Om inkonsekvenser i normeringen av det norske språk (for spesielt interesserte)

[Jeg er en annen]

Det er lov å skrive skuldra, men ikke skuldera; derimot er det ikke lov å skrive søstra, bare søstera. Noen som veit om en god grunn til dette, eller er det bare Norsk språkråd som er inkonsekvente?

[citoyen]

Spør språkrådet. De kan nok svare best. De er ganske kjappe med å svare på henvendelser.

[Gjest Kvinne78]

Hvis du spør språkrådet, kan du godt referere svaret her. Jeg ble nysgjerrig nå.

[Gjest Timari]

jøss det var jeg ikke klar over men så er det lenge siden jeg har hatt rettskrivning på skolen da. blir jo ikke rettet om man skriver dette på universitetet.

[flisa]

Trodde ikke man kunne skrive søstera? - - - har jeg aldri sett.

Men i følge ordboka har du jo rett. I alle fall heter det søstre og skuldre! .)

og det er mulig at det er noe med at det er en søster med to skuldre - eller noe sånt?

Jeg har alltid forundret meg over hvorfor det heter et PAR bukser jeg!

[Jeg er en annen]

Trodde ikke man kunne skrive søstera? - - - har jeg aldri sett.

Men i følge ordboka har du jo rett. I alle fall heter det søstre og skuldre! .)

og det er mulig at det er noe med at det er en søster med to skuldre - eller noe sånt?

Jeg har alltid forundret meg over hvorfor det heter et PAR bukser jeg!

Dette med et par bukser har jeg aldri tenkt på, men du har jo helt rett. Dette er vel en form for muntlig uttrykk som etter hvert har blitt etabler i språket, og disse kan ofte vaære ganske ulogiske.

Når det gjelder søstera/skuldra vil jeg tro dette kommer av en bevisst normering Språkrådet har ofretatt, derfor syns jeg inkonsekvensen er merkelig. Jeg har sendt e-post til dem, så får man se.

[gullfisk]

Trodde ikke man kunne skrive søstera? - - - har jeg aldri sett.

Men i følge ordboka har du jo rett. I alle fall heter det søstre og skuldre! .)

og det er mulig at det er noe med at det er en søster med to skuldre - eller noe sånt?

Jeg har alltid forundret meg over hvorfor det heter et PAR bukser jeg!

Et par bukser og et par briller, det har noe med at det liksom er to. Det er slik i mange språk (engelsk: glasses, a pair of trousers = flertall)

Jeg vet at på flere språk er saks også flertall. Det må komme fra VELDIG gammelt av.

[citoyen]

Dette med et par bukser har jeg aldri tenkt på, men du har jo helt rett. Dette er vel en form for muntlig uttrykk som etter hvert har blitt etabler i språket, og disse kan ofte vaære ganske ulogiske.

Når det gjelder søstera/skuldra vil jeg tro dette kommer av en bevisst normering Språkrådet har ofretatt, derfor syns jeg inkonsekvensen er merkelig. Jeg har sendt e-post til dem, så får man se.

"Dette er vel en form for muntlig uttrykk som etter hvert har blitt etabler i språket, og disse kan ofte vaære ganske ulogiske."

Begreper går ikke fra å være "muntlig" til å bli "etablert i språket". Det muntlige språket er det primære ("egentlige") språket, skriftspråket er sekundært og basert på det muntlige (i en normert og gjerne litt forenklet form).

Det du tenker på er idiomer, som er muntlige uttrykk både før og etter etablering. De kan kanskje virke ulogiske, men har som regel et logisk opphav.

[Jeg er en annen]

Hvis du spør språkrådet, kan du godt referere svaret her. Jeg ble nysgjerrig nå.

Svar fra Språkrådet:

From:

To:

Subject: Spør Språkrådet

Date sent: Mon, 10 Jan 2005 17:47:42 +0100

> 1:Emne: inkonsekvent språknormering?

> 2:Hvordan har det seg at det er lov å skrive "skuldra", men ikke

"skuldera" -- mens det derimot ikke er lov å skrive "søstra", bare

"søstera"?

> 3:Navn/namn:

> 4:E-postadresse: ***********

>

Svar:

Dette var et spørsmål som vitner om god observeringsevne.

Dessverre kan jeg bare gi et halvgodt svar.

Systemet med ulike regler for bøyning av "skulder" og "søster" går

helt tilbake til 1938-rettskrivningen, så vidt jeg kan se. Det er også

forskjell i flertall, som du kanskje vet, og det gjelder et liknende

skille i bøyning mellom de to ordene også på nynorsk.

I de dokumentene jeg har for hånden, har jeg dessverre ikke funnet

noen klar og konkret begrunnelse for hvorfor reglene ble satt slik.

For å svare klart på det måtte en trolig ha gjort et lite

språkhistorisk

forskningsarbeid, som jeg dessverre ikke har tid til her og nå.

Men hunkjønnsord som slutter på -er, er det ikke så mange av i

norsk, og slektskapsordene "datter" og "søster" (som skal bøyes

på samme måte) stod i en gruppe for seg alt i gammelnorsk.

Fortsatt kan tonemet (tonelaget) skifte fra entall til flertall av

disse

ordene i norsk talemål. Og i forlengelsen av dette vil jeg anta at

også full form i bestemt entall ("søstera", "dattera") er vanligere ved

disse ordene enn ved andre, liknende, altså at mange faktisk vil si

"skuldra" (med sammentrekking), men "søstera" (uten).

Dessverre har jeg ikke anledning til å finne fram til materiale som

dokumenterer dette siste.