Hvor lenge var Eva i Paradis?

[damedame]

Drømmekvinnen er ikke lenger min.

Da vi møttes var jeg veldig avventende (iflg henne: avvisende. Mulig det er riktig...). Var et brent barn og ville ta det rolig. Da jeg endelig slapp henne inn, var jeg sikker på at dette var min Drømmekvinne. Helt sikker. Men, da var hun allerede såret. Så såret at hun ikke turte slippe løs følelsene for meg. Vi vet at vi elsker alt ved hverandre, vi begjærer hverandre. Hun er Drømmekvinnen, på alle måter. Hun kan ikke se det selv, og hun forstår meg ikke.

Jeg ville at hun skulle arbeide med å få større tro på seg selv (vet ikke hvordan jeg skal skrive det for a det ikke skal lyde patetisk, men hun er helt utrolig fantastisk, det varmeste, mest godhjertede, den mest feminine kvinne med den mest fantastiske seksualitet, hun har de vakreste kvinnelige øyne, meget intelligent, meget open-minded. Hun er rett og slett fantastisk. Og hun vet det ikke selv. Tragisk.

Jeg elsker henne. Vil ha henne. Men hun har bestemt seg. Der er intet håp. Hun vil ikke gi meg noe håp. Av hensyn til meg. For at jeg ikke skal krype etter henne.

Hva mer kan jeg si?

[cecily]

*trøste*

Kjærlighetssorg suger! Når en vil så mye uten at det er gjengjeldt like intenst.

Null håp i havet?

[anina1365380802]

*trøste*

Kjærlighetssorg suger! Når en vil så mye uten at det er gjengjeldt like intenst.

Null håp i havet?

Vis henne det du har skrevet her damedame. Nydelige og sterke ord:)

[skorpionfisken]

Huff, det er grusomt å elske, og ikke bli elsket tilbake.

Du trenger kanskje ikke krype, men komme med positive tilbakemeldinger når du treffer på henne.

Ikke se ut som en forlatt hundehvalp når dere møtes, men en flott selvstendig rasekatt, som viser glede over å møte den utvalgte.

Kanskje kan det at du ikke jakter på henne virke positivt? Gjør det ikke det, så har du i allefall vist at du ikke er totalavhengig av å få henne.

[cecily]

Vis henne det du har skrevet her damedame. Nydelige og sterke ord:)

Veldig fine ord!

Men jeg er ikke damedame. Du må svare på hovedinnlegget og ikke meg.

[mil1365380270]

Så trist! Vet ikke om du kan si noe kanskje bare håpe hun kommer tilbake når hun får samlet seg litt.

"For at jeg ikke skal krype etter henne." Hun skjønner jo at du vil ha henne, tydeligvis.

Hvorfor klarer hun ikke å glemme begynnelsen, er det såret stolthet?

*trøsteklem*

[damedame]

Huff, det er grusomt å elske, og ikke bli elsket tilbake.

Du trenger kanskje ikke krype, men komme med positive tilbakemeldinger når du treffer på henne.

Ikke se ut som en forlatt hundehvalp når dere møtes, men en flott selvstendig rasekatt, som viser glede over å møte den utvalgte.

Kanskje kan det at du ikke jakter på henne virke positivt? Gjør det ikke det, så har du i allefall vist at du ikke er totalavhengig av å få henne.

Jeg er elsket tilbake, det er det som gjør det så uforståelig. Hun er vel såret på sitt vis tidligere i livet.

Jo, nå har jeg krøpet i noen dager, og er klar for å vise at jeg er uavhengig, men synes at hun er Frk Fantastisk. Tror allikevel at denne viljesterke damen ikke gir seg selv/oss håp allikevel.

Hjertelig takk for tilbakemelding.

[damedame]

*trøste*

Kjærlighetssorg suger! Når en vil så mye uten at det er gjengjeldt like intenst.

Null håp i havet?

Hun gir null håp. Ahhh, kvinner! Du kan være glad du har med menn å gjøre. De er nok litt enklere

Takk for ord fra deg.

[damedame]

Vis henne det du har skrevet her damedame. Nydelige og sterke ord:)

Kjærlighetsbrev til henne er allerede avlevert. Men, jeg tror nok at hennes viljestyrke er sterkere enn noe annet. Dessverre.

Takk ellers for ord.

[Babette]

Jeg er elsket tilbake, det er det som gjør det så uforståelig. Hun er vel såret på sitt vis tidligere i livet.

Jo, nå har jeg krøpet i noen dager, og er klar for å vise at jeg er uavhengig, men synes at hun er Frk Fantastisk. Tror allikevel at denne viljesterke damen ikke gir seg selv/oss håp allikevel.

Hjertelig takk for tilbakemelding.

Kanskje du setter henne en tanke FOR høyt? Det er ikke alltid så lett å leve med en som elsker og beundrer en altfor nesegrus.

[damedame]

Så trist! Vet ikke om du kan si noe kanskje bare håpe hun kommer tilbake når hun får samlet seg litt.

"For at jeg ikke skal krype etter henne." Hun skjønner jo at du vil ha henne, tydeligvis.

Hvorfor klarer hun ikke å glemme begynnelsen, er det såret stolthet?

*trøsteklem*

Ja, hun er en stolt kvinne - og når hun så ble såret i starten, så har hun aldri taklet det helt. Til tross for at hun helt fra jeg åpnet opp har kunnet merke hvor høyt jeg elsker og begjærer henne. Det som er så uforståelig i min verden er at man kan ta slike "fornuftige" valg. Husker du jeg skrev om hvordan hun reagerer seksuelt? Når hun har så sterke følelser, når hun ikke har opplevd liknende tidligere - hvorfor kan hun da ikke følge følelsene?

Dét er litt ubegripelig i min verden. Min teori er at hun er redd for at jeg skal komme for tett på.

Hjertelig takk for tilbakemelding og klem, mil. Det varmer.

[damedame]

Kanskje du setter henne en tanke FOR høyt? Det er ikke alltid så lett å leve med en som elsker og beundrer en altfor nesegrus.

Har tenkt at hun kanskje føler jeg er kommet litt tett på, men jeg er da også et selvstendig menneske, setter grenser og er glad i meg selv, så altfor intens er jeg ikke.

Dessuten er hun (og jeg) umettelig både på kjærtegn og nærhet.

Tror ikke det kan være det du foreslår, men det kunne meget vel være det. Takk for engasjement.

[Ade|ina]

Babette er som vanlig inne på noe vesentlig.

Min tolkning er at du ser ikke skogen for bare trær.

Jeg tror hun er ute etter fitte, for å kvitte - verken mer eller mindre.

Hun er ikke glad i deg, men du vil ikke innse det, og unnskylder det med alt mulig.

[damedame]

Babette er som vanlig inne på noe vesentlig.

Min tolkning er at du ser ikke skogen for bare trær.

Jeg tror hun er ute etter fitte, for å kvitte - verken mer eller mindre.

Hun er ikke glad i deg, men du vil ikke innse det, og unnskylder det med alt mulig.

[Babette]

Har tenkt at hun kanskje føler jeg er kommet litt tett på, men jeg er da også et selvstendig menneske, setter grenser og er glad i meg selv, så altfor intens er jeg ikke.

Dessuten er hun (og jeg) umettelig både på kjærtegn og nærhet.

Tror ikke det kan være det du foreslår, men det kunne meget vel være det. Takk for engasjement.

Klart jeg kan være på jordet, men det er vel strengt tatt hun som bør være "the judge of that".

Man får på en måte konstant dårlig samvittighet hvis man blir utsatt for altfor mye kjærlighet, som grenser til dyrking.

Poenget er ikke at man kommer for tett på hverandre, men at man settes på pidestall.

Jeg hadde det sånn med samboeren min i begynnelsen, og var sjeleglad da han kom ned på jorda etter noen uker. Det ble rett og slett "too much".

[mil1365380270]

Ja, hun er en stolt kvinne - og når hun så ble såret i starten, så har hun aldri taklet det helt. Til tross for at hun helt fra jeg åpnet opp har kunnet merke hvor høyt jeg elsker og begjærer henne. Det som er så uforståelig i min verden er at man kan ta slike "fornuftige" valg. Husker du jeg skrev om hvordan hun reagerer seksuelt? Når hun har så sterke følelser, når hun ikke har opplevd liknende tidligere - hvorfor kan hun da ikke følge følelsene?

Dét er litt ubegripelig i min verden. Min teori er at hun er redd for at jeg skal komme for tett på.

Hjertelig takk for tilbakemelding og klem, mil. Det varmer.

Enig i at det er uforståelig på bakgrunn av det du har fortalt.

Men har man blitt skikkelig såret, kan følelsen komme tilbake når forelskelsen begynner å avta, og man føler seg litt normal igjen.

Men jeg skjønner ikke hvorfor hun nekter å deale med det, og bare stikker av. Hun stoler ikke på deg, da kanskje? Tror du skal såre henne igjen, om x antall måneder/år?

[mil1365380270]

Hun gir null håp. Ahhh, kvinner! Du kan være glad du har med menn å gjøre. De er nok litt enklere

Takk for ord fra deg.

Ja, klart det! I det ene øyeblikket er de lynende intelligente. I det neste, så gjennomsiktige at du ikke kan tro det er mulig. I det tredje sier de "men det skjønte ikke jeg, jeg er jo mann", og du vet det er løgn. Men hva kan du si? Jo, du har rett, det er utrolig enkelt ;-)

[cecily]

Hun gir null håp. Ahhh, kvinner! Du kan være glad du har med menn å gjøre. De er nok litt enklere

Takk for ord fra deg.

Det tror jeg på.

*trøsteklem*

[damedame]

Ja, klart det! I det ene øyeblikket er de lynende intelligente. I det neste, så gjennomsiktige at du ikke kan tro det er mulig. I det tredje sier de "men det skjønte ikke jeg, jeg er jo mann", og du vet det er løgn. Men hva kan du si? Jo, du har rett, det er utrolig enkelt ;-)

Dere er priviligerte

[mil1365380270]

Dere er priviligerte

He-he! Hvordan går det da, ny utvikling i saken?