Sjalusi

[Gjest sjalusijenta]

Hei.

Jeg har problemer med sjalusi. Jeg skjemmer meg over det, og det plager meg at det går utover han jeg er samboer med.

Jeg vil ikke være sjalu, og jeg er veldig klar over at det er et stort problem i forholdet våres. Jeg var sjalu i mitt forrige forhold også, så det har ikke noe med dette forholdet å gjøre. Det er bare meg.

Jeg vil være den beste, peneste, deiligste, søteste for han. Jeg vet at det er teit, men det er faktisk et problem for meg.

Det nytter ikke å svare meg med f.eks. at jeg bare må la være å tenke sånn, for det har jeg prøvd.

Kjæresten min og jeg har nå vært sammen i over 2 år og vi elsker hverandre. Vi har det godt ellers og trives i hverandres selskap.

Men sjalusien ligger der å forstyrrer i alt for mange situasjoner.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Når jeg blir sjalu, så er det så og si umulig å ikke slenge kommentarer.

Jeg trenger tips og råd til hva jeg kan gjøre for å jobbe med dette. Hva kan jeg gjøre for å ikke føle meg så sjalu så veldig lett?

Vi har snakket om samlivsterapeut, og vi skal til en terapeut så fort vi får råd til det.

Til da, så lurte jeg på om det finnes noe jeg kan gjøre for å jobbe med dette?????

Jeg er veldig klar for å jobbe med dette, og er åpen for det meste.

Trenger hjelp!

På forhånd, takk for svar.

[Gjest bebba]

Ja ja gå til terapeut, kanskje du kan få en diagnose på et eller annet på et papir og hvor står du der. På samme sted som i begynnelsen. Jeg vet ikke hva du skal gjøre, ikke en terapeut heller. Det er det du som vet og ingen andre. Du må ta tak i problemet, og jeg vet godt at det ikke er bare å slutte å tenke slik. Og HVA GJØR DU DA?

[Gjest alive&kicking]

For det første så er det gratis å gå til terapeut på familievernkontoret og for det andre:

Han er sammen med DEG og det betyr jo at han synes du er verdens deiligste og alt det andre du skriver. Han er sammen med DEG fremfor alle andre damer i hele verden! Dere elsker hverandre, så da er det vel ikke noe å bekymre seg for?

Vet det kan være fælt med sjalusi, og vanskelig å forholde seg til hva man skal gjøre. Slet enormt med det selv i starten av forholdet vårt, men du må bare jobbe med det. Snakke med samboeren din om det. Ta det opp med ham når du IKKE er sjalu og føre en samtale om det på et rolig nivå. Han elsker deg jo, så han vil nok gjøre alt for å hjelpe deg.

Jeg ringte en sjalusi-telefon og fikk mange råd den gang, men det er lenge siden nå og jeg vet ikke om den finnes lengre.

Uansett; lykke til!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Så bra at du er motivert for å løse problemet ditt med sjalusi. Og at du vil bruke en profesjonell terapeut. Inntil du kommer så langt, kan du gjøre noe selv. Du kan lese hva fagfolk skriver om sjalusi. Det er nyttig å få greie på.

Dypest sett handler sjalusi om indre utrygghet og på redselen for ikke å bli godtatt. Så "overfører" man dette problemet til partneren, ved å vokte og passe på partneren slik at han ikke blir borte og forlater. Redselen for å bli forlatt gjør at man oppfører seg så klengete og masete mot sin partner, at partneren til slutt ikke orker mer.

Å bygge opp større selvtillit og trygghet er altså det viktigste du kan gjøre. Videre kan du begynne å registrere når du blir sjalusi, rett og slett skrive ned tidspunktet når følelsene kommer. Videre kan du skrive ned hva som skjedde rett før sjalusifølelsen kom, videre når den gikk vekk og hva som skjedde rett før den forsvant. Gjlr dette hver dag i en uke. Da får du oversikt over omfanget av problemet. Målet med behandling mot sjalusi er å få kontroll på sjalusien. At du lærer deg mestringsteknikker som gjør at sjalusien ikke plager deg lenger, selv om du kjenner at den er der.

Les artikler om sjalusi jeg har skrevet her på DOL.

Lykke til!

[Gjest werwe]

Mennesker lærer seg alminnelig folkeskikk fra barns ben av, og sjalusi er ikke noe annet enn dårlig folkeskikk overfor ens nærmeste.

[Gjest tjohooo]

Mennesker lærer seg alminnelig folkeskikk fra barns ben av, og sjalusi er ikke noe annet enn dårlig folkeskikk overfor ens nærmeste.

På'n igjen...

Hvis man føler sjalusi, er det dårlig folkeskikk, eller er det bare dårlig folkeskikk dersom man viser det?

[kkarina1]

huff, æ føler me dæ! sliter selv med sjalusi og det ødelegger mesteparten av hverdagen. jeg kan ikke kalle mæ sjøl "kurert" for sjalusi og det kommer æ neppe til å bli heller. jeg mener at det alltid skal være litt sjalusi i et forhold, men at det finnes grenser. Jeg opplevde at jeg greide å takle sjalusien da æ ikke tenkte så mye over det. vet det kan være vanskelig, men du må bare prøve. synes ikke det har hjulpet å snakke med venner for de forstår ikke. du må gå inn i deg selv og si at hvis du virkelig vil beholde samboeren din så er du nødt å skjerpe deg. du gjør ikke ting bedre ved å være sykelig sjalu. til slutt blir han lei masing og alt som følger meg og reiser sin vei. leste et innlegg hvor ei sa du måtte ta det opp med samboeren din når du følte dæ ille osv... dette mener æ er feil. gutter er ikke som jenter. de orker ikke ta opp hver og en "bagatell". De bryr seg ikke like mye som jenter gjør. Hvis du føler du må få ut ting & tang så SKRIV EI DAGBOK!!! det har hjulpet meg og han jeg er sammen med. Utrolig deilig å få ned både posetive og negative ting ned på papiret. dette anbefaler jeg på det sterkeste!

Ellers ønsker jeg deg lykke til og håper det ordner seg snart for deg! (og for meg)

[Gjest werwe]

På'n igjen...

Hvis man føler sjalusi, er det dårlig folkeskikk, eller er det bare dårlig folkeskikk dersom man viser det?

Det er dårlig folkeskikk hvis partneren blir plaget av sjalusien.

[Gjest sjalusijenta]

huff, æ føler me dæ! sliter selv med sjalusi og det ødelegger mesteparten av hverdagen. jeg kan ikke kalle mæ sjøl "kurert" for sjalusi og det kommer æ neppe til å bli heller. jeg mener at det alltid skal være litt sjalusi i et forhold, men at det finnes grenser. Jeg opplevde at jeg greide å takle sjalusien da æ ikke tenkte så mye over det. vet det kan være vanskelig, men du må bare prøve. synes ikke det har hjulpet å snakke med venner for de forstår ikke. du må gå inn i deg selv og si at hvis du virkelig vil beholde samboeren din så er du nødt å skjerpe deg. du gjør ikke ting bedre ved å være sykelig sjalu. til slutt blir han lei masing og alt som følger meg og reiser sin vei. leste et innlegg hvor ei sa du måtte ta det opp med samboeren din når du følte dæ ille osv... dette mener æ er feil. gutter er ikke som jenter. de orker ikke ta opp hver og en "bagatell". De bryr seg ikke like mye som jenter gjør. Hvis du føler du må få ut ting & tang så SKRIV EI DAGBOK!!! det har hjulpet meg og han jeg er sammen med. Utrolig deilig å få ned både posetive og negative ting ned på papiret. dette anbefaler jeg på det sterkeste!

Ellers ønsker jeg deg lykke til og håper det ordner seg snart for deg! (og for meg)

Hei.

Takk for innlegget ditt. Jeg lytter alltid ekstra på de som vet hva jeg snakker om, og det vet du høres det ut som.

Klarte du virkelig å bli kvitt den sykelige sjalusien på egenhånd?

Jeg har blitt veldig bevisst på sjalusien min de to siste ukene. Jeg har alltid visst i mitt voksne liv at jeg er det, men jeg har aldri bevisst gått inn for å tenke etter "den".

Jeg leser hva fagfolk skriver om sjalusi og jeg tenker på hvor god jeg kan være mot kjæresten ved å "bare" skjerpe sjalusien. Det merker jeg at hjelper mot den fæle følelsen.

Å være sjalu er ikke et valg som veldig mange tror at det er. Hadde jeg fått valgt, så hadde jeg selvfølgelig gjort det enkelt for meg selv ved å simpeltheten ikke være sjalu.

Det å være sykelig sjalu er den verste følelsen jeg har. Jeg har det fryktelig vondt når jeg er det,og det går utover kjæresten min desverre.

Når jeg merker at sjalusifølelsen kommer, så begynner jeg nå å klare å la være å si noenting/slenge kommentarer/krangle og tenker at sjalusien ikke skal få ødelegge denne gangen.

Når jeg klarer det (som er overraskende ofte), så gir det meg en så stor glede at det er en motivasjonsfaktor i seg selv.

Kjæresten min har sagt at han mer enn gjerne vil være med meg i terapi, dels for sjalusien min og dels for at han vil få råd og hjelp til kommunikasjon. Så vi skal veldig snart begynne å få hjelp.

Desto mindre sjalu jeg føler meg, desto mer jeg klarer å "jage vekk" sjalusien, jo lysere blir hverdagen min. Jeg føler meg lettere og ser positivt på alt.

Jeg vet at jeg har en lang vei igjen før sjalusien ikke plager meg og forholdet lenger, men det er så godt å føle at jeg for første gang er på veien til et mye bedre liv,.....

uten sjalusi.

[Gjest tjohooo]

Det er dårlig folkeskikk hvis partneren blir plaget av sjalusien.

Men noen er jo mer sensitive og oppfatter lettere hva partneren føler selv om partneren prøver å skjule det så godt han bare kan. Er det dårlig folkeskikk da og?

[Gjest ikke nick idag]

Hei jeg har slitt med samme problem som deg og sliter idag og med noe av det. Har alltid hatt dårlig selvtillit, noe som kommer av at jeg ble mobbet fra jeg begynte på barneskolen til jeg sluttet på ungdomskolen og det kun pga utseende mitt. Så de som sier at alle er skyld i sjalusien selv de driter jeg i, jeg kan ikke noe for at jeg ble mobbet, heller ikke noe for sånn jeg ser ut, jeg var bare ikke god nok for noen. Dette har jo jeg hørt hele livet nermest og dermed så følte jeg også at jeg ikke var pen nok eller god nok for noen mann heller, derfor kom sjalusien frem. Hva om han ikke var glad i meg, hva om jeg ikke var pen nok for ham og han fant andre osv osv, det var så mangen tanker som plaget meg, og har vært nær ved selvmord mangen ganger. Tilslutt så tok jeg mot til meg å søkte hjelp hos legen som sendte meg videre til psykolog, der gikk jeg en stund og fikk også medisiner som skulle hjelpe meg med tungsinnet. Jeg følte jeg fikk god hjelp og bedre innsikt i tankegangen min, at jeg forstod litt mer hvorfor jeg tenkte slik jeg gjorde og at jeg faktisk kunne tenke annerledes. Håper du også søker profesjonell hjelp, ta kontakt med legen din, da blir det også billigere enn å gå til privat psykolog feks. Men du må stå på ventelister, og det kan jo ta litt tid. Lykke til, sjalusi er ikke noe gøy i det hele tatt, det trekker den ned som er sjalu og også partneren.

[Gjest werwe]

Men noen er jo mer sensitive og oppfatter lettere hva partneren føler selv om partneren prøver å skjule det så godt han bare kan. Er det dårlig folkeskikk da og?

Ja.