Fra et voldelig hjem...

[BiQuad]

Samboeren min har vokst opp i et voldelig hjem. Historiene jeg har hørt er hjerteskjærende... Fysisk avstraffelse av aller verste sort var rutine ved den minste lille ting. Samboeren min har ikke så lyst til å snakke om det, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette.

Noen gode tips til litteratur eller nettsteder som kan gi meg noe fornuftig veiledning?

Jeg har hatt skikkelig vondt inni meg siden jeg fikk vite om dette. Det er så jeg ikke klarer å sove. Vil jo ikke "plage" samboeren min med at jeg har det vondt på hennes vegne...

Er det noen der ute som er i lignende situasjon?

[MarieLouis]

Har selv en far som vokste opp i et hjem hvor far slo mor når han drakk og min far gikk ofte i mellom og fikk bank.

Han snakker ikke noe om det og vi spør ikke heller.

Jeg synes også veldig synd på han, men jeg vet ikke. Kanskje folk som har opplevd å ha det slik ikke ønsker å snakke om det. Jeg vet ikke. Har egentlig ingen gode råd

Du kan jo starte med å høre om det er noe hun ønsker dere skal snakke om og eventuelt bearbeide om hun føler for det

[damedame]

Vet ikke om det tilbys gruppeterapi for dette konkrete emnet, men gr.terap. har ofte god virkning nettopp fordi man får talt med likesinnede og får bukt med mye av skamfølelsen rundt det.

[Angela1365380318]

Dersom han ser ut til å ha det bra så synest jeg ikke du skal bry deg med hans fortid. Om han virker deprimert og du tror dette kan være grunnen, eller han er voldlig selv så må sefølgelig hans barndom drøftes, for å de om den er årsaken til dette.

Jeg kjenner flere med dårlig barndom og ingen av de vil snakke om det nor særlig, og de har det helt fint.

Jeg studerer psykologi og her er de veldig nøye på at ting ikke skal fortrenges, fordi de kan komme opp igjen senere. Jeg mener det er opp til hvær enkelt voksen, han kan gå gjennom barndommen sin nå og ha to år med helvete, og når han endelig er på bedringens vei kjører en buss over han, en flodbølge kommer eller en komet lander i hodet. Eller han kan fortrenge det og leve et godt liv til ulykken skjer. Jeg sier ikke at han vil dø, men mange gjør det før de blir gamle og om han ikke har andre problemer en at han ikke vil tenke/snakke om barndommen så hvorfor ikke la han være lykkelig nå?

[Gjest zettav]

Har selv en far som vokste opp i et hjem hvor far slo mor når han drakk og min far gikk ofte i mellom og fikk bank.

Han snakker ikke noe om det og vi spør ikke heller.

Jeg synes også veldig synd på han, men jeg vet ikke. Kanskje folk som har opplevd å ha det slik ikke ønsker å snakke om det. Jeg vet ikke. Har egentlig ingen gode råd

Du kan jo starte med å høre om det er noe hun ønsker dere skal snakke om og eventuelt bearbeide om hun føler for det

Har sjøl vokst opp et hjem med mye utrygghet, krangel, og vold. Har mange søsken, vi hat taklet det på forskellige måter. Det er klart at det preger en, men jeg har valgt å snakke om det, fordi om det vekker mange såre følelser. Tror det er dumt å fortrenge det, men samtidig ikke være for opptatt av det også. den ene søstra mi har vært ufør p.g.a. spykiske plager etter det, men hun er en annen type enn meg, og har på en måte "gravd" seg ned til bunnen(skal annalysere, og finne svar..) Sjøl har jeg klart meg bra, og prøver heller å lære av det, at sånn skal ikke mine barn få oppleve. For det er faren, vold avler vold.. hvis hun ikke vil prate om det, kan du heller prøve å gjøre livet hennes til noe godt, men vær obs., fortiden kan innhente deg, og da er det beste at hun søker proff. hjelp.

Lykke til;o)