Samboer som ikke er pappa til min sønn

[millu]

Hei! Jeg har en sønn på 6 år, hvor pappan hans og jeg flyttet fra hverandre når vår sønn var 3 år. Vi har et kjempegodt forhold i dag,og har ingen som helst problemer med å samarbeide om vår sønn, som vi har annenhver uke. Pappan har ny kjæreste og har bodd sammen med henne i snart 1 år.Hun er veldig søt og vi to har også et bra forhold.Hun er flink med Jonas virker det som. Jeg har også kjæreste, og han har akkurat flyttet inn hos oss.Det er vel her det begynner å bli litt vanskelig og vondt for meg. Jeg har et åpent forhold til minn sønn,og spør han ofte hva han tenker om mammas nye kjæreste, og også det at han har flyttet inn sammen med oss.Han sier ike så mye bortsett fra at det er helt ok, men jeg merker at han har blir litt innpåsliten og krever mye mer oppmerksomhet nå enn før. Føler vel at han er litt tverr, og at han skal ha oppmerksomhet hele tiden. Det er vel kanskje vanlig, mulig at han prøver å sikre seg sin plass i det nye hjemmet. Jeg vet ikke helt..... Men jeg trenger noen råd på hva evt. vi kan gjøre for at han skal føle seg trygg. Er det noe spesielt jeg kan gjøre som mamma, eller min kjæreste og jeg sammen, eller rett og slett som min kjæreste kan gjøre sammen eller for min sønn?

[Lillemus]

Sørg for litt tid alene med sønnen din og kanskje kan samboeren din og gutten også finne på noe alene sammen? Hvis de to er godt kjent da, hvis det er ganske nytt så gi gutten tid til å bli kjent med ham først.

[jepady]

Sørg for litt tid alene med sønnen din og kanskje kan samboeren din og gutten også finne på noe alene sammen? Hvis de to er godt kjent da, hvis det er ganske nytt så gi gutten tid til å bli kjent med ham først.

Støtter meg til "lillemus" her altså.

Bruk tid med han. Ser din nye kjæreste problemet?

Reaksjeon mønsteret til din sønn er ikke så merkelig. Du og han har jo bodd for dere selv i 3 år da, at han er litt skeptisk/sjalu på den nye personen som du gi oppmerksomhet vill jeg nesten si er at sunnhetstegn. Normalt å vise at man vill bli sett og kreve oppmerksomhet liksom

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Ting tar tid, også for barn. Du sier at din kjæreste akkurat har flyttet inn til dere. Da er det helt normalt at din sønn angriper mannen på sin måte, dvs. bruker barnets måte å føle seg frem på.

Jonas trenger tid til å teste om mannen er snill, og om han liker ham. Og så må Jonas få tid til å bli bedre kjent med ham, slik at de kanskje etter hvert kan bli venner. Mannen skal ikke erstatte faren. Det kan du stadig bekrefte til Jonas.

Mange foreldre pusher ungene sine til å få denne prosessen til å bli så smertefri og rask som mulig. Ikke gjør det. Du får mer igjen om du

lar barnet få gjøre dette i sitt tempo.

Du kan legge til rette for at det kan bli en god relasjon mellom Jonas og stefaren, ved å snakke med Jonas, uten å presse deg på, og ved å ha det hyggelig hjemme når dere 3 er sammen.

Men det er viktig at din kjæreste også tar initiativ til å prate med gutten og kanskje spiller spill med ham eller gjør noe utendørs sammen, i svømmehallen, på fisketur, skogtur, fotballkamp etc.

[iben77]

Kjære millu!

Kjenner til situasjonen. Min sønn er fem og min mann og jeg ble samboere da sønnen min fylte to år. det beste rådet jeg kan gi til dere som er i en ny fase av livet er; SNAKK SAMMEN! Vær så snill å ikke undervurder hva sønnen din forstår av situasjonen og hva han evenuellt tenker om sin nye situasjon. Ikke gå bak ryggen på han, eller prøve å "skjerme" han me å trø varsomt. Snakk og diskuter med din sønn, både du og samboeren din, og pappan til sønnen din også, for den saks skyld!! Spør hvordan han har det? Hva han tenker på? Hva han synes om endringene? Spør han hva han synes er best og hvordan dere skal få det mest mulig trivelig hjemme hos dere. Inkluder sønnen din!! Men ikke overtolk eller lag fler problemer enn de som er. Selvfølgelig reagerer sønnen din på noe som er nytt og annerledes. Ikke bekymre deg så mye. Man skal leve og ha det godt.