Søstera mi vil bli døvetolk men jeg tror ikke at hun passer. skal jeg si ifra?

[Gjest Maja1000]

Min lillesøster går med store tanker om å bli døvetolk til høsten. Jeg tror absolutt ikke at det vil passe for henne. Søstera mi har alltid vært dårlig i språk, er ganske klønete motorisk og har vanskelig for å konsentrere seg. Dessuten er hun ekstremt opptatt av å være i fokus. Jeg tror derfor at dette yrkesvalget vil bli helt feil for henne. En annen ting er om hun ville blitt godkjent.

Jeg mener generelt at folk må få lov til å bestemme selv. Men bør jeg hinte om at hun bør tenke seg bedre om? NÅ er det jo blitt vanskeligere å hoppe fra studie til studie som vi gjorde før. Nå riskerer hun vel å tape masse penger hvis hun senere finner ut at hun ikke likte det.?

Jeg håper jo selvfølgelig at jeg tar feil her, og at søstera mi vil passe til yrket, men jeg har svært vanskelig for å tro det. De døvetolkene som jeg kjenner er iallefall svært forskjellige fra min søster.

Bør jeg bare holde munn?

[Gjest Ugga Bugga]

Snakk med henne og spør om hun virkelig ønsker dette og hvorfor hun ønsker det. Da finner du ut om hun virkelig er motivert for det, eller om det bare er et innfall.

Men hun bestemmer selv sitt valg av utdanning, så det er vel ikke så mye du kan gjøre.

[Gjest språkmektig selv]

Min mor er døvetolk, og er heller ikke noe språkgeni. Hun var bedre i matte enn norsk og engelsk på skolen. Om man må være motorisk tror jeg heller ikke er alfa og omega. Det med å like å være i fokus blir det også trent veldig på under utdannelsen, så jeg tror heller ikke at dette bør bli noe problem.

Det er stor mangel på døvetolker, og dersom søsteren din virkelig ønsker å bli døvetolk, så tror jeg nesten den viljen og motivasjonen er viktigere enn hvorvidt man er språkmektig eller motorisk. Det med konsentrasjon og hukommelse er også en treningssak. Min mor har elendig hukommelse, men en fantastik korttidshukommelse, som hun har trent opp i jobben som døvetolk. Hun kan huske detajert hva som ble sagt for 3 minutter siden i en samtale, men har glemt det hun fortalte meg for et halvt år siden.

Jeg synes du skal stole på at din søster klarer å ta dette valget selv.

[Gjest maja1000]

Min mor er døvetolk, og er heller ikke noe språkgeni. Hun var bedre i matte enn norsk og engelsk på skolen. Om man må være motorisk tror jeg heller ikke er alfa og omega. Det med å like å være i fokus blir det også trent veldig på under utdannelsen, så jeg tror heller ikke at dette bør bli noe problem.

Det er stor mangel på døvetolker, og dersom søsteren din virkelig ønsker å bli døvetolk, så tror jeg nesten den viljen og motivasjonen er viktigere enn hvorvidt man er språkmektig eller motorisk. Det med konsentrasjon og hukommelse er også en treningssak. Min mor har elendig hukommelse, men en fantastik korttidshukommelse, som hun har trent opp i jobben som døvetolk. Hun kan huske detajert hva som ble sagt for 3 minutter siden i en samtale, men har glemt det hun fortalte meg for et halvt år siden.

Jeg synes du skal stole på at din søster klarer å ta dette valget selv.

jeg håper at jeg tar feil her og at kortidshukommelse kan trenes opp. jeg har selv en elendig konsentrasjonsevne så jeg kan ikke forestille meg at jeg kunne jobbe med noe slikt.

Men føler man seg ikke veldig usynlig som døvetolk? Man er bare en nødvendig tredjepart som bare skal formidle hva andre skal si og ikke mene noe selv? Søstera mi er veldig opptatt av at folk skal høre og se henne. Du som vet noe om dette; blir man fort ensom i denne jobben?

[Gjest Er d noe å skryte av?]

Min mor er døvetolk, og er heller ikke noe språkgeni. Hun var bedre i matte enn norsk og engelsk på skolen. Om man må være motorisk tror jeg heller ikke er alfa og omega. Det med å like å være i fokus blir det også trent veldig på under utdannelsen, så jeg tror heller ikke at dette bør bli noe problem.

Det er stor mangel på døvetolker, og dersom søsteren din virkelig ønsker å bli døvetolk, så tror jeg nesten den viljen og motivasjonen er viktigere enn hvorvidt man er språkmektig eller motorisk. Det med konsentrasjon og hukommelse er også en treningssak. Min mor har elendig hukommelse, men en fantastik korttidshukommelse, som hun har trent opp i jobben som døvetolk. Hun kan huske detajert hva som ble sagt for 3 minutter siden i en samtale, men har glemt det hun fortalte meg for et halvt år siden.

Jeg synes du skal stole på at din søster klarer å ta dette valget selv.

"Hun kan huske detajert hva som ble sagt for 3 minutter siden i en samtale, men har glemt det hun fortalte meg for et halvt år siden"

*Ler*

Det høres vel ut som et vanlig menneske!

De fleste husker vel hva som ble sagt for tre min.siden.

Hva jeg sa til min feks min samboer for et halvt år siden er ikke noe jeg går rundt å husker.

[Gjest svaksterk]

Snakk med henne og spør om hun virkelig ønsker dette og hvorfor hun ønsker det. Da finner du ut om hun virkelig er motivert for det, eller om det bare er et innfall.

Men hun bestemmer selv sitt valg av utdanning, så det er vel ikke så mye du kan gjøre.

Heisann :-)

Det trengs mange ulike personer i tolkejobben, fordi det er uendelig mange ulike typer oppdrag. Om hun vil mestre tegnspråk, og tolkingen kan man vel bare finne ut ved å prøve. Hun vil jo få en aning allerede etter grunnkurset. Og så er det opptaksprøve for å komme inn på selve tolkeutdanningen. Mange tolker liker å være i fokus, og på en måte er du det hele tiden, blikkfang i forelesningssaler osv. Man skal være upartisk/nøytral, men er likevel i fokus. Mange tolker er glade i å vises ;-)

Det som imidlertid er viktig å tenke på er hvilken belastning denne jobben kan være psykisk. Man har liten grad av kontroll i de ulike situasjonene man tolker i, og bør takle uforutsigbarhet, nye situasjoner og nye settinger med fremmede mennesker. Det er til tider en ensom jobb.

Fordelen er at man får oppleve masse spennende, man får innblikk i mange settinger andre bare kan drømme om. Man er sikret jobb dersom man er rimelig dyktig.

Alle kan vel hoppe av en utdanning hvis det ikke er noe for dem? det er kanskje bedre å gå for det man drømmer om heller enn å la vær, sånn i tilfelle?

Jeg tror ikke du kan si noe om søsteren din vil passe til det eller ikke. Det kan ingen vite før hun har prøvd.

Har selv vært tolk og hovedveileder for tolkestudenter. Av og til er det de man minst venter det av som blir de dyktigste! :-D

[Gjest språkmektig selv]

"Hun kan huske detajert hva som ble sagt for 3 minutter siden i en samtale, men har glemt det hun fortalte meg for et halvt år siden"

*Ler*

Det høres vel ut som et vanlig menneske!

De fleste husker vel hva som ble sagt for tre min.siden.

Hva jeg sa til min feks min samboer for et halvt år siden er ikke noe jeg går rundt å husker.

Tviler på om du klarer å huske ordrett det som ble sagt for 3 minutter siden i en samtale som har pågått i ett siden da. Så jeg synes abolutt det går an å skryte av det. Hun husker forøvrig lenger enn 3 minutter også tilbake i en samtale, sikkert 10 minutter og lenger... Og det er en helt annen hukommelse enn vanlig hukommelse, og det er absolutt en trenignssak.

[Gjest Er det noe å skryte av?]

Tviler på om du klarer å huske ordrett det som ble sagt for 3 minutter siden i en samtale som har pågått i ett siden da. Så jeg synes abolutt det går an å skryte av det. Hun husker forøvrig lenger enn 3 minutter også tilbake i en samtale, sikkert 10 minutter og lenger... Og det er en helt annen hukommelse enn vanlig hukommelse, og det er absolutt en trenignssak.

Jeg klarer utrolig nok det. Er vel bare et begavet menneske

[Gjest språkmektig selv]

jeg håper at jeg tar feil her og at kortidshukommelse kan trenes opp. jeg har selv en elendig konsentrasjonsevne så jeg kan ikke forestille meg at jeg kunne jobbe med noe slikt.

Men føler man seg ikke veldig usynlig som døvetolk? Man er bare en nødvendig tredjepart som bare skal formidle hva andre skal si og ikke mene noe selv? Søstera mi er veldig opptatt av at folk skal høre og se henne. Du som vet noe om dette; blir man fort ensom i denne jobben?

Tror ikke døvetolker føler at det er et problem dersom folk ikke legger merke til dem. Gode døvetolker tar vel heller det som et kompliment. Og som jeg sa så er dette noe som blir terpet veldig mye på under utdannelsen, at jeg tror at man blir veldig bevisst på det. Søsteren din kan sikkert finne andre områder enn akkurat når hun er i tolkesituasjonen hvor hun blir sett.

Du spør om det er en ensom jobb. Før var det nok mer ensomt da de fleste døvetolkene var frilansere. Nå er de aller fleste tilknyttet en tolkesentral hvor det jobber mange tolker og hvor man har et godt fagmiljø.

[Gjest Maja1000]

Tror ikke døvetolker føler at det er et problem dersom folk ikke legger merke til dem. Gode døvetolker tar vel heller det som et kompliment. Og som jeg sa så er dette noe som blir terpet veldig mye på under utdannelsen, at jeg tror at man blir veldig bevisst på det. Søsteren din kan sikkert finne andre områder enn akkurat når hun er i tolkesituasjonen hvor hun blir sett.

Du spør om det er en ensom jobb. Før var det nok mer ensomt da de fleste døvetolkene var frilansere. Nå er de aller fleste tilknyttet en tolkesentral hvor det jobber mange tolker og hvor man har et godt fagmiljø.

takk for svarene dine. Nå vet jeg mere om det. Kanskje er det ikke så feil yrkesvalg som jeg trodde, men jeg skulle likevel ønske at hun snakket med en som jobbet som døvetolk for å få litt mere info om hva det vil innebære før hun begynner på studiet.

[Gjest papirtiger]

Jeg klarer utrolig nok det. Er vel bare et begavet menneske

Hehe...jeg har utført en del hukommelses-eksperimenter. De aller fleste tror de har bedre hukommelse enn de har