mann som ikke samarbeider

[Gjest deltidsarbeidende husmor]

Hei, poster innlegget her da det er mest folk innom her. Jobber litt (helger/kvelder), tar deltidsstudie (bruker ikke så mye tid på det som jeg kanskje burde...), har små barn og en mann som ikke hjelper til i hjemmet. Hvordan få ham til å forstå at jeg er utslitt? Han merker det jo, men gjør ingenting for å avlaste meg litt. Han rydder ikke etter seg selv, og om jeg ber ham om noe så maser jeg. Jeg sliter også med migrene, og blir lett irritert og hissig. Prøver å jobbe mindre slik at hverdagene ikke blir så fulle av stress. Ønsker at han gjør "små" ting som f.eks. rydde kjøkkenet en gang i blant, og støvsuge (det gjør han aldri). Jeg har skrevet lapp til ham over gjøremål, og der står det lite. Kun at han skal støvsuge en gang i uka og bade ungene en gang i uka. Det siste gjør han av og til. Mine dager går i ett, og han har fritid (pc). Hvordan gjør dere det?

[Gjest Mora2]

Herregud, du er altfor snill og tålmodig!

Dette går det ikke an å finne seg i lenger.

Ta ham med til familierådgivning (det er gratis på familievernkontor i Oslo iallefall). Har god erfaring med slikt selv.

I et småbarnshjem er det ofte en rekke såkalte "ikke definerte arbeidsoppgaver" som mor "bare gjør" og som far kanskje ikke engang vet at mor gjør, eller ikke vet at må gjøres.

Det ble altfor mye på meg også og mannen min klaget over mas. Men man maser ikke uten grunn og hvis han hadde gjort ting, ville jeg ikke mast! Så enkelt er det.

Vi satte opp en laaang liste over alle arbeidsoppgaver (alt fra å tømme oppvaskmaskina til å skifte dekk på bilen til å ta fulle søpleposer ut av søplebøtta og sette i nye....)

Ja det høres ekstremt ut, men det måtte til for at det skulle hjelpe.

Den minste lille detalj som kan defineres som en arbeidsoppgave måtte fordeles og skrives ned på papir her i huset for at det skulle bli bedre.

De arbeidsoppgavene han har fått ansvar for, driter jeg heretter i, for det er hans ansvar. Før dette ansvaret ble fordelt, kunne jeg irritere meg voldsomt, men det gjør jeg ikke nå lenger, for det er ikke mitt bord og det har vi sammen bestemt!

Ikke finn deg i dette, da får han jammen begynne å betale deg for all jobben du gjør som han slipper.....

Spøk til side: Det beste er jo å finne en fordeling som fungerer da!

[Gjest Mora2]

Jeg så på innlegget ditt en gang til og så at det sto at han ikke ryddet etter seg selv heller.

Er det mulig? Han er jo som et barn da nesten.

Er han så håpløs som jeg tror han er?

Råder deg til å ta ham med på familierådgivning nok en gang før du brenner deg helt ut!

[Gjest tips]

Dere bør be om hjelp (familierådgivning). Sammen må dere definere hvor mye mer enn ham du skal gjøre, fordi du jobber redusert. (Dette er selvsagt avhengig av at du nyter godt av hans lønn, hvis du har mindre å rutte med fordi du jobber deltid, og har ekstra oppgaver i huset allikevel, er det jo en dobbelt-tap situasjon for deg.

Enig med de som skriver at alle oppgaver og gjøremål må klargjøres, du kan ikke vente på at han pluttselig skal se disse selv når du gjør det.

Du må slutte å tenke / si at han skal hjelpe deg, hans del av oppgavene (ca halvparten, avhengig av hvor mye du jobber / studerer) er hans, og han hjelper ingen andre enn seg selv ved å gjøre disse.

Når dere får snakket med noen "eksterne" er det lettere å få alt satt opp på en fornuftig måte, og få konkretisert nivået husarbeid skal ligge på / hvor lenge barna skal være i barnehage / sfo, hvor ofte dere ksla ha felles måltider osv osv.

Det er ikke din standard som kan gjelde, dere må lage en felles standard dere begge kan leve med.

Så må dere sette opp oppfølgingssamtaler, og så må du være 100% konsekvent med å ikke gjøre de tingene han skal gjøre.

Vik han ikke bli med til rådgivning, gå de første gangene alene.

[Gjest deltidsarbeidende husmor]

Herregud, du er altfor snill og tålmodig!

Dette går det ikke an å finne seg i lenger.

Ta ham med til familierådgivning (det er gratis på familievernkontor i Oslo iallefall). Har god erfaring med slikt selv.

I et småbarnshjem er det ofte en rekke såkalte "ikke definerte arbeidsoppgaver" som mor "bare gjør" og som far kanskje ikke engang vet at mor gjør, eller ikke vet at må gjøres.

Det ble altfor mye på meg også og mannen min klaget over mas. Men man maser ikke uten grunn og hvis han hadde gjort ting, ville jeg ikke mast! Så enkelt er det.

Vi satte opp en laaang liste over alle arbeidsoppgaver (alt fra å tømme oppvaskmaskina til å skifte dekk på bilen til å ta fulle søpleposer ut av søplebøtta og sette i nye....)

Ja det høres ekstremt ut, men det måtte til for at det skulle hjelpe.

Den minste lille detalj som kan defineres som en arbeidsoppgave måtte fordeles og skrives ned på papir her i huset for at det skulle bli bedre.

De arbeidsoppgavene han har fått ansvar for, driter jeg heretter i, for det er hans ansvar. Før dette ansvaret ble fordelt, kunne jeg irritere meg voldsomt, men det gjør jeg ikke nå lenger, for det er ikke mitt bord og det har vi sammen bestemt!

Ikke finn deg i dette, da får han jammen begynne å betale deg for all jobben du gjør som han slipper.....

Spøk til side: Det beste er jo å finne en fordeling som fungerer da!

Takk for svar:) Han rydder etter seg om jeg maser. Rart at du nevnte det med søppelbøtten: den blir overfylt uten at han tømmer den, og han setter aldri i ny pose. Prøver å se om "listen" han har fått nå hjelper, men der står det ikke mye. Det blir som regel til at jeg gjør ting: han sier at han skal gjøre noe, og så blir det aldri gjort. Han vet at jeg gjør mye "usynlig" arbeid, og om jeg ikke rydder litt så blir det snart kaos. Nå f.eks. har jeg jobbhelg, og da prøver jeg å ikke gjøre så mye hjemme. Men jeg får det "igjen" etter helgen... Han MÅ snart begynne å hjelpe til! (Han har f.eks. aldri vasket badet/soverom.) Ha en fin helg:)

[Gjest deltidsarbeidende husmor]

Dere bør be om hjelp (familierådgivning). Sammen må dere definere hvor mye mer enn ham du skal gjøre, fordi du jobber redusert. (Dette er selvsagt avhengig av at du nyter godt av hans lønn, hvis du har mindre å rutte med fordi du jobber deltid, og har ekstra oppgaver i huset allikevel, er det jo en dobbelt-tap situasjon for deg.

Enig med de som skriver at alle oppgaver og gjøremål må klargjøres, du kan ikke vente på at han pluttselig skal se disse selv når du gjør det.

Du må slutte å tenke / si at han skal hjelpe deg, hans del av oppgavene (ca halvparten, avhengig av hvor mye du jobber / studerer) er hans, og han hjelper ingen andre enn seg selv ved å gjøre disse.

Når dere får snakket med noen "eksterne" er det lettere å få alt satt opp på en fornuftig måte, og få konkretisert nivået husarbeid skal ligge på / hvor lenge barna skal være i barnehage / sfo, hvor ofte dere ksla ha felles måltider osv osv.

Det er ikke din standard som kan gjelde, dere må lage en felles standard dere begge kan leve med.

Så må dere sette opp oppfølgingssamtaler, og så må du være 100% konsekvent med å ikke gjøre de tingene han skal gjøre.

Vik han ikke bli med til rådgivning, gå de første gangene alene.

Tusen takk for svar:) Vet ikke om det blir familierådgivning, men jeg skal kanskje prøve med en god liste. Vi har ikke vært gift i så mange år, og nå krangler vi om bl.a. dette.

[Gjest Mora2]

Takk for svar:) Han rydder etter seg om jeg maser. Rart at du nevnte det med søppelbøtten: den blir overfylt uten at han tømmer den, og han setter aldri i ny pose. Prøver å se om "listen" han har fått nå hjelper, men der står det ikke mye. Det blir som regel til at jeg gjør ting: han sier at han skal gjøre noe, og så blir det aldri gjort. Han vet at jeg gjør mye "usynlig" arbeid, og om jeg ikke rydder litt så blir det snart kaos. Nå f.eks. har jeg jobbhelg, og da prøver jeg å ikke gjøre så mye hjemme. Men jeg får det "igjen" etter helgen... Han MÅ snart begynne å hjelpe til! (Han har f.eks. aldri vasket badet/soverom.) Ha en fin helg:)

Jeg tror alt blir lettere hvis dere får ekstern hjelp (fam.rådgivning).

Mannfolka tror at alt liksom bare ordner seg selv, vet du (sånn som fulle søplekasser osv.) En usynlig hånd som ordner alt... Mannen min mente jeg hang meg opp i detaljer og mente det var latterlig å irritere seg over slike små ting. Saken, for min del, var den at etterhvert så ble det 1000 slike "småting" og da ble jeg faktisk veldig sliten av det og det ble en stor sak, ikke bagateller.

Jeg vegrer meg fortsatt av og til for å gå ut med en venninne i ny og ne (dette er noe vi fortsatt sliter litt med), for når jeg kommer hjem, er det kaos etter at ungene er lagt, og han sitter og ser på tv og slapper av. Han har ikke ryddet kjøkkenet etter kveldsmaten, har ikke ryddet på badet etter bading/dusjing av barn, alle klærne til begge barna ligger i en haug oppå vaskemaskina. Han synes ikke det er så viktig å rydde hver dag.

Han mener f.eks. at han noen ganger ikke har tid til å legge en ting tilbake på riktig plass og legger den derfor på en helt annen plass. Det er nettopp slik det blir rot av, prøver jeg å få inn i hodet hans. Det tar ikke lenger tid å legge tingen tilbake på rett plass første gang enn å først legge den på feil plass og så måtte flytte den til riktig plass senere en gang (men dét gjør han ikke, derfor blir det rot!)

Tror mannen din også trenger en skikkelig vekker, du må sette hardt mot hardt her, ikke noe mer dill.

Ønsker deg all mulig lykke til!

[Spirello]

Det hørtes slitsomt ut! Du må få han til å forstå at dette orker du ikke i lengden og vil slite i stykker forholdet deres..

Hos oss deler vi.. Mannen min er faktisk flinkere til meg akkurat nå... han er faktisk hjemme og vasker hele leiligheten nå. jeg skal vaske badet i morgen, for da har jeg fri.. så lager jeg middag stort sett hver dag (nå jobber vi forskjellige tider da, så blir ikke middag sammen hver dag).

jeg er nå gravid og orker ikke å støvsuge (vi har vonde tepper og støvsuge og jeg får smerter av det) og vaske, så han gjør det, mens jeg gjør ting jeg kan gjøre.. tar oppvaskmaskinen, holde rkjøkkenet rent og ryddig, vasker tøy, lager mat.

Så vi deler likt. Vi jobber begge to og har derfor like stort ansvar hjemme. Når vi får barn slipper han ikke unna da heller.. Gi pupp blir litt vansklig for han da. : )

Lykke til med praten..

[Gjest Mom33]

Som de andre sier - fordel oppgavene i huset mellom dere, slik at dere har forskjellige ansvarsområder.

Og enda viktigere: IKKE gjør det som er hans oppgaver, selv om du synes det er uutholdelig å se på at det ikke blir gjort! Om avtalen er at dere skal rydde etter dere sjøl, ja så la hans ting stå - om det så står der ei uke!

Det vil sikkert bli litt av en kur, men han virker litt sånn som et barn - må ha klare grenser og handlinger må ha konsekvenser.

Lykke til!

[Gjest Mora2]

Ble skikkelig gira her jeg altså.

Lurte bare på en ting, har mora til mannen din skjemt ham bort fra han var liten, tror du? Liksom gjort alt for ham, og han aldri har måttet hjelpe til, re senga si, smøre matpakke selv el.l.? Eller lært ham opp til at man er to om husarbeidet i et hjem?

Kunne være interessant å vite, for jeg vet om en del håpløse mannfolk hvis mødre har "hjulpet" dem med alt og de har selv aldri fått lov å prøve seg, for de har ikke gjort det "riktig", slik mødrene vil at det skal gjøres.

Da blir det jo gjerne til at man lar være, hvis man hele tiden får høre at man gjør ting feil, fordi man ikke gjør det på samme måte som den andre.

Vet ikke om dette gjelder hos dere, og for øvrig er dette heller ingen unnskyldning han kan bruke i lengden!

[Ade|ina]

Mulig han er sliten også, har du tenkt på det?

[Gjest deltidsarbeidende husmor]

Ble skikkelig gira her jeg altså.

Lurte bare på en ting, har mora til mannen din skjemt ham bort fra han var liten, tror du? Liksom gjort alt for ham, og han aldri har måttet hjelpe til, re senga si, smøre matpakke selv el.l.? Eller lært ham opp til at man er to om husarbeidet i et hjem?

Kunne være interessant å vite, for jeg vet om en del håpløse mannfolk hvis mødre har "hjulpet" dem med alt og de har selv aldri fått lov å prøve seg, for de har ikke gjort det "riktig", slik mødrene vil at det skal gjøres.

Da blir det jo gjerne til at man lar være, hvis man hele tiden får høre at man gjør ting feil, fordi man ikke gjør det på samme måte som den andre.

Vet ikke om dette gjelder hos dere, og for øvrig er dette heller ingen unnskyldning han kan bruke i lengden!

Han gjorde faktisk mye hjemme, for moren orket ikke gjøre stort..

[Gjest deltidsarbeidende husmor]

Som de andre sier - fordel oppgavene i huset mellom dere, slik at dere har forskjellige ansvarsområder.

Og enda viktigere: IKKE gjør det som er hans oppgaver, selv om du synes det er uutholdelig å se på at det ikke blir gjort! Om avtalen er at dere skal rydde etter dere sjøl, ja så la hans ting stå - om det så står der ei uke!

Det vil sikkert bli litt av en kur, men han virker litt sånn som et barn - må ha klare grenser og handlinger må ha konsekvenser.

Lykke til!

Takk for svar:)

[Gjest deltidsarbeidende husmor]

Det hørtes slitsomt ut! Du må få han til å forstå at dette orker du ikke i lengden og vil slite i stykker forholdet deres..

Hos oss deler vi.. Mannen min er faktisk flinkere til meg akkurat nå... han er faktisk hjemme og vasker hele leiligheten nå. jeg skal vaske badet i morgen, for da har jeg fri.. så lager jeg middag stort sett hver dag (nå jobber vi forskjellige tider da, så blir ikke middag sammen hver dag).

jeg er nå gravid og orker ikke å støvsuge (vi har vonde tepper og støvsuge og jeg får smerter av det) og vaske, så han gjør det, mens jeg gjør ting jeg kan gjøre.. tar oppvaskmaskinen, holde rkjøkkenet rent og ryddig, vasker tøy, lager mat.

Så vi deler likt. Vi jobber begge to og har derfor like stort ansvar hjemme. Når vi får barn slipper han ikke unna da heller.. Gi pupp blir litt vansklig for han da. : )

Lykke til med praten..

Takk for svar:) Det var å få ham til å høre etter, da...

[Gjest deltidsarbeidende husmor]

Mulig han er sliten også, har du tenkt på det?

Han er sliten etter jobb, jeg vet det. Men det betyr ikke at han ikke kan rydde etter seg. Når skal jeg ha fri? Det går i ett. Han har fri når han kommer hjem fra jobb. Før jeg går på jobb (jobber kveld) passer jeg barn, rydder, leser (kurs), lager mat.. Om kvelden før jeg legger meg henger jeg opp klær og gjør litt klart til neste dag. Nå jobber jeg ikke så mange vakter i måneden; har kuttet ned bl.a. pga kurset og det at det ble for travelt.

[Gjest deltidsarbeidende husmor]

Jeg tror alt blir lettere hvis dere får ekstern hjelp (fam.rådgivning).

Mannfolka tror at alt liksom bare ordner seg selv, vet du (sånn som fulle søplekasser osv.) En usynlig hånd som ordner alt... Mannen min mente jeg hang meg opp i detaljer og mente det var latterlig å irritere seg over slike små ting. Saken, for min del, var den at etterhvert så ble det 1000 slike "småting" og da ble jeg faktisk veldig sliten av det og det ble en stor sak, ikke bagateller.

Jeg vegrer meg fortsatt av og til for å gå ut med en venninne i ny og ne (dette er noe vi fortsatt sliter litt med), for når jeg kommer hjem, er det kaos etter at ungene er lagt, og han sitter og ser på tv og slapper av. Han har ikke ryddet kjøkkenet etter kveldsmaten, har ikke ryddet på badet etter bading/dusjing av barn, alle klærne til begge barna ligger i en haug oppå vaskemaskina. Han synes ikke det er så viktig å rydde hver dag.

Han mener f.eks. at han noen ganger ikke har tid til å legge en ting tilbake på riktig plass og legger den derfor på en helt annen plass. Det er nettopp slik det blir rot av, prøver jeg å få inn i hodet hans. Det tar ikke lenger tid å legge tingen tilbake på rett plass første gang enn å først legge den på feil plass og så måtte flytte den til riktig plass senere en gang (men dét gjør han ikke, derfor blir det rot!)

Tror mannen din også trenger en skikkelig vekker, du må sette hardt mot hardt her, ikke noe mer dill.

Ønsker deg all mulig lykke til!

Takk:)

[verish]

Himmel. det høres ut som min mann og meg dette her... Akkurat sånn er det her også. Vi har stort hus, 3 barn, jeg er heltidsstudent og jobber i helger og alle ferier i tillegg. og han gjør ikke en dritt hjemme!! Vi har vært gift i snart 4 år, sammen i 10. Jeg tror ikke han blir bedre med årene heller.... dessverre...... Kjempeslitsomt!!!!!!

[Gjest dudass]

Mulig han er sliten også, har du tenkt på det?

Og derfor skal han slippe å gjøre noen små enkle oppgaver i huset??

[Gjest deltidsarbeidende husmor]

Himmel. det høres ut som min mann og meg dette her... Akkurat sånn er det her også. Vi har stort hus, 3 barn, jeg er heltidsstudent og jobber i helger og alle ferier i tillegg. og han gjør ikke en dritt hjemme!! Vi har vært gift i snart 4 år, sammen i 10. Jeg tror ikke han blir bedre med årene heller.... dessverre...... Kjempeslitsomt!!!!!!

Ja, det er slitsomt! Særlig når jeg har jobbhelg synes jeg han kunne gjøre noe, som f.eks. holde kjøkkenet ryddig. Håper din mann også gjør noe etter hvert..

[Gjest d62]

Hei!

Jeg har også prøvd mange ting, også lister, uten det store resultatet. Det som hjalp oss aller mest var familievernkontoret. De var utrolig flinke til å få min mann til å "skjerpe seg". Merket stor forskjell etter de gangene vi hadde vært der. Tror han ble bevistgjort på mange av de tingene som før var en selvfølge.

Vil på det varmeste anbefale dere å prøve familievervkontoret. Dette er også gratis.

Lykke til!