Rødstrømper - ruinerte parforhold

[Gjest tjohooo]

Kjekt med sånne innrømmelser, tjohooo. :-)

Ja du fikk med deg at jeg syntes det samme om underkuede menn også, regner jeg med.

Akkurat som jeg synes det er leit at mennesker på andre måter sløser bort sitt potensiale.

[Gjest mannebein]

Ja send meg en epost du.

Har ikke epostadressen din, så du kan prøve [email protected]

Om du føler deg utrygg på dette, så lag deg en anonym epostadresse.

Vennlig hilsen

[Gjest malun]

Før det går an å diskutere dette, er det nødvendig at du definerer hva du mener som rødstrømpe.

[Prozak]

"Før i tiden så kunne menn gå i kloster, kanskje du skulle prøve noe slikt?"

Eh. En kamuflert måte for rødstrømper å be menn dra dit pepper'n gror. Hadde du hatt mer toleranse overfor menn hadde du sagt noe annet.

Har det ganske bra nå og har ikke behov for rødstrømpenes og doltullingens dømmesyke. Han har vel mistet grepet på mer enn de de mest fanatiske rødstrømpene.

"Hadde du hatt mer toleranse overfor menn hadde du sagt noe annet."

Det er vel heller manglende toleranse overfor slike som deg, som i seg selv er en bekreftelse på evt. ekstreme rødstrømpers syn på menn. Tro ikke at du kan kalle deg en relevant representant for han-kjønnet med de uttalelsene der. Bortsett fra det så mistenker jeg at du er en trolle som bare er ute etter å provosere med tull og tøys.

".........................."

[Prozak]

"Tendensen går også i retning av at det er mer akseptabelt for kvinner å gi uttrykk for at de betrakter menn som rene kjønnsobjekter enn motsatt."

Som om det noen gang har vært galt for for kvinner å se på ektemannen som sexobjekt. Makan til tull. Påstanden er kun en illusjon for å gi inntrykk av at kvinner har vært undertrykt i den sammenheng.

"Som om det noen gang har vært galt for for kvinner å se på ektemannen som sexobjekt. Makan til tull. Påstanden er kun en illusjon for å gi inntrykk av at kvinner har vært undertrykt i den sammenheng."

Mener du at kvinner aldri har vært seksuellt undertrykt i historien? Man kan riktignok stille spørsmålstegn ved hvorvidt historien i seg selv er historisk korrekt, men det får være grenser på historieløshet.

"............................"

[Gjest tjohooo]

Har ikke epostadressen din, så du kan prøve [email protected]

Om du føler deg utrygg på dette, så lag deg en anonym epostadresse.

Vennlig hilsen

Vet du hvem jeg er, så har du mailadressen min.

Men fakta er vel at du ikke har den ringeste anelse.

[Gjest mannebein]

Vet du hvem jeg er, så har du mailadressen min.

Men fakta er vel at du ikke har den ringeste anelse.

Vet du, den jeg tenkte på var ei dame jeg hadde epostkontakt med for lang tid siden. Så dabbet det av og ble borte. Jeg tok ikke vare på epostadressen.

Vi ble ganske godt kjent med hverandre. Snakket med hverandre på telefonen også. Fikk vel anledning til å gi henne en del oppmuntringer i hverdagen.

Av respekt for anonymitetsbehovet for alle her, kommer jeg ikke til å nevne tilstrekkelig for å avsløre noens virkelig navn for utenforstående. Og spesiellt på dette forumet må man være forsiktig.

Framgangsmåten min her er nok klønete, synes bare det bar kjekt så se igjen en person jeg satte veldig pris på. Vel, om så skulle være at jeg tok feil identitet, skulle spørsmål stilles slik at ikke utenforsående hadde kjent svare rett og kjenne noe igjen.

Det som har fått det hele til å skurre veldig for meg er krassheten din og personangrep. Passet ikke akkurat inn for den jeg trodde det var bak nicket. Bare så du vet det: Jeg har også skrevet under andre nick på Dol. Og da har du svart meg på en langt vennligere måte enn du gjorde her og i den tråden om ruinerte parforhold.

Men er du ikke interessert, så er det stopp her. For meg får du være i fred, ønsker ingen vondt. Intet våget intet vunnet. Adjø.

[Gjest tjohooo]

Vet du, den jeg tenkte på var ei dame jeg hadde epostkontakt med for lang tid siden. Så dabbet det av og ble borte. Jeg tok ikke vare på epostadressen.

Vi ble ganske godt kjent med hverandre. Snakket med hverandre på telefonen også. Fikk vel anledning til å gi henne en del oppmuntringer i hverdagen.

Av respekt for anonymitetsbehovet for alle her, kommer jeg ikke til å nevne tilstrekkelig for å avsløre noens virkelig navn for utenforstående. Og spesiellt på dette forumet må man være forsiktig.

Framgangsmåten min her er nok klønete, synes bare det bar kjekt så se igjen en person jeg satte veldig pris på. Vel, om så skulle være at jeg tok feil identitet, skulle spørsmål stilles slik at ikke utenforsående hadde kjent svare rett og kjenne noe igjen.

Det som har fått det hele til å skurre veldig for meg er krassheten din og personangrep. Passet ikke akkurat inn for den jeg trodde det var bak nicket. Bare så du vet det: Jeg har også skrevet under andre nick på Dol. Og da har du svart meg på en langt vennligere måte enn du gjorde her og i den tråden om ruinerte parforhold.

Men er du ikke interessert, så er det stopp her. For meg får du være i fred, ønsker ingen vondt. Intet våget intet vunnet. Adjø.

Hæ?

Nei hva skulle vi ha å snakke om?

Ikke har jeg det med å utveksle nr med folk på internett heller. Særlig ikke gamle mannfolk med ekteskapsfrustrasjoner.

Nettet er nok bittelitt større enn du tror.

[Gjest mannebein]

Hæ?

Nei hva skulle vi ha å snakke om?

Ikke har jeg det med å utveksle nr med folk på internett heller. Særlig ikke gamle mannfolk med ekteskapsfrustrasjoner.

Nettet er nok bittelitt større enn du tror.

Spar deg for skittkasting og løgner.

[Gjest tjohooo]

Spar deg for skittkasting og løgner.

ja men skulle jeg utvekslet nr med noen på nettet, ville det nok vært med noen som hadde meninger og holdninger jeg kunne respektere.

[Gjest mannebein]

ja men skulle jeg utvekslet nr med noen på nettet, ville det nok vært med noen som hadde meninger og holdninger jeg kunne respektere.

Merk deg at jeg aldri har skrevet at kvinner er mindreverdige eller eller antydet det en gang. Tror ingen menn (muligens med unntak av en del muslimer) har den oppfatningen. Det virket ikke som du skjønte det. (Det var ikke det diskusjonen dreide seg om heller.)

Det jeg skrev i denne tråden var slikt jeg aldri har gitt uttrykk over for den personen jeg tenkte på og heller ikke på nettet. Men har sett ut fra samtaler med andre menn når vi er alene, at det store flertallet deler de samme tankene.

Forestillingen om såkallt likestilling har i global og historisk sammenheng liten oppslutning. Så kan du i tilfelle bare forakte menn flest, også de fra mer maskuline kulturer, for deres oppfatninger, selv om det ikke hjelper deg.

"...ville det nok vært med noen som hadde meninger og holdninger jeg kunne respektere."

Du har jo vist med skittkasting, løgner, forutinntatte oppfatninger og grove personangrep at du ikke vil vise respekt. Det er så.

Og så skjer det påfallende: Andre innlegg jeg har skrevet under andre nick har du svart meg. Og da kom ikke skittkasting, løgner og personangrep, men vennlige ord. For da var du likte du det du leste.

Skal du kritisere, kunne du i det minste holde deg mer til sak og begrense personangrepene dine.

Du få ha meg unnskyldt, jeg mistet brått lysten til å svare deg mer.

[Gjest tjohooo]

Merk deg at jeg aldri har skrevet at kvinner er mindreverdige eller eller antydet det en gang. Tror ingen menn (muligens med unntak av en del muslimer) har den oppfatningen. Det virket ikke som du skjønte det. (Det var ikke det diskusjonen dreide seg om heller.)

Det jeg skrev i denne tråden var slikt jeg aldri har gitt uttrykk over for den personen jeg tenkte på og heller ikke på nettet. Men har sett ut fra samtaler med andre menn når vi er alene, at det store flertallet deler de samme tankene.

Forestillingen om såkallt likestilling har i global og historisk sammenheng liten oppslutning. Så kan du i tilfelle bare forakte menn flest, også de fra mer maskuline kulturer, for deres oppfatninger, selv om det ikke hjelper deg.

"...ville det nok vært med noen som hadde meninger og holdninger jeg kunne respektere."

Du har jo vist med skittkasting, løgner, forutinntatte oppfatninger og grove personangrep at du ikke vil vise respekt. Det er så.

Og så skjer det påfallende: Andre innlegg jeg har skrevet under andre nick har du svart meg. Og da kom ikke skittkasting, løgner og personangrep, men vennlige ord. For da var du likte du det du leste.

Skal du kritisere, kunne du i det minste holde deg mer til sak og begrense personangrepene dine.

Du få ha meg unnskyldt, jeg mistet brått lysten til å svare deg mer.

Ok.

Jeg synes du har skrevet ganske mye tull. Bl.a. det med barnehage, og at mor burde være omsorgspersonen nr 1, "hvis ikke..." osv.

Tror ikke størsteparten av hankjønn i min generasjon deler syn med deg ihvertfall, så noe fremgang har da måtte skjedd dersom det du sier er tilfellet. Ingen av mine kamerater har noen gang snakket nedsettende om det du betegner som "rødstrømper".

Hva er forresten vitsen med å innrette seg etter eldgamle kjønnsroller?

[Gjest tussi2]

"Eneste måten å brøyte veg for at kvinner skulle ha rettigheter på arbeidsmarkedet, var å få inn mange, og motbevise påstandene.

Eller har du et bedre forslag til hvordan det kunne vært gjort? "

Arbeidsmarkedet har aldri vært preget av rettferdighet hverken for menn eller kvinner. Det kommer aldri til å bli preget av rettferdighet heller. Alt for mange mennesker bruker albuer og egotrippmetoder. Man kan selvfølgelig prøve å få til mer rettferdige forhold, men millimeterrettferdighet er en illusjon.

I jakten på mer rettferdige ordninger og større frihet for kvinner i arbeidslivet, glemmes andre andre hensyn: barn, samhold i familie og parforhold, og frihet for organisasjoner til å velge den person de mener er best egnet til en oppgave/stilling (konflikt i forhold til kjønnskvotering).

I slike konfliktinteresser velger karriere-kvinner jobb og egne interesser på bekostning av barn, familie og arbeidsgivers målsetting. For å dempe slike konfliktproblemer, velger mange karriere-kvinner bort å bli mor. Andre bruker for lite tid på barn og familie fordi de prioriterer heltidsjobb og karriere først. De velger mulig anerkjennelse i jobbsammenheng i tråd med feministisk ideologi på bekostning av alt mulig annet. Så blir de berøvet for mye av barnas og samboers/ektefelles kjærlighet om det i det hele tatt har slikt.

Det store samtale-emnet mellom mange kvinner for tiden er visst 'hvordan kombinere jobb og privatliv'. Mange får øynene opp for konflikten og risiko for ruinerte parforhold. Det siste kan bli fryktelig kostbart både økonomisk og emosjonellt.

For noen uker siden snakket jeg med en to-barnsmor om dette. Hun hadde valgt å være hjemme med barna mens de var små. Hun hadde økonomisk utdanning nok noe å drive sitt eget firma. Men det kunne hun absolutt ikke tenkt seg. Når barna ble store nok, ville hun skaffe seg en økonomimedarbeider jobb, ikke lederjobb. Helst deltidsstilling. Hvorfor det ? Jo, livet var da mer enn et jag etter penger og anerkjennelse i jobb etter hennes mening. Den type stress ville hun gjerne slippe.

Tror ikke mange rødstrømper ville forstått poenget hennes. De ser det ikke før de sitter igjen med ruinert parforhold med tungt forsørgeransvar for barn eller kanskje barnløs og for gammel til å bli mor. De kan alltids legge skylden på gubben, men hva hjelper det ? Kilden til ulykken: feminisme....

Mener du at kvinner som har barn og jobber heltid er egoistiske. Samtidig som at menn som gjør det samme ikke er egoistiske?

Tror barna har godt av foreldrekontakt med begge foreldrene.

Har du barn? Hvor mye følger du opp disse? Tror du ikke at du vil angre selv om du bare jobber og ikke blir kjent med barna dine. Eller er det bare konas ansvar og hun som ønsker kontakt med dem?

[Gjest tussi2]

Er ikke bitter på noen. Misliker bare intoleransen overfor mennesker som er ennerledes enn dine idealer.

Noen familier liker tross alt tradisjonellt familiemønster. Det ser man fra andre kulturer, og det har jeg sett rundt meg fra venner og bekjente. Så kommer Dadda Stat og rødstrømper med sin moralske pekefinger i godtfolks privatliv: sånn får dere ikke lov til å ha det !

Ikke bare tar rødstrømpene feil, de blander seg opp i godtfolks privatliv som de ikke har noe med ! Det stinker fryktelig sosialistisk intoleranse av rødstrømpene !

Jeg tolererer parforhold der far jobber mor er hjemmeværende, motsatt og at begge arbeider og barnet er i barnehage.

Du anklager mødre som er ute i arbeidslivet for å ikke være gode mødre.

Mener du at du ikke blander deg og mener stygt om de med en annen mening i denne saken? Hvis nei, så har du dårlig selvinnsikt!!!!!

[Gjest mannebein]

Jeg tolererer parforhold der far jobber mor er hjemmeværende, motsatt og at begge arbeider og barnet er i barnehage.

Du anklager mødre som er ute i arbeidslivet for å ikke være gode mødre.

Mener du at du ikke blander deg og mener stygt om de med en annen mening i denne saken? Hvis nei, så har du dårlig selvinnsikt!!!!!

"Du anklager mødre som er ute i arbeidslivet for å ikke være gode mødre. "

Feil. Det jeg bla.a. ville påpeke var konfliktforholdet mellom jobb og prioritering av barnas behov. Noen tar dette alvorlig, andre ikke.

Det meget betenkelige etter min mening, er at mange ikke tar dette forholdet alvorlig nok. Så blir barna skadelidende. Disse mødrene lar sitt ego gå foran barnas beste. Det er blant annet sånne jeg kaller rødstrømper. Kan de ikke prioritere bedre, hadde det faktisk vært bedre om de hadde vært hjemme med barna mens de var små.

Barnløse rødstrømper virker utrolig naive med hensyn til arbeidsmengde som følger med å ha små barn.

Så moraliserer de over noen kvinner som vil slippe slitet mellom jobb og barnestell og vil å ta fra dem muligheten til å være hjemme med barna. (Bare se diskusjon i media om kontantstøtten.)

Noen kvinner prioriterer rett: barna og ekteskap/samboerskap foran jobb. Tviler på at det er så mange som hadde greidd å prioritere så bra som min kone har gjort mellom deltidsjobb og privatliv. Mitt inntrykk er at særlig kvinner med heltidsjobb og småbarn påfører seg selv unødvendig mye slit.

Så blir de også for slitne til å prioritere eksteskap/samboerskap og risikerer at det ryker.

Da har pengejaget tatt overhånd. Feminismen er avgjørende inspirasjonskilde til å gå inn i slikt unødvendig slit og tap av viktig tid sammen med barna. De kan nok legge skyld på gubben om det går galt. Men det hjelper ingen ting i ettertid.

Ellers har jeg lite til overs for diskusjoner som blir oppramsing av forutinntatte forestillinger uten rot i fakta.

[Gjest tussi2]

"Du anklager mødre som er ute i arbeidslivet for å ikke være gode mødre. "

Feil. Det jeg bla.a. ville påpeke var konfliktforholdet mellom jobb og prioritering av barnas behov. Noen tar dette alvorlig, andre ikke.

Det meget betenkelige etter min mening, er at mange ikke tar dette forholdet alvorlig nok. Så blir barna skadelidende. Disse mødrene lar sitt ego gå foran barnas beste. Det er blant annet sånne jeg kaller rødstrømper. Kan de ikke prioritere bedre, hadde det faktisk vært bedre om de hadde vært hjemme med barna mens de var små.

Barnløse rødstrømper virker utrolig naive med hensyn til arbeidsmengde som følger med å ha små barn.

Så moraliserer de over noen kvinner som vil slippe slitet mellom jobb og barnestell og vil å ta fra dem muligheten til å være hjemme med barna. (Bare se diskusjon i media om kontantstøtten.)

Noen kvinner prioriterer rett: barna og ekteskap/samboerskap foran jobb. Tviler på at det er så mange som hadde greidd å prioritere så bra som min kone har gjort mellom deltidsjobb og privatliv. Mitt inntrykk er at særlig kvinner med heltidsjobb og småbarn påfører seg selv unødvendig mye slit.

Så blir de også for slitne til å prioritere eksteskap/samboerskap og risikerer at det ryker.

Da har pengejaget tatt overhånd. Feminismen er avgjørende inspirasjonskilde til å gå inn i slikt unødvendig slit og tap av viktig tid sammen med barna. De kan nok legge skyld på gubben om det går galt. Men det hjelper ingen ting i ettertid.

Ellers har jeg lite til overs for diskusjoner som blir oppramsing av forutinntatte forestillinger uten rot i fakta.

To av mine spørsmål var:

Mener du at menn ikke skal prioritere barna mer, kun kvinner?

Synes du ikke at du personlig går glipp av noe?