Hvis foreldrene deres hadde bestemt hva dere skulle bli. hva hadde dere blitt?

[Gjest Timari]

mamma hadde (eller har) et stort ønske om at jeg skal bli sykepleier. Førskolelærer kunne hun også tenke seg. Faren min ville at jeg skulle bli lærer. Nå studerer jeg spesped.

Hva med deres foreldre?

[Gjest karikruskakli.]

Datteren min skal få bestemme selv. Jeg vil bare gi råd.

Hun går bare 1 året på ungdomskolen, men vet allerede hvilken videregående hun vil inn på.

Jeg tror ikke jeg har så mye jeg skulle ha sagt der nei.

[fei1365380229]

Nei, det tror jeg ikke var så nøye bare det var en høgskole/universitetsutdannelse. Det eneste mamma rådet meg til ikke å bli var sykepleier.

[MsSophie]

Advokat.

[tonie]

Jeg kan ikke huske at moderen hadde noen store planer for meg, annet enn at jeg måtte bli godt gift.

[carma]

De hadde vel ingen formening om hva jeg skulle bli, men jeg måtte krangle meg til å få begynne å studere musikk.

I dag er de 100% enige i at det var riktig vei for meg.

[Line]

Jeg har aldri hørt dem ønske at jeg skulle bli noe som helst spesielt.

Jeg trives veldig godt i helsesektoren, og ender nok opp der med tid og stunder. Jobber der nå og.

I mens studerer jeg noe som jeg er er temmelig sikker på at jeg aldri kommer til å fullføre, men det er det bare tida som vil vise.

For meg er det viktig med daglig kontakt med mennesker, og følelsen av å gjøre noe som settes pris på både av andre og meg selv.

Mamma er/var sykepleier, og pappa jobber i møbelbransjen.

[merivad]

Bestemor ville jeg skulle bli sykepleier...det var bare så vidt jeg unngikk å la hennes ønske gå i oppfyllelse.

Mor og far hadde ingen plan for meg, kun at jeg skulle få meg en god utdanning og vente med å gifte meg til jeg var voksen.

Jeg giftet meg dessverre alt for ung, bare 21 år, så der hørte jeg ikke på foreldrene mine. Det skar seg etter 8-9 år.

Jeg har fått meg en utdannelse og jobber nå innenfor rettssystemet.

[Gjest malun]

Foreldrene mine har aldri uttrykt noe ønske eller formening om hva jeg burde bli.

De eneste karriererådene de alltid ga meg under oppveksten, var "sørg for å få deg en utdanning så du kan stå på egne bein", "velg noe du trives med" og "gjør ditt beste".

Utmerkede råd - som jeg har fulgt! ;o)

[serendipity]

Det tror jeg aldri at jeg har hørt noe om. Bare at det var viktig at jeg gjorde noe jeg trivdes med. Mamma er rådgiver og pappa er kontorrotte, emn egentlig med en yrkesutdannelse som han drev med i flere år.

[Gjest rutangis netu]

Aner ikke! De har aldri fortalt meg eller gitt meg inntrykk av at de hadde spesielle ønsker på mine vegne.

[Sør]

*ler*

Mine foreldre hadde aldri kommet med noen slike forslag, og hadde aldri forventet at jeg skulle lytte til dem uansett.

Med vennlig hilsen

[Lucretia]

Vel. Faren min er nok mest opptatt av at vi, døtrene hans, får en jobb som er godt betalt. Han brukte en gang ordene "tannhjul og smøring", og mente jeg måtte få en tannhjul jobb.

Studerer idag geologi, som faktisk var et forslag fra ham, men det var bare et forslag han slang ut i luften da jeg spurte om råd etter å ha begynt på et par studier som var feil for meg. Ikke noe han har "planlagt for meg". Trives nå

Nå er han gift med en sykepleier/forfatter, så nå får han smøringen sin.

Mora mi har vel aldri ytret noen ønsker om hva jeg skal bli.

[Gjest Rusle]

Tannlege :-(

[mariaflyfly]

Mamma: Journalist, musikkpedagog eller blomsterdekoratør

Pappa: Musikkpedagog

[Mary Poppins]

Mamma: lege (helst plastikk kirurg slik at jeg skulle kunne fikse litt på henne når hun blir gammel hehe)

Pappa: akjsemekler med en sivil økonom utdannelse (noe jeg holder på med nå)

[pasa22]

Pappa : Advokat

Mamma: En fin kontorjobb

[msna]

Lykkelig.

[Gjest bebba]

mine foreldre ville sikkert ha ønsket at jeg bodde nærmere dem, jeg selv har vært knallhard på at mine døtre må skaffe seg en utdannelse og brukt alt jeg kan av argumentasjon for å overbevise dem. den har virket.

[monass]

Oldemora mi var redd jeg skulle bli prest fordi jeg leste så mye. Mor hadde helst sett meg som lege, mens far uttrykte et ønske om at en advokat i familien hadde vært praktisk...