Er et samboerskap mindre verdt enn et ekteskap?

[skorpionfisken]

Jeg er samboer og stortrives med det.

Jeg har tidligere vært gift og var fornøyd med det så lenge det varte.

Er oppfatningen sånn at et giftemål er mer endelig enn et samboerskap?

Giftemål ender i skilsmisse like ofte som langvarige samboere flytter fra hverandre vel?

Spørsmålet er fordi jeg hele tida får spørsmålet fra andre om vi har tenkt å gifte oss. Det ligger litt i luften at nå er dere jo bare samboere, mens dersom dere gifter dere, da er dere et ordentlig par. Tror ikke spørsmålet bunner i moral heller, for de som spør er etter min mening ikke de mest moralistiske i andre sammenhenger.

Jeg mener mitt samboerskap er like mye verdt, og like harmonisk som ekteskapet mitt var.

Jeg kan faktisk ikke se noen grunn til at vi skal gifte oss, utenom at det kanskje ville vært en fin fest. Vi blir ikke mer glade i hverandre av et bryllup vel?

[flisa]

Dere blir da et par også rent juridisk....og det kan jo være nyttig - nettopp ved evnt. brudd, død/arv etc.

[Goliath]

Det er jo to sider ved dette.

Det ene er det rent følelsesmessige, og er jo noe som det kun er dere to som kan svare på - når det gjelder dere.

Det andre er det rent juridiske, og da er nok et ekteskap mer "verdt" enn et samboerskap, når det gjelder ulike rettigheter.

[skorpionfisken]

Dere blir da et par også rent juridisk....og det kan jo være nyttig - nettopp ved evnt. brudd, død/arv etc.

Et ektekskap ville rote til den biten for oss. Vi vil ha økonomien separat, vi vil ikke arve hverandre av hensyn til våre respektive barn. Det hver tar inn skal hver ta ut, og det som skaffes felles, er ikke felles på papiret. Der står det spesifikt hvem av oss som eier det.

Så for oss er det kanskje en ulempe å gifte seg. Da må vi vel opp med en papirmølle for å ta særeie, og fraskrive seg arv?

Vi har kjærligheten felles, ikke gods og gull, der er vi to separate enheter. Da er vi kanskje ikke å regne som et helt par heller?

Samboerskapet er mindre verdt enn ekteskapet økonomisk og juridisk ja, men er det det i folks øyne også, sosialt og moralsk?

[flisa]

Et ektekskap ville rote til den biten for oss. Vi vil ha økonomien separat, vi vil ikke arve hverandre av hensyn til våre respektive barn. Det hver tar inn skal hver ta ut, og det som skaffes felles, er ikke felles på papiret. Der står det spesifikt hvem av oss som eier det.

Så for oss er det kanskje en ulempe å gifte seg. Da må vi vel opp med en papirmølle for å ta særeie, og fraskrive seg arv?

Vi har kjærligheten felles, ikke gods og gull, der er vi to separate enheter. Da er vi kanskje ikke å regne som et helt par heller?

Samboerskapet er mindre verdt enn ekteskapet økonomisk og juridisk ja, men er det det i folks øyne også, sosialt og moralsk?

Økonomien er like separat om man er gift - det man tok med seg inn i ekteskapet eier man etc.

Næ - tror ikeke folk tenker på om noen er gift eller samboere.

Vi valgte å gifte oss etter 8 års samboerskap fordi vi følte vi hadde lyst til å være gift med hverandre. VI følte det var riktig, -og ungene mine syns det var greit å "legalt" kunne kalle han stefar, og vår Plutt syns det var veldig stas!

Det er en personlig avgjørelse dette, mer enn hva naboen tenker og synes

[Goliath]

Et ektekskap ville rote til den biten for oss. Vi vil ha økonomien separat, vi vil ikke arve hverandre av hensyn til våre respektive barn. Det hver tar inn skal hver ta ut, og det som skaffes felles, er ikke felles på papiret. Der står det spesifikt hvem av oss som eier det.

Så for oss er det kanskje en ulempe å gifte seg. Da må vi vel opp med en papirmølle for å ta særeie, og fraskrive seg arv?

Vi har kjærligheten felles, ikke gods og gull, der er vi to separate enheter. Da er vi kanskje ikke å regne som et helt par heller?

Samboerskapet er mindre verdt enn ekteskapet økonomisk og juridisk ja, men er det det i folks øyne også, sosialt og moralsk?

I "folks øyne" er nok det helt individuelt.

Selv ser jeg ingen forskjell på det.

[Gjest sosialt viktig tydeligvis]

Et ektekskap ville rote til den biten for oss. Vi vil ha økonomien separat, vi vil ikke arve hverandre av hensyn til våre respektive barn. Det hver tar inn skal hver ta ut, og det som skaffes felles, er ikke felles på papiret. Der står det spesifikt hvem av oss som eier det.

Så for oss er det kanskje en ulempe å gifte seg. Da må vi vel opp med en papirmølle for å ta særeie, og fraskrive seg arv?

Vi har kjærligheten felles, ikke gods og gull, der er vi to separate enheter. Da er vi kanskje ikke å regne som et helt par heller?

Samboerskapet er mindre verdt enn ekteskapet økonomisk og juridisk ja, men er det det i folks øyne også, sosialt og moralsk?

Jeg merker at i familien min og hans ser de nok på ekteskap som bedre "sosialt". Moralsk tror jeg ikke. Alle var i hverfall hoppende glade da vi gifta oss, og kunne ikke understreke nok hvor lenge de hadde venta på dette. Det overrasket meg, vi syntes samboerskap også var helt ok, var det i 7 år først og gifta oss mest på impuls. Ble ønsket velkommen inn i familien fra alle, også de yngre/søsken ol, og alle snakket om slikt som at det var så hyggelig å få en svoger osv.!

Men jeg tror nok mange forbinder ekteskap med barneplaner, og familien var klare for at vi skulle produsere og de så brylluppet som et tegn på det. Så feil kan man ta.

Ellers syns alle gifte venner at det var fantastisk og riktig og på tide at vi gifta oss, og alle ugifte var mer : greit nok, gratulerer, hyggelig for dere.

Nesten alle spurte oss direkte om jeg ventet barn. Eldre og yngre, kjente og bekjente.

[msna]

Jeg innbiller meg at terskelen for å innlede et forhold til en gift kvinne/mann er høyere enn en samboende kvinne/mann. Det at man ikke gifter seg gir et signal om at man ikke har troen på at dette skal vare livet ut.

[Gjest Sniff]

Økonomien er like separat om man er gift - det man tok med seg inn i ekteskapet eier man etc.

Næ - tror ikeke folk tenker på om noen er gift eller samboere.

Vi valgte å gifte oss etter 8 års samboerskap fordi vi følte vi hadde lyst til å være gift med hverandre. VI følte det var riktig, -og ungene mine syns det var greit å "legalt" kunne kalle han stefar, og vår Plutt syns det var veldig stas!

Det er en personlig avgjørelse dette, mer enn hva naboen tenker og synes

Du sier: "Økonomien er like separat om man er gift - det man tok med seg inn i ekteskapet eier man etc."

Mener du at man regner det ut slik ved dødsfall og arv? At ikke boet deles i to like store deler før man regner ut arv til f.eks. særkullsbarn?

[skorpionfisken]

Jeg innbiller meg at terskelen for å innlede et forhold til en gift kvinne/mann er høyere enn en samboende kvinne/mann. Det at man ikke gifter seg gir et signal om at man ikke har troen på at dette skal vare livet ut.

Tror ikke alle tenker sånn.

Min exmanns nye samboer tok ikke mye hensyn til at han var gift. Er det den store kjærligheten så driter man i om den utvalgte er gift eller bare samboer.

[Gjest Sniff]

Tror ikke alle tenker sånn.

Min exmanns nye samboer tok ikke mye hensyn til at han var gift. Er det den store kjærligheten så driter man i om den utvalgte er gift eller bare samboer.

Det viktigste i et sånt tilfelle er vel om den som er gift - eller samboende - _oppfører_ seg som om h*n er opptatt...

[Lisabeth]

Et ektekskap ville rote til den biten for oss. Vi vil ha økonomien separat, vi vil ikke arve hverandre av hensyn til våre respektive barn. Det hver tar inn skal hver ta ut, og det som skaffes felles, er ikke felles på papiret. Der står det spesifikt hvem av oss som eier det.

Så for oss er det kanskje en ulempe å gifte seg. Da må vi vel opp med en papirmølle for å ta særeie, og fraskrive seg arv?

Vi har kjærligheten felles, ikke gods og gull, der er vi to separate enheter. Da er vi kanskje ikke å regne som et helt par heller?

Samboerskapet er mindre verdt enn ekteskapet økonomisk og juridisk ja, men er det det i folks øyne også, sosialt og moralsk?

Hvis dere ikke har sjekket forskjellen på samboerskap/ekteskap ved "skilsmisse" eller død, er det lurt å gjøre det. Skrive testamente og fylle ute det som er nødvendig av papirer. Jo mer kompliserte familie/økonomiske forhold, jo mer viktig å ha papirene i orden.

[Gjest malun]

Oppfatningen av dette varierer vel ganske kraftig avhengig av generasjoner og miljøer.

For meg er det ikke vigselsattesten som er avgjørende for grad av forpliktelse, selv om jeg synes det er veldig hyggelig når folk velger å gifte seg, da. ;o)

Men flere av våre vennepar har ikke noe ønske om giftemål, og det er da helt greit - ser ikke på det som mindre forpliktende av den grunn. De bor sammen, har gjeld sammen og barn sammen - og det er da sannelig ikke noe som er mer forpliktende enn det!

"Giftemål ender i skilsmisse like ofte som langvarige samboere flytter fra hverandre vel"

Nei, det stemmer faktisk ikke. Det er flere samboerskap enn ekteskap som går i oppløsning.

[Gjest jeg er gift]

Jeg vet om flere samboerpar hvor den ene vil gifte seg og den andre ikke. Tror jeg ville tvilt på om kjærligheten var stor nok om jeg ville giftet meg og ikke min mann. Heldigvis var ingen av oss i tvil om at vi skulle gifte oss.

[msna]

Tror ikke alle tenker sånn.

Min exmanns nye samboer tok ikke mye hensyn til at han var gift. Er det den store kjærligheten så driter man i om den utvalgte er gift eller bare samboer.

Nei, jeg tror heller ikke at alle tenker sånn.

[skorpionfisken]

Jeg vet om flere samboerpar hvor den ene vil gifte seg og den andre ikke. Tror jeg ville tvilt på om kjærligheten var stor nok om jeg ville giftet meg og ikke min mann. Heldigvis var ingen av oss i tvil om at vi skulle gifte oss.

Det er klart at om den ene vil, og den andre ikke vil så kan det bli skjæring.

Men hvis et par er enige om at de ikke vil gifte seg, oppfatter man det da som at de ikke er like glade i hverandre som et annet par som velger å gifte?

Jeg tror faktisk at folk som ikke selv er samboere tenker sånn.

[skorpionfisken]

Hvis dere ikke har sjekket forskjellen på samboerskap/ekteskap ved "skilsmisse" eller død, er det lurt å gjøre det. Skrive testamente og fylle ute det som er nødvendig av papirer. Jo mer kompliserte familie/økonomiske forhold, jo mer viktig å ha papirene i orden.

Men vi trenger vel ikke skrive testamente når vi er enige om å IKKE arve hverandre.

Mine barn skal arve meg, og hans barn skal arve ham. Begge vet godt hva som tilhører den andre. Større ting er registrert på den som eier det, evt ved kvitteringer med navn på.

Blir det slutt mellom oss tar hver sitt og går. Ingen skal betale noe til den andre ved et brudd.

Men et evt bryllup ville utløse litt papirarbeide. Særavtale og fraskriving av arv, både på vegne av seg selv og sine arvinger, mye mer komplisert det.

Min mor er særkullsbarn, og du kan tro hvilke problemer hun fikk da hennes foreldre falt fra, fordi foreldrene var gift på nytt, og døde før sine ektefeller. Du kjenner ingen fullt ut før du må dele en arv med dem....

[cecily]

Vi var samboere før vi giftet oss, og med hånden på hjertet så kan jeg si at jeg syns vi er mer familie nå enn som samboere. Vi skiftet navn begge to og har det samme etternavnet, det har også litt å si. Da vi var samboere så var det også vel og bra, men var vel mer kjærester enn familie på en måte.

Nå er vi en familie på to.

Dessuten så ønsket vi å gifte oss før vi fikk barn, litt pga tradisjon og ornede forhold samt det juridiske.

[skorpionfisken]

Vi var samboere før vi giftet oss, og med hånden på hjertet så kan jeg si at jeg syns vi er mer familie nå enn som samboere. Vi skiftet navn begge to og har det samme etternavnet, det har også litt å si. Da vi var samboere så var det også vel og bra, men var vel mer kjærester enn familie på en måte.

Nå er vi en familie på to.

Dessuten så ønsket vi å gifte oss før vi fikk barn, litt pga tradisjon og ornede forhold samt det juridiske.

Har et ektepar med to forskjellige etternavn et dårligere ekteskap dersom ektefellene er så stae at ingen av dem vil bytte etternavn? Er det bedre at hele familien heter det samme?

Nå sverger jeg jo ennå til at samboerskapet er det beste i vårt tilfelle, men OM vi skulle ombestemme oss er det allerede nå klart at vi vil fortsette med to etternavn, for han nekter å bytte til mitt etternavn.

Om det bare er navnet det står i, så kan man la være å gifte seg hvis man likevel ikke vil bytte navn?

(litt på spissen, jeg vet det...)

[Gjest malun]

Vi var samboere før vi giftet oss, og med hånden på hjertet så kan jeg si at jeg syns vi er mer familie nå enn som samboere. Vi skiftet navn begge to og har det samme etternavnet, det har også litt å si. Da vi var samboere så var det også vel og bra, men var vel mer kjærester enn familie på en måte.

Nå er vi en familie på to.

Dessuten så ønsket vi å gifte oss før vi fikk barn, litt pga tradisjon og ornede forhold samt det juridiske.

Etter at den nye navneloven kom, kan samboere også ta hverandres/felles etternavn om de vil.

Det er dessuten mange gifte som har forskjellige etternavn - slik er det bl.a her i huset.