Er foreldrene deres fornøyde med hvordan dere lever?

[Sylvelin]

Etter at jeg flytta hjemmefra som 18-åring (er 24 nå)

har jeg det beste forholdet til mine foreldre.

Før krangla vi alltid og "alt" jeg gjorde var galt. Nå er de fornøyde med alt. Er det noe de ikke liker så holder de det iallefall godt skjult

[Gjest malun]

Så lenge du bor hjemme, er det nok vanskelig å unngå at foreldrene dine blander seg opp i hvordan du lever.

Foreldrene mine synes sikkert mye rart om hvordan jeg lever - jeg er mye mer rotete og ustrukturert enn de noensinne har vært. Men de uttrykker det aldri. Det sluttet de med da jeg flyttet hjemmefra.

...med unntak av en og annen forsiktig og velmenende oppfordring om ikke å bli våt på beina for da blir jeg syk og denslags, da. Men det er igrunn bare søtt.

[Gjest malun]

Mamma og pappa er fornøyd med hvordan jeg lever ja.. : ) Eneste de bekymrer seg litt for er gjelda til samboeren, som ikke er så stor, men det hindrer oss i å kjøpe leilighet...

Er egentlig glad jeg ikke har høyutdanna lesehester til foreldre, men jordnære, kloke og ikke bedrevitere... Da hadde jeg kutta dem ut!

jeg får masse skryt av mormor.. : ) Hehe.. Og mamma.. De synes jeg er fornuftig, økonomisk, har bra jobb, fin leilighet og voksen for alderen.. Dessuten er jeg fornøyd med meg selv! ; ) Har klart meg bra siden jeg flytta ut som18 åring.. Selv om det var litt hardt kjør med div. de første åra - men det vet ikke dem.. Flink til å kamuflere.. mamma vet nok litt..

Min svigermor er en såkalt "høyutdanna lesehest", men er samtidig et pragmatisk, avslappet og raust menneske som ikke blander seg unødig inn i hvordan sønnene hennes lever.

Godt mulig at jeg også kan gå under betegnelsen "høyutdanna lesehest", ettersom jeg har mange års vellykkede studier bak meg og leser 3-4 bøker i uka. Men jeg håper da virkelig ikke at guttungen kommer til å kutte meg ut om 20 år av den grunn.

;oP

[skorpionfisken]

Så de uten høyere utdanning kan ikke skjønne det????

Er nettopp sånne uttalelser jeg mener! Latterlig...

Jeg kommer bare med min erfaring. Jeg kjenner 3-4 meget bastante mennesker, som har sin mening om ting og det kan de ikke rokke ved. De har ikke utdannelse.

Jeg sa bare hvordan jeg oppfattet dem jeg.

Jeg kjenner etpar med høy utdannelse også, de er ikke så bastante....

[Dory]

Tror det med sykdommen er noe du finner på nå, fordi du får så mye pes for å bo hjemme. Du hadde selvføligelig nevnt det tidligere, om det var tilfelle, ettersom det er helt umulig å svare deg uten den informasjonen.

Du skyter deg selv i leggen med masse selvmotsigelser her.

Hun skrev dette i hovedinnlegget:

.(kunne flyttet ut, men av spesielle grunner går ikke det nå).

vennlig hilsen,

[Gjest alt du får deg til å skrive]

I så fall synes jeg faren din godt kan slutte å mase om pensjonen din.

LOL

[Gjest foreldreløs]

Mine foreldre er ikke misfornøyde med noenting. De er døde begge to.

[Gjest tjohooo]

Hvis du er alvorlig syk, er det litt rart at de presser på deg, da...???

[Gjest Tullina]

Hvis du er alvorlig syk, er det litt rart at de presser på deg, da...???

Det kom nok litt feil ut at jeg er alvorlig syk. Dette var bare eksempler på hvorfor det var naturlig at noen bodde hjemme en periode. Men jeg har en funksjonshemning som har gjort ting veldig komplisert. derfor har jeg bodd hjemme en stund nå til jeg finner meg en egnet hybel.

Men jeg reagerer på at de regerer på alle livsvalg jeg gjør. og jeg har fått høre det samme om jeg har bodde borte eller hjemme. Hadde jeg gjort alvor om å ta et år på kunstskole så hadde vel fattern besvimt tror jeg

Men diskusjonen tok en helt annen retning enn jeg hadde tenkt så jeg tror jeg avslutter den her.

[Gjest tonjeanette]

synes vel at du svarte litt drastisk der!. Om du hadde fått kreft eller blitt alvorlig syk og ikke hadde noen samboer så hadde du kanskje vurdert å flytte hjem du også?

vel jeg har faktisk bodd hjemmefra i mange år. Etter alvorlig sykdom så har jeg måttet flytte hjem nå siste året i frykt for å dø på hybelen uten at noen merket det. Har forståelse for at de synes det er rotete på rommet mitt. Men jeg bidrar med min egen mat, og gjør husarbeid i huset, unntatt mitt eget rom. Det er alt annet de sier som jeg reagerer på. Det har jeg fått høre selv når jeg ikke bodde hjemme også.

Har du fortsatt alvorlig en sykdom ?Hva med hjemmesykepleie i en egen leilighet?

[Gjest Tullina]

Har du fortsatt alvorlig en sykdom ?Hva med hjemmesykepleie i en egen leilighet?

tilstanden min er alvorlig i den forstand at jeg er nødt til å kunne varsle noen om jeg skulle få et alvorlig epilepsianfall. Hjemmesykepleie blir vanskelig når jeg aldri vet når jeg får anfallene.(heller ikke når de kommer) Derfor har jeg blitt veldig utrygg ang å bo alene. Vil helst ikke bo på noen institusjon heller, men det er ikke gøyalt å få anfall når ikke omgivelsene vet hva de skal gjøre, og kanskje gjør feil ting også. Så hvis du har noen gode råd til hva jeg kan gjøre, (får mest anfall om kvelden) så hadde jeg blitt glad for det

[Spirello]

Jeg kommer bare med min erfaring. Jeg kjenner 3-4 meget bastante mennesker, som har sin mening om ting og det kan de ikke rokke ved. De har ikke utdannelse.

Jeg sa bare hvordan jeg oppfattet dem jeg.

Jeg kjenner etpar med høy utdannelse også, de er ikke så bastante....

Fordi tre-fire mennesker du kjenenr er sånn betyr det ikke at resten er sånn.. Dårlig eksempel! ; )

[skorpionfisken]

Fordi tre-fire mennesker du kjenenr er sånn betyr det ikke at resten er sånn.. Dårlig eksempel! ; )

I dag har de fleste faktisk en eller annen utdannelse.

Jeg kjenner mange mer eller mindre stae personer. Jeg har faktisk med forbauselse registrert at graden av stahet og "prate til veggen" nivå er omvendt proporsjonalt med utdanningsnivået. Det er for eksempel komplett umulig å forklare de økonomiske sammenhenger i samfunnet for dem uten utdannelse. De er hellig overbevist om at bare vi bruker nok av oljeformuen så får alle i landet det bra og alle blir rike.

Ett unntak er de ekstremt kristne (kjenner faktisk flere av dem også) der er det gjerne høyt utdannede folk som er "prate til veggen" typen.