Når forsørger 'barn' seg selv?

[Gjest Lengter etter mitt eget liv igjen]

Hvor gamle var dine barn før du slapp å forsørge dem? Enten de levde av studielån eller jobbinntekter.

[Gjest tjohooo]

Mener du forsørge dem 100%, eller å gi dem en tusenlapp i mnd i tillegg til det de måtte tjene eller få i lån?

[Gjest Lengter etter mitt eget liv igjen]

Og hvordan skaffet ditt barn seg sommerjobb eller ekstrajobb utenom skolen? Går det alltid mellom venner og bekjente? Vårt avkom er så sjenert at det blir problemer (tydeligvis) å ordne slikt selv.Føler at det blir feil å fly rundt å 'finne' jobb for han når han er så lite engasjert selv.

Er det mulig å søke via aetat eller et eller annet byrå (tar gjerne imot forslag) selv om han ikke er veldig aktiv selv? HVOR dumt ser det ut hvis en av foreldrene blir med til et slikt byrå for å forhøre seg om jobb?

Siden han er så sjenert så er kanskje ikke butikk det første han bør prøve. Har dere andre forslag? Jobber der han kan gjemme seg litt mer bort på en måte kanskje. Klart han skulle trene på å omgås fremmede folk selv om han er sjenert, men tror det er dumt å begynne med noe som gjør at han får for mye dårlige opplevelser.

[Gjest Astral]

Og hvordan skaffet ditt barn seg sommerjobb eller ekstrajobb utenom skolen? Går det alltid mellom venner og bekjente? Vårt avkom er så sjenert at det blir problemer (tydeligvis) å ordne slikt selv.Føler at det blir feil å fly rundt å 'finne' jobb for han når han er så lite engasjert selv.

Er det mulig å søke via aetat eller et eller annet byrå (tar gjerne imot forslag) selv om han ikke er veldig aktiv selv? HVOR dumt ser det ut hvis en av foreldrene blir med til et slikt byrå for å forhøre seg om jobb?

Siden han er så sjenert så er kanskje ikke butikk det første han bør prøve. Har dere andre forslag? Jobber der han kan gjemme seg litt mer bort på en måte kanskje. Klart han skulle trene på å omgås fremmede folk selv om han er sjenert, men tror det er dumt å begynne med noe som gjør at han får for mye dårlige opplevelser.

Jeg gikk rundt til alle de plassene jeg kunne tenke meg å jobbe og spurte om jeg kunne få jobb, verre var det ikke... Men så bodde jeg i en liten by også da.. Har aldri vært spesielt utadvendt, men da jeg fikk jobb i frisørsalong ble jeg veldig flink til å late som, og ble mye mer utadvendt Har en tante som jobber på Aetat, og hun skulle være behjelpelig hvis jeg ikke fant noe selv, så det kan være en ide å henvende seg der. Hvorfor skal sønnen din ha jobb hvis han overhodet ikke engasjerer seg selv? Det er jo ikke foreldrene en bedrift ansetter, så jeg tror ikke dere som foreldre skal engasjere dere for mye i å skaffe sønnen deres arbeid... En ting er å høre rundt med bekjente/kontakter dere har, men å "søke jobber for ham" er nok ikke en særlig god ide...

Tror ikke jeg kan si så veldig mye fornuftig om å forsørge seg selv når en bor hjemme... Fra jeg var 16 år hadde jeg ca 5000 kr i inntekt/mnd, men jeg har aldri betalt husleie eller liknende hjemme, og jeg har fått penger hjemme hvis jeg hadde behov for det, men det behovet gikk selvsagt kraftig ned da jeg begynte å få egen inntekt. (Jeg betalte f.eks mitt eget sertifikat...)

[Gjest bebba]

Min elste fikk seg ganske tidlig en jobb engang iblant, og skaffet seg lommepenger. Hun får fremdeles økonomisk hjelp i ny og ne. Nå er det andre tider, og lillesøster har fremdeles bare passet barn en enkelt gang. Sånn som utviklingen i samfunnet er belager jeg meg på å forsørge dem til de er 40.

[Gjest Lengter etter mitt eget liv igjen]

Mener du forsørge dem 100%, eller å gi dem en tusenlapp i mnd i tillegg til det de måtte tjene eller få i lån?

Jeg mener forsørge i den forstand at de spiser hos deg, bor hos deg, og selv om de har en liten jobb, så må du også betale andre ting for dem.

Om du velger etter at de har flyttet å gi dem en håndsrekning av og til, i form av klær eller en tusenlapp, så ser jeg ikke på det som forørging.

[Niobe]

Jeg flyttet ut da jeg var 19 og har hvertfall forsørget meg selv siden da. Selvsagt fikk jeg rett som det var "gaver" av foreldrene mine. Det gjør vi enda, etter at jeg giftet meg. Men så har foreldre på begge sider god råd da.

Jeg hadde sommerjobber hver sommer fra jeg var 15, og tjente da penger som gikk til klær og fritidsaktiviteter. Jeg dekket ikke alt selv, men nokså mye hvertfall.

[Gjest en mamma i nord]

Og hvordan skaffet ditt barn seg sommerjobb eller ekstrajobb utenom skolen? Går det alltid mellom venner og bekjente? Vårt avkom er så sjenert at det blir problemer (tydeligvis) å ordne slikt selv.Føler at det blir feil å fly rundt å 'finne' jobb for han når han er så lite engasjert selv.

Er det mulig å søke via aetat eller et eller annet byrå (tar gjerne imot forslag) selv om han ikke er veldig aktiv selv? HVOR dumt ser det ut hvis en av foreldrene blir med til et slikt byrå for å forhøre seg om jobb?

Siden han er så sjenert så er kanskje ikke butikk det første han bør prøve. Har dere andre forslag? Jobber der han kan gjemme seg litt mer bort på en måte kanskje. Klart han skulle trene på å omgås fremmede folk selv om han er sjenert, men tror det er dumt å begynne med noe som gjør at han får for mye dårlige opplevelser.

Tja. sommerjobb som postbud, kanskje?

[Pastella]

Jeg var 18 når jeg flytta hjemmefra og har siden bodd borte, orket ikke dra hjem igjen til mamma og pappa etter første året borte selv om jeg fikk tilbudet og blei bedt om det. Har alltid hatt det veldig bra hjemme, har ikke noe med det å gjøre! Men min søster som nå er 21 bort fortsatt hjemme!!!

[Elis31]

Og hvordan skaffet ditt barn seg sommerjobb eller ekstrajobb utenom skolen? Går det alltid mellom venner og bekjente? Vårt avkom er så sjenert at det blir problemer (tydeligvis) å ordne slikt selv.Føler at det blir feil å fly rundt å 'finne' jobb for han når han er så lite engasjert selv.

Er det mulig å søke via aetat eller et eller annet byrå (tar gjerne imot forslag) selv om han ikke er veldig aktiv selv? HVOR dumt ser det ut hvis en av foreldrene blir med til et slikt byrå for å forhøre seg om jobb?

Siden han er så sjenert så er kanskje ikke butikk det første han bør prøve. Har dere andre forslag? Jobber der han kan gjemme seg litt mer bort på en måte kanskje. Klart han skulle trene på å omgås fremmede folk selv om han er sjenert, men tror det er dumt å begynne med noe som gjør at han får for mye dårlige opplevelser.

Man blir jo mindre sjenert når man begynner med nye ting. Dere får bare prøve de vanlige jobbene for ungdom. Synes ikke det virker helt teit at en mor spør f.eks. på en bensinstasjon om det kan bli noen ledige sommerjobber for en sønn. Men møte opp for å ta en prat bør han gjøre alene kanskje.

Andre tips: barnevakt?

[Gjest tjohooo]

Jeg mener forsørge i den forstand at de spiser hos deg, bor hos deg, og selv om de har en liten jobb, så må du også betale andre ting for dem.

Om du velger etter at de har flyttet å gi dem en håndsrekning av og til, i form av klær eller en tusenlapp, så ser jeg ikke på det som forørging.

Alle jeg kjenner flyttet da de ble 19-20. De ville heller bo i sin egen leilighet enn å måtte betale husleie hos foreldrene. Er vel vanlig at voksne barn må spytte i litt hvis de skal fortsette med å bo hjemme.

[Gjest Astral]

Jeg mener forsørge i den forstand at de spiser hos deg, bor hos deg, og selv om de har en liten jobb, så må du også betale andre ting for dem.

Om du velger etter at de har flyttet å gi dem en håndsrekning av og til, i form av klær eller en tusenlapp, så ser jeg ikke på det som forørging.

Tja.. Har fire eldre søsken.. Eldste broren min flyttet 100 mil unna da han var 18 år, og giftet seg da han var 19 år, så foreldrene mine har ikke forsørget ham etter han flyttet ut. Eldste søster flyttet ut da hun var 19 år, men fortsatte å spise hjemme innimellom (hun flyttet en mil unna), hun gikk skole og hadde deltidsjobb. For 10 år siden flyttet hun til Sørlandet, og "forsørgingen" tok slutt. Midterste bror flyttet da han var 22 år, men spiser fremdeles middag hjemme innimellom. Han har hatt fast jobb siden han var 19 år. Yngste storebror (23 år) bor fremdeles hjemme, men betaler husleie (vet ikke hvor mye). Også han har fast jobb.

Så er det lille meg da, som flyttet hjemmefra like etter jeg fylte 19 år. Flyttet laaangt hjemmefra, men er hjemme fire ganger i året. Hadde sommerjobb fra jeg var 14 år, og fikk fast jobb da jeg var 16 år. Til tross for at jeg har flyttet hjemmefra, dukker det opp penger fra foreldrene mine nå og da (deres avgjørelse), og mamma betaler enkelte ting for meg når jeg er hjemme. Er student uten jobb ved siden av, så har ikke flust av penger..

For å oppsummere: Det variere veldig fra person til person hvor gammel en er når en forsørger seg selv, tror ikke det finnes noe "fasitsvar", dessverre.

[flisa]

19!

[Spirello]

Fikk meg jobb ved siden av skolen da jeg var 17, fikk ikke lommepneger mer da.. Fikk sko og ny jakke når det var nødvendig, mat og tak over hodet, men betalte 500,- for meg i mnd. Andre klær måtte jeg kjøpe selv.. Fyttet da jeg var 18, og har forsørget meg selv 100% siden da.

[Gjest malun]

Jeg begynte med ekstrajobb da jeg var 16 år og fremdeles bodde hjemme. Pengene jeg tjente gikk til kino, byturer, sminke og denslags.

Den første ekstrajobben fikk jeg via kjente av foreldrene mine. Jeg var også litt sjenert og syntes det var vanskelig å be om jobber, så det var fint å få litt starthjelp. Jobbet i ferskvareavdelingen i en matvarebutikk, med pakking og stabling av varer. Der gjør det ikke noe å være sjenert.

Etter hvert ble jeg tøffere og mer utadvendt og fikset meg ting selv.

Flyttet hjemmefra da jeg var 18 og ferdig med videregående.

Mens jeg var student hadde jeg studielån og ekstrajobber/sommerjobber, og forsørget meg selv.

Klarte meg helt greit også.

Fikk selvsagt tilsendt noen hundrelapper fra tid til annen, som gave, men ikke noe fast å regne med.

[skorpionfisken]

Min elste fikk seg ganske tidlig en jobb engang iblant, og skaffet seg lommepenger. Hun får fremdeles økonomisk hjelp i ny og ne. Nå er det andre tider, og lillesøster har fremdeles bare passet barn en enkelt gang. Sånn som utviklingen i samfunnet er belager jeg meg på å forsørge dem til de er 40.

Nei? Hjelp, og mine er ikke 16 ennu....

40?

[Gjest bebba]

Nei? Hjelp, og mine er ikke 16 ennu....

40?

Litt overdrevet kanskje