennlig hilsen

Nei, du blir ikke kritisert av meg for at du er for likestilling.

Det er jeg også.

Jeg vil bare frem til at meninger man har ikke alltid er like lett å få til i praksis.

Da får man bare svelge noen kameler, og finne den løsningen som er best for seg.

Jeg kom til et punkt hvor jeg bare måtte innse at likestilling var plent umulig å få til hjemme.

[Ade|ina]

Det er ganske mange som har denne problematikken, og jeg synes det er deilig å bo bare kvinner i leiligheten og aldri komme til doringen oppe.

"Det er ganske mange som har denne problematikken"

Jeg sikter selvsagt da til om dolokket skal være oppe eller nede. Mener du det var et problem for deg - i og med du sier det er deilig at dere bare er kvinner under samme tak.

Si du tøyser da, ingen bryr seg vel om sånne filleting?

[Sør]

Nei, du blir ikke kritisert av meg for at du er for likestilling.

Det er jeg også.

Jeg vil bare frem til at meninger man har ikke alltid er like lett å få til i praksis.

Da får man bare svelge noen kameler, og finne den løsningen som er best for seg.

Jeg kom til et punkt hvor jeg bare måtte innse at likestilling var plent umulig å få til hjemme.

Det er som man velger.

Men som sagt, dette handler mer om at den ene personen mener det er skadelig å ha forskjellig farge sokker på i barnehagen, mens den andre ser litt stort på slikt.

Så lenge man ikke snakker om omsorgssvikt så bør det være plass for begge deler.

Med vennlig hilsen

[Gjest KariKruskakli.]

Moren skal ikke være mer følsom enn faren, men det er et faktum at det er ganske ofte slik.

I dette tilfellet i hovedinnlegget har jeg følelsen av at han ikke har bestemt seg for at han vil ha klærne til barna skitne. Jeg tror heller at han ikke tar ansvar siden han vet at hun gjør det. Hvis hun hadde forsvunnet helt hadde han kanskje måttet velge standard, og hva hadde han valgt da?

Vet du, jeg tror egentlig ikke det er viljen det går på heller jeg.

Men at menn og kvinner er forskjellig.

[Gjest en mamma i nord]

"Jeg gir opp snart å be ham om hjelp like greit å gjøre ting selv enn at det skal bli sånne irritasjoner."

Tror nøkkelen ligger i setningen du skrev ovenfor. Du betrakter husarbeidet som ditt ansvar og at han hjelper deg hver gang han gjør noe i huset. Hva med å ha likt ansvar?

Av og til kan det til og med være godt for helsa å senke forventingsnivået til hvor perfekt et hus skal være. )

Skjønner ikke helt dette med at det er damer som heller gjør husarbeidet "selv". Da har vi jo sagt at det egentlig er vår jobb. Jeg synes manfolk også kan gjøre husarbeidet "selv".

[Gjest KariKruskakli]

Det er som man velger.

Men som sagt, dette handler mer om at den ene personen mener det er skadelig å ha forskjellig farge sokker på i barnehagen, mens den andre ser litt stort på slikt.

Så lenge man ikke snakker om omsorgssvikt så bør det være plass for begge deler.

Med vennlig hilsen

Blås i sokkene. Det er ikke det viktigste for meg, og jeg tror bare barnehagepersonellet tar det humoristisk, så lenge det ikke skjer hver dag.

Men likevel, så er det ikke så enkelt som du skal ha det til. Det kan jeg skrive under på.

Jeg har tre aktive barn i forskjellige aldre, og en mann som er den største rotekoppen.

Jeg hadde en periode jeg var så sliten, at jeg var i ferd med å bli deprimert.Skulle jeg ha senket kravene til hans nivå, hadde det også gjort meg deppa.

jeg har kommet over det, fordi jeg har funnet en løsning på det.

Jeg klarer ikke å få til det du mener er riktig.Nemlig jobbe fullt og dele på hus og barn. Jeg har virkelig prøvd i flere år.

Jeg ser på broren min som er en helt annen type enn mannen min og skjønner at det skal være mulig.

Men altså det er ikke det for alle.

(Nå skeiner jeg litt ut kanskje og beveger litt tilbake til en annen debatt)

[Sør]

Vet du, jeg tror egentlig ikke det er viljen det går på heller jeg.

Men at menn og kvinner er forskjellig.

Hallo?

ALLE er forskjellige!

Problemstillingen er den samme om det var to kvinner eller to menn som bor sammen.

Ja, selvsagt er det forskjeller i kjønnsrollemønsterene, men de er tillærte. Ergo kan de avlæres, om så var.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Blås i sokkene. Det er ikke det viktigste for meg, og jeg tror bare barnehagepersonellet tar det humoristisk, så lenge det ikke skjer hver dag.

Men likevel, så er det ikke så enkelt som du skal ha det til. Det kan jeg skrive under på.

Jeg har tre aktive barn i forskjellige aldre, og en mann som er den største rotekoppen.

Jeg hadde en periode jeg var så sliten, at jeg var i ferd med å bli deprimert.Skulle jeg ha senket kravene til hans nivå, hadde det også gjort meg deppa.

jeg har kommet over det, fordi jeg har funnet en løsning på det.

Jeg klarer ikke å få til det du mener er riktig.Nemlig jobbe fullt og dele på hus og barn. Jeg har virkelig prøvd i flere år.

Jeg ser på broren min som er en helt annen type enn mannen min og skjønner at det skal være mulig.

Men altså det er ikke det for alle.

(Nå skeiner jeg litt ut kanskje og beveger litt tilbake til en annen debatt)

Men INGEN har noensinne påstått det du hevder at "vi" påstår.

Det kan godt være at mannen din er verdens største rotekopp, og at ungene hadde sultet ihjel hvis han skulle passe dem. Men det er pga han (individuelt) og IKKE fordi han er mann.

Det du nevner med din bror beviser jo nettopp at dette ikke handler om kjønn, men mer om at mannen din ikke kan/vil gjøre det du mener er nødvendig.

Med vennlig hilsen

[Gjest kariKruskakli.]

Nei, men man får det slik hvis man utroper seg til "renholdsekspert" - uansett om det er mannen eller kvinnen som gjør det.

Samme som hvis jeg skulle påberope meg alt vedr. bilen. Da ville selvsagt min samboer følt at det overhodet ikke var hennes ansvar.

Med vennlig hilsen

Det høres så riktig ut det du sier, men bare så forbasket vanskelig å få til.

Jeg bare vet at hvis jeg hadde streiket, og sluttet være renholdsekspert, så hadde det ikke skjedd noe allikevel.

Han har ikke tatt over. Det vet jeg.

[Osiris]

Selv om jeg er mann, ser jeg at badet ser penere og mer innbydende ut med doringen nede. Nå har jeg drevet i rørlegger / sanitær-bransjen, men jeg tror de fleste er enige i det, egentlig.

Og vi menn bruker jo daglig toalettet med ringen nede også, når vi driter. Så det er flere grunner til at det greieste er at ringen ligger nede.

Uten at det dermed er et (stort) problem at den står oppe innimellom.

Jeg greier ikke å hisse meg opp over at noen lar doringen stå oppe. Hvorfor i all verden er det viktig?

[Gjest søk hjelp]

Har prøvd i flere år men det skjer svært liten forbedring. Vet ikke om det kommer av at han aldri måtte gjøre noe hjemme som barn. Moren hans har alltid dullet og dallet med ham og hun vasket klærne hans lenge etter han flyttet hjemmefra. Egentlig er han snill på mange måter men dette gjør forholdet vårt dårlig.

Syns du bør bestille time på familierådgivningskontor og ta opp problemene der. Har han blitt så bortskjemt i oppveksten sin, tror jeg det kan være lurt av dere å søke faglig hjelp for å få til et mer jevnbyrdig forhold.

[Sør]

Det høres så riktig ut det du sier, men bare så forbasket vanskelig å få til.

Jeg bare vet at hvis jeg hadde streiket, og sluttet være renholdsekspert, så hadde det ikke skjedd noe allikevel.

Han har ikke tatt over. Det vet jeg.

Fordi han nå har vært trent årevis til å tenke at det er ditt ansvar - både hos deg (og sikkert hjemme hos mor, før det). Ergo kan du ikke forvente at han skal føle "eierskap til problemstillingen" i løpet av en måned eller 3.

Dette krever bevisstgjøring - rett og slett rasjonell diskusjon, og at "nå går vi bevisst inn for å endre oss begge to". Det gjelder vanligvis begge.

Med vennlig hilsen

[Gjest ingen skilsmissegrunn]

Jeg greier ikke å hisse meg opp over at noen lar doringen stå oppe. Hvorfor i all verden er det viktig?

Nettopp.

[Gjest KariKruskakli.]

Hallo?

ALLE er forskjellige!

Problemstillingen er den samme om det var to kvinner eller to menn som bor sammen.

Ja, selvsagt er det forskjeller i kjønnsrollemønsterene, men de er tillærte. Ergo kan de avlæres, om så var.

Med vennlig hilsen

Jada, men hvor mye tid skal man bruke på å lære det?

En eller annen gang må man innse at det ikke går.

Ihvetfall ikke her i gården.

[Gjest KariKruskakli.]

Men INGEN har noensinne påstått det du hevder at "vi" påstår.

Det kan godt være at mannen din er verdens største rotekopp, og at ungene hadde sultet ihjel hvis han skulle passe dem. Men det er pga han (individuelt) og IKKE fordi han er mann.

Det du nevner med din bror beviser jo nettopp at dette ikke handler om kjønn, men mer om at mannen din ikke kan/vil gjøre det du mener er nødvendig.

Med vennlig hilsen

Joda, jeg prøver bare å fortelle deg at man må finne sine egne løsninger.

Jeg har i en tidligere debatt fått inntrykk, av at det fantes bare en løsning.

[Gjest KariKruskakli.]

Fordi han nå har vært trent årevis til å tenke at det er ditt ansvar - både hos deg (og sikkert hjemme hos mor, før det). Ergo kan du ikke forvente at han skal føle "eierskap til problemstillingen" i løpet av en måned eller 3.

Dette krever bevisstgjøring - rett og slett rasjonell diskusjon, og at "nå går vi bevisst inn for å endre oss begge to". Det gjelder vanligvis begge.

Med vennlig hilsen

Hans mor tilhørte generasjonen som kjempet for likestilling.

I følge mannen min var hun tidligere veldig opptatt av det.

Ett eller annet må ha skjedd med henne, for nå er hun så for alle kvinner som er hjemme med barna noen år.De er liksom så fornuftige.

Men så skifter hun mening, like fort så andre skifter sokker da.

[Gjest en mamma i nord]

Sukk ja. Nå er jo jeg enslig da, så jeg trenger ikke å iritere meg over sånt. Men dersom jeg får en ny mann inn i hjemmet her så tror jeg det må bli en sånn selvstendig type som gjør husarbeidet selv, også kan jeg hjelpe han litt av og til. Men dersom han ikke blir fornøyd med utførelsen så tror jeg ikke at jeg gidder, da kan han heller gjøre det selv.

[Sør]

Joda, jeg prøver bare å fortelle deg at man må finne sine egne løsninger.

Jeg har i en tidligere debatt fått inntrykk, av at det fantes bare en løsning.

Nei, ingen har påstått at det bare finnes én løsning.

Tvertimot - hele poenget med likestilling er jo nettopp at man skal kunne finne den løsningen som er best, uavhengig av hvilket kjønn man har.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Jada, men hvor mye tid skal man bruke på å lære det?

En eller annen gang må man innse at det ikke går.

Ihvetfall ikke her i gården.

Det går sannsynligvis ikke, så lenge det er lettere for ham å la deg gjøre jobben...

Med vennlig hilsen

[Sør]

Hans mor tilhørte generasjonen som kjempet for likestilling.

I følge mannen min var hun tidligere veldig opptatt av det.

Ett eller annet må ha skjedd med henne, for nå er hun så for alle kvinner som er hjemme med barna noen år.De er liksom så fornuftige.

Men så skifter hun mening, like fort så andre skifter sokker da.

Men mannen kan vel tenke selv, uansett hva moren hans måtte mene om det denne uken?

Med vennlig hilsen