Tekst og bilde stemmer ikke overens!

[lurulf]

Neida, det hadde du nok ikke! Hadde du vært pårørende, hadde du hatt langt andre ting å bry deg om!

Har du fått med deg at Mette-Marit også er en pårørende? Tre av hennes slektninger er også savnet etter flodbølgen.

[lurulf]

Etter hva jeg forsto har Mette-Marit en slektning som er savnet.

Hun har nok fått føle det på kroppen.

Du har rett, tre av hennes slektninger er savnet. Tremenningen hennes med familie.

[Gjest sorg og glede hånd i hånd]

De som ikke har opplevd sorgen ved å miste en av sine aller nærmeste tror ofte at det å sørge er det samme som å ikke smile, ikke le, bare være sørgmodig og tenke på den døde hele tiden.

Det trodde jeg også til jeg var 18 år og min mor plutselig døde. Noen uker før hadde jeg sagt til henne (som var helt frisk da, og knapt 45 år) at hvis hun døde ville jeg dø med henne, jeg kunne ikke tenke meg et liv uten henne.

Så våkner jeg en dag til den forferdelige sanneheten om at min elskede mamma er død, kommer aldri mer tilbake, vi får aldri svar på de spørsmål vi så gjerne skulle stilt henne.

Vi var flere søsken, og sorgen var enorm, det kan ikke beskrives hvordan det er å miste en person som står en så nær.

Men - til vår store forbauselse var tiden med foreberedelser til begravelse også fylt med mye latter, vi snakket mye om mamma, vi mintes henne, og vi lo. Vi smilte og lo også ute blandt folk, vi gikk ikke rundt med en sørgmodig mine hele tiden. (Til vår store forbauselse)

Ingen skal komme og si at ikke sorgen vår var ekte, sorgen over å miste henne satt i meg i mange, mange år. Likevel kunne jeg le og glede meg over livet.

[Kizza1365380506]

At MM smiler til kameraene når hun forlater en konsert, ser jeg ikke på som noe negativt. Kanskje noen sa noe til henne som fikk henne til å smile akkuart der og da?

Det er journalistene/desken som velger ut bilde som er ansvarlig for at bilde og bildetekst står i samsvar med hverandre. Og de er også ansvarlige for å formidle situasjonen mest mulig lik det den var når de dekket saken.

Jeg har ofte reagert på bildebruken både i aviser og blader når det gjelder MM. Synes det har blitt en del bedre i det siste, men særlig før (og spesielt Se og Hør) så virket det nesten som om det gikk sport i å finne de styggeste bildene av henne, og lage bildetekster som sa noe helt annet enn det bildet formidlet.

Dette er faktisk en veldig "lur" måte å bruke makt i mediene på. Samme som ironi, vanskelig å slå tilbake på.

Nå var hun på vei ut av domkirken etter en minnegudstjeneste da!

[Gjest oioioi]

Hvor lenge må vi se dette hespetreet på forsiden av alle blader og aviser. Hvem i heite hule har interesse av hva hun måtte mene eller ikke mene.

Er så lei av det trynet at jeg spyr omtrent, og jeg håper hver uke at det kan være noe annet på forsiden som kan fenge.

Du må da være veldig følelesemessig opptatt av MM? Er det misunnelse eller hva.

De fleste av oss bryr oss ikke så særlig mye om henne og blir dermed hverken irritert eller opprørt.

På tide å bli opptatt av de virklige tingene i livet?

[Gjest baremei]

De som ikke har opplevd sorgen ved å miste en av sine aller nærmeste tror ofte at det å sørge er det samme som å ikke smile, ikke le, bare være sørgmodig og tenke på den døde hele tiden.

Det trodde jeg også til jeg var 18 år og min mor plutselig døde. Noen uker før hadde jeg sagt til henne (som var helt frisk da, og knapt 45 år) at hvis hun døde ville jeg dø med henne, jeg kunne ikke tenke meg et liv uten henne.

Så våkner jeg en dag til den forferdelige sanneheten om at min elskede mamma er død, kommer aldri mer tilbake, vi får aldri svar på de spørsmål vi så gjerne skulle stilt henne.

Vi var flere søsken, og sorgen var enorm, det kan ikke beskrives hvordan det er å miste en person som står en så nær.

Men - til vår store forbauselse var tiden med foreberedelser til begravelse også fylt med mye latter, vi snakket mye om mamma, vi mintes henne, og vi lo. Vi smilte og lo også ute blandt folk, vi gikk ikke rundt med en sørgmodig mine hele tiden. (Til vår store forbauselse)

Ingen skal komme og si at ikke sorgen vår var ekte, sorgen over å miste henne satt i meg i mange, mange år. Likevel kunne jeg le og glede meg over livet.

Hei!

Så trist å høre at du mistet moren din!

Jeg vet faktisk hvordan det er å sørge, har også mistet flere som sto meg veldig nær.

Jeg lo og smilte også innimellom, selv om jeg var mye trist.(Men ikke under begravelsen eller minnestunden etterpå) Det er ikke det som er poenget.

Det jeg reagerte på er at MM, som var på oppdrag for kongehuset for å vise sin sorg, smilte/lo UNDER dette arrangementet. Under/rett etter en slik minnehøytidelighet synes jeg ikke det passer seg å spøke og le. Og jeg synes ikke det passer seg av avisa å trykke dette bildet. De hadde sikkert bilder der hun så alvorligere ut.

[Gjest baremei]

Du har rett, tre av hennes slektninger er savnet. Tremenningen hennes med familie.

Ok, det var jeg ikke klar over.

[Ade|ina]

Du må da være veldig følelesemessig opptatt av MM? Er det misunnelse eller hva.

De fleste av oss bryr oss ikke så særlig mye om henne og blir dermed hverken irritert eller opprørt.

På tide å bli opptatt av de virklige tingene i livet?

Det må da være lov å være drittlei av trynet hennes på alle forsider av både blader og aviser.

Jeg kan ikke begripe at det ikke finnes noe mer spennende å skrive om, eller noe mer innbydende å plassere på forsiden.